California

California

Av /Store norske leksikon ※.

California.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Irish Hills, en del av California Cost Ranges, som er en av fjellkjedene i Coast Ranges.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Artikkelstart

California, forkortet CA og Cal., ofte kalt Golden State, delstat i USA. Ligger ved Stillehavet og grenser mot Oregon i nord, Nevada og Arizona i øst og mot Mexico i sør.

Faktaboks

Uttale
kælifˈå:njə

California har et totalt areal på cirka 424 000 km², og er den tredje største delstaten i USA etter Alaska og Texas. Med 39 538 223 innbyggere er California den mest folkerike delstaten i USA (US Census, 2020). California ble opptatt som stat nummer 31 i USA 9. september 1850. Hovedstaden er Sacramento, og den største byen er Los Angeles – som er USAs nest største by etter New York.

Natur

Bekken Hot Creek flyter gjennom det vulkanske aktive området Long Valley Caldera i det øst-sentrale California – et av verdens største kalderaer.
.

California kan deles inn i fire naturgeografiske hovedregioner: kystfjellene, den kaliforniske dal, Sierra Nevada og ørkenbassenget i sørøst. Langs kysten går en rekke parallelle fjellkjeder (Coast Ranges) avbrutt midtveis av San Francisco Bay, med høyder på 500–2000 meter over havet. Bortsett fra San Francisco Bay er kystlinjen jevn, og fjellene faller bratt ned til havet nesten overalt. Bare få steder finnes en kystslette med særlig bredde. Tallrike forkastningslinjer bidrar til å gi landskapet et oppstykket preg, og området er sterkt utsatt for jordskjelv.

Innenfor kystfjellene ligger den store kaliforniske dal (Central Valley), en slette oppfylt av elveavsetninger. Her løper elvene San Joaquin fra sør og Sacramento fra nord. Sammen danner de et stort delta ved utløpet i San Francisco Bay. Dalen er 720 kilometer lang, og utgjør det fremste jordbruksområdet i delstaten.

Øst for Central Valley ligger den høye fjellkjeden Sierra Nevada, en stor blokk av jordskorpen som ved forkastninger er hevet og stilt på skrå, med topper i 3000–4000 meters høyde, de fleste i fjellområdets østre del. Høyest når Mount Whitney, 4418 meter over havet, det høyeste punkt i USA (bortsett fra Alaska). Sørøst for Sierra Nevada finnes platåer, og i sør den store Mojaveørkenen.

Store områder ligger under havets nivå, lavest er Death Valley. Her ligger det eroderte Badwater-bassenget, som med sine 86 meter under havet (282 feet) er det lavest liggende punktet i Nord-Amerika. Den 775 km² store Salton Sea (71 meter under havet), ble dannet i 1905–1907 på grunn av oversvømmelse i Coloradoelven.

Befolkning

Highway 1 langs Californias stillehavskyst regnes som en spesielt vakker veg.

Befolkningsveksten har vært cirka 64 prosent siden 1980 (mot cirka 38 prosent i hele USA). Hovedveksten er befolkning med latino- og hispanic-bakgrunn. Mellom 1860 og 1960 fordoblet California sitt folketall i gjennomsnitt hvert 20. år, og passerte i 1960-årene New York som USAs mest folkerike delstat. Veksten har senere avtatt noe, men folketallet økte i perioden 1970–1980 med 18,6 prosent, og i 1980–1990 med nesten 26 prosent, mot 9,8 prosent som var landsgjennomsnittet.

Utviklingen i Californias befolkningstall

Folketelling år Befolkning Endring i prosent
1850 93 000 ---
1860 380 000 309
1870 560 000 47
1880 865 000 54
1890 1 213 000 40
1900 1 485 000 22
1910 2 378 000 60
1920 3 427 000 44
1930 5 677 000 66
1940 6 907 000 22
1950 10 586 000 53
1960 15 717 000 48
1970 19 953 000 27
1980 23 668 000 19
1990 29 760 000 26
2000 33 872 000 14
2010 37 254 000 10
2020 39 538 223 6

Kilde: U.S. Census. Tallene er avrundet.

Befolkningssammensetning

Den etniske sammensetningen er svært variert. I 2020 var cirka 36,5 prosent av innbyggerne hvite, 6,5 prosent afroamerikanere, 15,5 prosent asiatisk herkomst og 1,6 prosent nordamerikanske urfolk. 39,4 prosent var av spansktalende (hispanics eller latinos) herkomst, derav 31 prosent av meksikansk opprinnelse. 0,5 prosent har røtter fra Haiwaii og Stillehavet. I tillegg kommer et stort antall ulovlige innvandrere, vesentlig fra Mexico, anslått til 2,6 millioner i 2010. Fire prosent av innbyggerne i California har avstamning fra to eller flere av de nevnte grupperingene. Av USAs delstater har California det største antall spansktalende, urfolk, kinesere, filippinere, japanere, koreanere og vietnamesere, og det femte største antall afroamerikanere.

Urbanisering

75 prosent av befolkningen er konsentrert til de tre største byregionene. 96 prosent bor i byer og bymessige strøk, en høyere andel enn i noen annen delstat. Største byer er Los Angeles (3 898 747 innbyggere, US Census 2020), San Diego (1 386 932 innbyggere), San Jose (1 013 240 innbyggere), San Francisco (873 965 innbyggere) og Fresno (542 107 innbyggere). Hovedstaden Sacramento har 524 943 innbyggere.

Næringsliv

Walt Disney konserthus er tegnet av Frank Gehry og huser symfoniorkesteret Los Angelesfilharmonien.
/Library of Congress .
Lisens: CC BY 2.0

En av Californias mange vinmarker. California er den delstaten i USA hvor det dyrkes mest frukt, og hvor størstedelen av landets vin og brennevin blir produsert. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

I økonomisk forstand er California en stormakt, og representerer 14,49 prosent av USAs BNP. Dersom staten California var en selvstendig nasjon ville den, med noe årlige variasjoner, vært verdens femte største økonomi (2018). Staten er USAs ledende jordbruksprodusent, takket være en lang vekstsesong og utstrakt bruk av kunstvanning. 85 prosent av det totale jordbruksareal på 38,5 millioner dekar er under irrigasjon. De viktigste produktene er slaktekveg, meieriprodukter, bomull og vindruer. Delstaten produserer videre cirka 1/3 av landets frukt og grønnsaker, og har 90 prosent av vin- og brennevinsfremstillingen (se også californisk vin).

Det dyrkes appelsiner, sitroner, grapefrukt, foruten ferskener, aprikoser, plommer, pærer, epler, fikener og dadler; videre artiskokk, asparges, brokkoli, jordbær, salat, sukkerbeter, tomater og valnøtter. En stor del av innhøstningsarbeidet utføres av meksikanske sesongarbeidere. Produksjonen av tømmer overgås bare av Oregon, og California har større fiskefangst enn noen annen delstat, bortsett fra Alaska. San Diego og San Pedro (Los Angeles) leverer mesteparten av landets hermetiske størje, Monterey mesteparten av sardinene.

Gull ble funnet 1848, men produksjonen er i dag ubetydelig. Det utvinnes noe kobber, sink, bly, kvikksølv og sølv. California er en av de tre ledende petroleumsproduserende delstater i USA, med en årsproduksjon på 230 millioner fat råolje (2009). De største feltene er Midway-Sunset, South Belridge, Kern River og Cymric, alle beliggende rundt Bakersfield, cirka 180 kilometer nord for Los Angeles i San Joaquin Valley.

De viktigste industrigrenene ellers i California er transportmiddel- og næringsmiddelindustrien. Store deler av den amerikanske produksjon av fly, raketter og romskip foregår i Los Angeles-området, flyindustri også ved San Francisco og San Diego. Elektronikkindustrien har i senere tid ekspandert kraftig, spesielt i den såkalte Silicon Valley mellom San Francisco og San Jose. I Los Angeles og i Richmond utenfor San Francisco er det bygd opp en omfattende petrokjemisk industri. Los Angeles (Hollywood) er sentrum for film- og fjernsynsindustrien. Turisttrafikken er også en viktig næringsgren. California har en rekke universiteter og andre høyere læresteder, mest kjent er University of California med anlegg flere steder, blant annet i Berkeley ved San Francisco og i Los Angeles, og Stanford University i Palo Alto ved San Francisco.

California sender to senatorer og 53 representanter til kongressen.

Historie

Området som i dag kjennes som staten California ble i den første europeiskinfluerte tiden kalt Alta California, hvor alta betyr øvre. Navnet California stammer angivelig fra «Califia», en mytologisk øy omtalt i en bok utgitt i 1510.

De første menneskene som kom til California, var utvandret trolig fra dagens Asia via Beringstredet og Alaska på søken etter et varmere klima og enklere tilgang på mat.

Da europeerne ankom området bodde det anslagsvis opp mot 300 000 mennesker fra ulike amerikanske urfolk, tilsvarende 13 prosent av datidens urfolk. På grunn av store naturlige avgrensninger i landområder var disse på det meste opptelt i 135 ulike dialekter og språk. De største urfolkene var karok, maidu, cahuilleno, mojave, yokuts, pomo, paiute og modoc, se nordamerikanske urfolk fra California.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg