California

California kan deles inn i fire naturgeografiske hovedregioner: kystfjellene, den kaliforniske dal, Sierra Nevada og ørkenbassenget i sørøst. Langs kysten går en rekke parallelle fjellkjeder (Coast Ranges) avbrutt midtveis av San Francisco Bay, med høyder på 500–2000 meter over havet. Bortsett fra San Francisco Bay er kystlinjen jevn, og fjellene faller bratt ned til havet nesten overalt. Bare få steder finnes en kystslette med særlig bredde. Tallrike forkastningslinjer bidrar til å gi landskapet et oppstykket preg, og området er sterkt utsatt for jordskjelv. Innenfor kystfjellene ligger den store kaliforniske dal (Central Valley), en slette oppfylt av elveavsetninger. Her løper elvene San Joaquin fra sør og Sacramento fra nord. Sammen danner de et stort delta ved utløpet i San Francisco Bay. Dalen er 720 kilometer lang, og utgjør det fremste jordbruksområdet i delstaten. Øst for Central Valley ligger den høye fjellkjeden Sierra Nevada, en stor blokk av jordskorpen som ved forkastninger er hevet og stilt på skrå, med topper i 3000–4000 meters høyde, de fleste i fjellområdets østre del. Høyest når Mount Whitney, 4418 meter over havet, det høyeste punkt i USA (bortsett fra Alaska). Sørøst for Sierra Nevada finnes platåer, og i sør den store Mojaveørkenen. Store områder ligger under havets nivå, lavest er Death Valley (86 meter under havet). Den 775 km² store Salton Sea (71 meter under havet), ble dannet i 1905–1907 på grunn av oversvømmelse i Coloradoelven.

Befolkningen består av cirka 40 prosent hvite, 38 prosent hispanics eller latinos, cirka 6 prosent afroamerikanere og rundt 14 prosent er av asiatisk herkomst.

Befolkningsveksten har vært cirka 64 prosent siden 1980 (mot cirka 38 prosent i hele USA). Hovedveksten er befolkning med latino- og hispanic-bakgrunn. Mellom 1860 og 1960 fordoblet California sitt folketall i gjennomsnitt hvert 20. år, og passerte i 1960-årene New York som USAs mest folkerike delstat. Veksten har senere avtatt noe, men folketallet økte i perioden 1970–1980 med 18,6 prosent, og i 1980–1990 med nesten 26 prosent, mot 9,8 prosent som var landsgjennomsnittet.

Utviklingen i Californias befolkningstall:

Kilde: U.S. Census. Tallene er avrundet.

Den etniske sammensetningen er svært variert. I 2010 var 40 prosent av innbyggerne hvite, 6,2 prosent afroamerikanere, 14 prosent asiater og 1 prosent indianere. 38 prosent var av spansktalende (hispanics eller latinos) herkomst, derav 31 prosent av meksikansk opprinnelse. I tillegg kommer et stort antall ulovlige innvandrere, vesentlig fra Mexico, anslått til 2,6 millioner i 2010. Av USAs delstater har California det største antall spansktalende, indianere, kinesere, filippinere, japanere, koreanere og vietnamesere, og det femte største antall afroamerikanere.

75 prosent av befolkningen er konsentrert til de tre største byregionene. 96 prosent bor i byer og bymessige strøk, en høyere andel enn i noen annen delstat. Største byer er Los Angeles (3 999 759 innbyggere, US Census 2017), San Diego (1 419 516 innbyggere), San Jose (1 035 317 innbyggere), San Francisco (884 363 innbyggere) og Fresno (527 438 innbyggere). Hovedstaden Sacramento har 501 901 innbyggere.

I økonomisk forstand er California en stormakt, og representerer mer enn 13 prosent av USAs BNP. Det er bare sju land i verden som har større BNP enn California alene. Staten er USAs ledende jordbruksprodusent, takket være en lang vekstsesong og utstrakt bruk av kunstvanning. 85 prosent av det totale jordbruksareal på 38,5 millioner dekar er under irrigasjon. De viktigste produktene er slaktekveg, meieriprodukter, bomull og vindruer. Delstaten produserer videre cirka ¹/₃ av landets frukt og grønnsaker, og har 90 prosent av vin- og brennevinsfremstillingen (se også californisk vin). Det dyrkes appelsiner, sitroner, grapefrukt, foruten ferskener, aprikoser, plommer, pærer, epler, fikener og dadler; videre artiskokk, asparges, brokkoli, jordbær, salat, sukkerbeter, tomater og valnøtter. En stor del av innhøstningsarbeidet utføres av meksikanske sesongarbeidere. Produksjonen av tømmer overgås bare av Oregon, og California har større fiskefangst enn noen annen delstat, bortsett fra Alaska. San Diego og San Pedro (Los Angeles) leverer mesteparten av landets hermetiske størje, Monterey mesteparten av sardinene.

Gull ble funnet 1848, men produksjonen er i dag ubetydelig. Det utvinnes noe kobber, sink, bly, kvikksølv og sølv. California er en av de tre ledende petroleumsproduserende delstater i USA, med en årsproduksjon på 230 millioner fat råolje (2009). De største feltene er Midway-Sunset, South Belridge, Kern River og Cymric, alle beliggende rundt Bakersfield, cirka 180 kilometer nord for Los Angeles i San Joaquin Valley.

De viktigste industrigrenene ellers i California er transportmiddel- og næringsmiddelindustrien. Store deler av den amerikanske produksjon av fly, raketter og romskip foregår i Los Angeles-området, flyindustri også ved San Francisco og San Diego. Elektronikkindustrien har i senere tid ekspandert kraftig, spesielt i den såkalte Silicon Valley mellom San Francisco og San Jose. I Los Angeles og i Richmond utenfor San Francisco er det bygd opp en omfattende petrokjemisk industri. Los Angeles (Hollywood) er sentrum for film- og fjernsynsindustrien. Turisttrafikken er også en viktig næringsgren. California har en rekke universiteter og andre høyere læresteder, mest kjent er University of California med anlegg flere steder, blant annet i Berkeley ved San Francisco og i Los Angeles, og Stanford University i Palo Alto ved San Francisco.

California sender to senatorer og 53 representanter til kongressen.

• USA
• USAs historie
• Delstater i USA
• Californias historie