Ektomykorrhiza består av en hyfekappe (mantel) som ligger rundt røttene og et Hartig-nett som består av sopphyfer som trenger inn mellom epidermiscellene i rota. Smårøttene blir sterkt forgrenede og bleke, fargete eller svarte avhengig av soppen.
Fra trærne mottar soppen oppløste karbohydrater i form av enkle sukkerarter, til dels også vekststoffer og vitaminer. Sopphyfene utgjør et vidstrakt system for vann- og næringsopptak og bidrar med viktige næringsstoffer som blant annet fosfor, nitrogen og kalium fra forbindelser trærne ellers ikke kan utnytte. Dessuten beskytter soppene røttene mot angrep fra parasitter samt binder giftige metaller som kan lekke ut i jorda fra for eksempel gruvevirksomhet.
Her inngår hovedsakelig stilksporesopper som kremler, risker, slørsopper og rørsopper; men også sekksporesopper som trøfler og en del begersopper.
I noen tilfeller er samlivet spesialisert der én bestemt soppart er knyttet til ett bestemt treslag. For eksempel lerkesopp som alltid er knyttet til trær i slekt lerk. Andre er mindre spesialiserte, for eksempel rød fluesopp eller kantarell som er knyttet til flere ulike treslag, gran, furu, bjørk, eik og så videre.
Ektomykorrhiza oppsto sannsynligvis i kritt. Kanskje var det slik at etter hvert som de nakenfrøete skogene tetnet til i tidsavsnittet mesozoikum, økte mengden av strøfall og humus. Jordsmonnet ble surere og rikere på tungt nedbrytelig organisk materiale. Dette gjorde at nitrogen ble bundet opp i kompliserte organiske molekyler og vanskelig tilgjengelig. Ektomykorrhiza med sin mer effektive nitrogenmetabolisme ble derfor fordelaktig i skogøkosystemene.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.