California, forkortet CA og Cal., ofte kalt Golden State, delstat i USA. Ligger ved Stillehavet og grenser mot Oregon i nord, Nevada og Arizona i øst og mot Mexico i sør.

California har et totalt areal på ca. 424 000 km2 (nr. 3 av statene i USA etter Alaska og Texas), og har ca. 39 145 000 innbyggere (2015) - (nr. 1 av statene i USA). California ble opptatt som stat nr. 31 i USA 9. september 1850. Hovedstaden er Sacramento, og den største byen er Los Angeles - som er USAs nest største by etter New York.

California kan deles inn i fire naturgeografiske hovedregioner: kystfjellene, den kaliforniske dal, Sierra Nevada og ørkenbassenget i sørøst. Langs kysten går en rekke parallelle fjellkjeder (Coast Ranges) avbrutt midtveis av San Francisco Bay, med høyder på 500–2000 moh. Bortsett fra San Francisco Bay er kystlinjen jevn, og fjellene faller bratt ned til havet nesten overalt. Bare få steder finnes en kystslette med særlig bredde. Tallrike forkastningslinjer bidrar til å gi landskapet et oppstykket preg, og området er sterkt utsatt for jordskjelv. Innenfor kystfjellene ligger den store kaliforniske dal (Central Valley), en slette oppfylt av elveavsetninger. Her løper elvene San Joaquin fra sør og Sacramento fra nord. Sammen danner de et stort delta ved utløpet i San Francisco Bay. Dalen er 720 km lang, og utgjør det fremste jordbruksområdet i delstaten. Øst for Central Valley ligger den høye fjellkjeden Sierra Nevada, en stor blokk av jordskorpen som ved forkastninger er hevet og stilt på skrå, med topper i 3000–4000 meters høyde, de fleste i fjellområdets østre del. Høyest når Mount Whitney, 4418 moh., det høyeste punkt i USA (bortsett fra Alaska). Sørøst for Sierra Nevada finnes platåer, og i sør den store Mojaveørkenen. Store områder ligger under havets nivå, lavest er Death Valley (86 muh.). Den 775 km2 store Salton Sea (71 muh.), ble dannet 1905–07 på grunn av oversvømmelse i Coloradoelven.

Befolkningen består av ca. 40 % hvite, ca. 38 % Hispanics eller Latinos, ca. 6 % afroamerikanere og ca. 14 % er av asiatisk herkomst. 

Befolkningsveksten har vært ca. 64 % siden 1980 (mot ca. 38 % i hele USA). Hovedveksten er befolkning med Latinos og Hispanic bakgrunn. Mellom 1860 og 1960 fordoblet California sitt folketall i gjennomsnitt hvert 20. år, og passerte i 1960-årene New York som USAs folkerikeste delstat. Veksten har senere avtatt noe, men folketallet økte i perioden 1970–80 med 18,6 %, og i 1980–90 med nesten 26 %, mot 9,8 % som var landsgjennomsnittet.

Californias befolkning har utviklet seg sånn:

Folketelling     Befolkning  Endring i %
          1850                 93 000             ---
          1860               380 000             309 %
          1870               560 000               47 %
          1880               865 000               54 %
          1890            1 213 000               40 %
          1900            1 485 000               22 %
          1910            2 378 000               60 %
          1920            3 427 000               44 %
          1930            5 677 000               66 %
          1940            6 907 000               22 %
          1950          10 586 000               53 %
          1960          15 717 000               48 %
          1970          19 953 000               27 %
          1980          23 668 000               19 %
          1990          29 760 000               26 %  
          2000          33 872 000               14 %
          2010          37 254 000               10 %
Est.   2015          39 145 000                 5 %

Kilde: U.S. Census. Tallene er avrundet.

Den etniske sammensetning er svært variert. I 2010 var 40 % av innbyggerne hvite, 6,2 % afroamerikanere, 14 % asiater og 1 % indianere. 38 % var av spansktalende (Hispanics eller Latinos) herkomst, derav 31 % av meksikansk opprinnelse. I tillegg kommer et stort antall ulovlige innvandrere, vesentlig fra Mexico, anslått til 2,6 mill. i 2010. Av USAs delstater har California det største antall spansktalende, indianere, kinesere, filippinere, japanere, koreanere og vietnamesere, og det 5. største antall afroamerikanere.

3/4 av befolkningen er konsentrert til de tre største byregionene. 96 % bor i byer og bymessige strøk (2010), en høyere andel enn i noen annen delstat. Største byer er (pr. desember 2014): Los Angeles (ca. 3 885 000 innbyggere), San Diego (ca. 1 356 000 innbygger), San Jose (ca. 999 000 innbyggere), San Francisco (ca. 838 000 innbyggere) og Fresno (ca. 510 000 innbyggere). Hovedstaden Sacramento har ca. 480 000 innbyggere.

I økonomisk forstand er California en stormakt, og representerer mer enn 13 % av USAs BNP. Det er bare 7 land i verden som har større BNP enn California alene. Staten er USAs ledende jordbruksprodusent, takket være en lang vekstsesong og utstrakt bruk av kunstvanning. 85 % av det totale jordbruksareal på 38,5 mill. dekar er under irrigasjon. De viktigste produktene er slaktekveg, meieriprodukter, bomull og vindruer. Delstaten produserer videre ca. 1/3 av landets frukt og grønnsaker, og har 90 % av vin- og brennevinsfremstillingen (se også californisk vin). Det dyrkes bl.a. appelsiner, sitroner, grapefrukt, foruten ferskener, aprikoser, plommer, pærer, epler, fikener og dadler; videre artiskokk, asparges, brokkoli, jordbær, salat, sukkerbeter, tomater og valnøtter. En stor del av innhøstningsarbeidet utføres av meksikanske sesongarbeidere. Produksjonen av tømmer overgås bare av Oregons, og California har større fiskefangst enn noen annen delstat, bortsett fra Alaska. San Diego og San Pedro (Los Angeles) leverer mesteparten av landets hermetiske størje, Monterey mesteparten av sardinene.

Gull ble funnet 1848, men produksjonen er i dag ubetydelig. Det utvinnes noe kobber, sink, bly, kvikksølv, sølv m.m. California er en av de tre ledende petroleumsproduserende delstater i USA, med en årsproduksjon på 230 mill. fat råolje (2009). De største feltene er Midway-Sunset, South Belridge, Kern River og Cymric, alle beliggende rundt Bakersfield, ca. 180 km nord for Los Angeles i San Joaquin Valley.

De viktigste industrigrenene ellers i California er transportmiddel- og næringsmiddelindustrien. Store deler av den amerikanske produksjon av fly, raketter og romskip foregår i Los Angeles-området, flyindustri også ved San Francisco og San Diego. Elektronikkindustrien har i senere tid ekspandert kraftig, spesielt i den såkalte «Silicon Valley» mellom San Francisco og San Jose. I Los Angeles og i Richmond utenfor San Francisco er det bygd opp en omfattende petrokjemisk industri. Los Angeles (Hollywood) er sentrum for film- og fjernsynsindustrien. Turisttrafikken er også en viktig næringsgren. California har en rekke universiteter og andre høyere læresteder, mest kjent er University of California med anlegg flere steder, bl.a. i Berkeley ved San Francisco og i Los Angeles, og Stanford University i Palo Alto ved San Francisco.

California sender to senatorer og 53 representanter til Kongressen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.