Gråor. Tre, frukt og blad.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
gråor ved Alnaelva i Oslo
Gråor med brune fjorårsrakler («orekongler») og grønne årsrakler. Dette er hunnblomsterstandene.
gråor ved Alnaelva i Oslo
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Gråor er en art i bjørkefamilien som danner store busker eller trær. Blomsterstandene er rakler, og pollen spres med vinden når blomstringa begynner på ettervinteren. Mange reagerer allergisk på dette pollenet. Gråor er vanlig over store deler av Norge.

Faktaboks

Etymologi
Alnus, etter navn på svartor hos Catull. incana - fra latin, gråhvit.
Også kjent som

or, øre, åre, older, ørddør, ørder, årdre

Vitenskapelig navn
Alnus incana
Beskrevet av
(L.) Moench
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Trærne kan bli ti meter høye eller mer, men de er oftest lavere, og arten forekommer også som busker. Barken hos gråor er lysegrå og som oftest glatt. De unge kvistene hos gråor er besatt med korte hår. De eggforma bladene er matte, og bladkantene er dobbelt sagtanna. Bladene er ofte spisse, men kan også ha avrunda spiss. Karakteristisk for or er tydelige bladnerver som går helt ut til kanten av bladet. Bladene er tett håra, snaue eller har hår på nervene.

Gråor har egne blomsterstander for hunn- og hannblomster, men disse finnes på samme individ. Hunnraklene hos or er korte og runde, mens hannraklene er lange og hengende. Hunnraklene hos gråor har ingen eller kort stilk. Hannraklene sitter ytterst på kvistene. Både hunn- og hannrakler dannes om høsten, slik at de raskt er klare for neste års blomstring. Fruktene hos or er små nøtter med vinger som sitter inne i hunnraklene. Disse hunnraklene blir mørke og forveda ved modning og kalles gjerne orekongler, men er ganske annerledes enn kongler hos bartrær.

Underarter

Gråor i Norge består av to underarter, skoggråor (A. incana ssp. incana) og kolagråor (A. incana ssp. kolaënsis), som er ulike på flere måter. Den mest utbrede, skoggråor, har blader som er lodne på undersida og er spisse. Kolagråor har blad som er snaue under eller kun har hår på nervene og bladene har avrunda spiss. Skoggråor danner som regel trær som kan bli ganske høye, mens kolagråor er busker eller mindre trær.

Utbredelse

Gråor bladunderside
Undersida av bladene er gråhvite og dekka av korte hår hos den vanligste underarten, skoggråor. Trondheim.
Gråor bladunderside
Lisens: CC BY SA 3.0

Gråor vokser hovedsakelig på noe næringsrik, fuktig jord og finnes på høvelige plasser over hele landet til opp i fjellskogen. Imidlertid er gråor mindre vanlig ved kysten nordover til og med Trøndelag, som er steder hvor svartor er vanlig. Nord for svartoras utbredelse finnes gråor helt ut til kysten der forholdene ellers ligger til rette.

Utbredelsen til de to underartene er foreløpig ganske dårlig kjent, men utbredelsen regnes i hovedsak å følge av at de to underartene har ulik innvandringshistorie; skoggråor sørfra og kolagråor nordfra. Skoggråor finnes i fuktig skog og på tidvis overflomma mark i lavlandet gjennom det meste av Norge.

Gråor er et hardført treslag som vokser helt opp til Olderfjord i Finnmark på 70 grader og 30 minutter. Navnet Olderfjord er nok ikke tilfeldig, for or kalles også for older.

I Sør-Norge vokser gråora helt opp til 1100 meter over havet. Treslaget er lite utbredt i de sørligste kyststrøkene og i det nordøstlige Finnmark. Gråor vokser best på fuktig, leirholdig og kalkrik jord. Den finnes derfor svært ofte i bekkedalene, i områder under den historisk marine grense. Her kan veksten bli svært god.

Landsskogtakseringen har beregnet totalt volum av gråor på skogsmark til 17 065 611 kubikkmeter. Årlig tilvekst på skogsmark er beregnet til 711 865 kubikkmeter.

Kolagråor finnes ved bekker, elver og i kanten av myrer. Denne underarten har en hovedsakelig nordøstlig utbredelse i Norge, men finnes i åstrakter og fjellskog sør til Oslo og Lier.

Røtter

Grønne blader på bakken
Om høsten kan man finne grønne oreblader på bakken. Andre treslag trekker den nitrogenrike sevjen tilbake i greiner og stammer, slik at bladene mister den grønne fargen. Siden or skaffer seg rikelig med nitrogen fra symbiosen med nitrogenfikserende bakterier i rotknollene, trenger den ikke spare på nitrogenforbindelsene. På denne måten bidrar or til å øke næringsinnholdet i jorda og gjøre forholdene gunstigere for flere plantearter.
Slipper bladene grønne.

Gråor har korallaktige knoller på røttene, og her lever bakterier som kan omdanne nitrogen fra gassform i lufta til nitrogenforbindelser som planter kan nyttiggjøre seg av. Luft inneholder 78 prosent nitrogengass, men nitrogenet kan ikke utnyttes direkte av plantene. I de korallaktige knollene på gråoras røtter finnes bakterier i slekta Frankia, som klarer å omdanne nitrogengass til nitrat eller ammoniakk. Da kan plantene ta opp nitrogenet. I to bestander på Vestlandet blei denne nitrogenfikseringen beregnet til 4,3 kg nitrogen per 1000 kvadratmeter i året.

Gråora har stor nytte av dette, samtidig som bakteriene får mineralnæring og karbon fra gråora. Dette er et godt eksempel på samliv der begge parter har nytte av det, mutualisme. På steder med lite eller minimalt nitrogen, eksempelvis der det har gått leirskred, kan gråora derfor etablere seg lettere enn andre treslag.

I 1893 var det et stort leirras i Verdal. 30 år seinere kunne man registrere gråorbestand her med kubikkmasser på hele 30 kubikkmeter per daa. Et annet felt i området hadde produsert 0,85 kubikkmeter i gjennomsnitt per daa og år over 41 år. Gråor har derfor stor betydning som erosjonsvern.

Nitrogenforsyningen fra rotbakteriene gjør også at gråora «sløser» med sitt nitrogen. Om høsten slipper den grønne, nitrogenholdige blader på bakken uten å bry seg om å trekke disse viktige næringsstoffene i bladene tilbake i greiner og stamme, slik andre lauvtrær gjør. Dette gjør at jordsmonnet i områder med gråor får tilførsel av nitrogenforbindelser. Her kan man finne flere såkalte nitrofile arter, altså arter som krever jordsmonn med god tilgang på nitrogen.

Sjukdommer og skader.

Stripet orebladbille spiser på bladene og kan gjøre store skader på or. Ved gjentatte angrep kan trærne dø. På Vestlandet har denne billen påført oreskogen omfattende skader.

Bruk av gråor

Vedlag
Gråor benyttes til ved. Treslaget gir ikke så mye varme som bjørk, men har også blitt mye benyttet til vedfyrte takker for baking av kaker og brød. Veden gir ikke så mye varme at baksten blir brent.
Fargeforandring på gråor
Fargeforandring på gråor

Treverk av or har flotte fargesjatteringer, og det brukes derfor til innredning. Problemet er at gråora ofte har mindre dimensjoner og dessuten stammer med en del krok, dermed er den litt problematisk å skjære materialer av.

En årsak til dette er gråorområder som i liten grad har gjennomgått avstandsreguleringer og tynninger. Ofte har skogskjøtselrådene for gråorbestand gått ut på å hogge ned alt og plante gran, eller la gråorskogen utvikle seg uten pleie.

Skogskjøtselen går imidlertid framover, og på slutten av 1990-tallet begynte fagfolk innen skogbruket å fokusere på pleie av gråorbestand. I Akershus satte man i gang prosjekter for å produsere kvalitetsvirke.

Hovedbruken av or gjennom tidene har vært til ved. En kubikkmeter gråor med 17 prosent fuktighet inneholder 1854 kWt. Dette er 28 prosent mindre energi per volumenhet enn bjørk.

Gråoras relativt beskjedne varmeeffekt blei imidlertid verdsatt av bakstekonene i tidligere tider. Da benyttet man vedfyrte takker. Treslag som gir sterk varme, som bjørk, ville gjort at baksten ble brent. Virkningen er akkurat den samme som om man skulle satt en elektrisk bakerovn på langt større effekt enn det som er anbefalt til baksten.

Betydning for andre arter

Viktig jerpemat
Jerpene er svært avhengig av oretrærne om vinteren for næringsopptak.
Viktig jerpemat

Knopper og rakler av or er svært viktige for jerpa om vinteren. Områder i skogen med or, der innblandede grantrær gir mulighet for skjul, er svært viktige biotoper for jerpe. Fuglen er nemlig en dårlig flyger og trenger raskt skjul når den blir skremt opp. Det er viktig at disse biotopene skjøttes slik at de kan opprettholdes som svært viktige levesteder for jerpene.

Gråor og svartor

Gråor ligner mye på slektningen svartor, men de to artene kan skilles på bladenes utforming. Gråor har ofte spisse blader, og svartor har som regel såkalt utranda spiss, det vil si at bladet ender i en innbuktning. I tillegg er bladene hos svartor klisne, i alle fall som unge, og blanke. De unge kvistene hos gråor er hårkledde, mens de er snaue og klisne hos svartor. Eldre individer av svartor skilles tydelig fra gråor både på størrelsen, de blir både høyere og har tjukkere stammer enn gråor kan oppnå, og barken hos svartor er svært mørk og sprekker opp. Gråor har som regel glatt bark, også hos ganske store trær, og barken er lys grå.

De to artene har tydelig ulik utbredelse; svartor er varmekjær og finnes i lavlandet på Østlandet og langs kysten til Trøndelag, mens gråor er mer kuldetolerant og finnes i stort sett hele landet til opp i fjellskogen. Grovt sett er svartor den vanlige orearten langs kysten i Sør-Norge, mens gråor er den vanlige i Nord-Norge og i fjellstrøk, men i overgangssonene kan begge artene finnes.

Reproduksjon

Gråor er vindpollinert, og blomstringa starter på ettervinteren; i Sør-Norge i februar eller kanskje enda tidligere i milde vintre. Oreartenes blomstring utgjør sammen med hassel starten på pollenallergisesongen, i god tid før bjørka begynner sin blomstring.

Navn

Navn på or har over hele landet vært varianter av or eller older med ulike vokaler som ø, å, æ eller overganger i kombinasjoner med tjukk-l eller r. Eksempler: or, øre, åre, older, ørddør, årdre. For mer om navn, se artikkel om or.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon : floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)

Faktaboks

gråor
Alnus incana
Tidligere vitenskapelig navn
Betula incana (L.) L. f., Betula alnus L., Betula alnus incana L.
Artsdatabanken-ID
102132
GBIF-ID
9148577

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg