Ektomykorrhiza mellom rot av furu og rødskivekanelslørsopp. Soppen danner en tydelig kappe over de oppsvulmete, greinete røttene. Foto: Klaus Høiland, Åmli.

. fri

Sopprot er tett samliv (symbiose) mellom sopp og planterøtter. Soppmycelet og planterøttene vokser sammen på en slik måte at det kan skje en utveksling av næringsstoffer.

På fagspråket kalles sopprot for mykorrhiza, og man skjelner mellom to hovedtyper:

  • Ektomykorrhiza (ektotrof) finnes hos de fleste av våre skogstrær.
  • Endomykorrhiza (endotrof) er vidt utbredt blant øvrige trær, busker og urter samt bregner og moser.

Ved ektomykorrhiza omspinner sopphyfene rotgrenene som en tett mycelkappe, kalt Hartig-nett, og mycel trenger inn mellom cellene i rotens overhud og rotbark. Smårøttene blir sterkt forgrenede og bleke.

Fra trærne mottar soppen oppløste karbohydrater i form av enkle sukkerarter, til dels også vekststoffer og vitaminer. Sopphyfene utgjør et vidstrakt system for vann- og næringsopptak og bidrar med viktige næringsstoffer som blant annet fosfor fra forbindelser trærne ellers ikke kan utnytte. Dessuten beskytter soppene røttene mot angrep fra parasitter samt binder giftige metaller som kan lekke ut i jorda fra for eksempel gruvevirksomhet. Her inngår hovedsakelig stilksporesopper som kremler, risker, slørsopper og rørsopper; men også sekksporesopper som trøfler og en del begersopper.

Ved endomykorrhiza endrer ikke smårøttene utseende i særlig grad, de er løst omspunnet av mycel som trenger helt inn i rotcellene.

Arbuskulær mykorrhiza har karakteristiske blærer og grensystemer inne i rotcellene. Soppene som inngår tilhører rekken endomykorrhizasopper, Glomeromycota. Det er også klart vist at plantene stimuleres av symbiosen under næringsfattige forhold.

Erikoid mykorrhiza finnes hos arter i lyngfamilien som vokser på sur, næringsfattig jord, f.eks. røsslyng og blåbær, og soppene er vesentlig sekksporesopp, små begersopper.

Orkidémykorrhiza finnes hos orkideer. Orkideene har små frø med lite opplagsnæring og er avhengig av mykorrhiza for å kunne etablere seg. Her er næringsutvekslingen mest i favør av orkideene fordi både karbohydrater (sukkerarter) og mineralnæring går fra sopp til plante. Noen orkideer mangler klorofyll og er helt avhengige av hva soppene kan skaffe.

Noen planter har både ektomykorrhiza og endomykorrhiza, for ekesempel vierselje og pil,

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.