gråor

Gråor med brune fjorårsrakler («orekongler») og grønne årsrakler. Dette er hunnblomsterstandene. Langs Alnaelva i Oslo.
Gråor danner neste års blomsterstander allerede høsten før, her hannrakler. Trondheim, 31. august.
Gråor hannrakler
Lisens: CC BY SA 3.0

Gråor er en art i bjørkefamilien som danner store busker eller trær. Blomsterstandene er rakler og pollen spres med vinden når blomstringa begynner på ettervinteren. Mange reagerer allergisk på dette pollenet. Gråor er vanlig over store deler av Norge.

Faktaboks

etymologi:

Alnus, etter navn på svartor hos Catull.

incana - fra latin, gråhvit.

også kjent som:

Alnus incana

Beskrivelse

Gråor er trær som kan bli ti meter høye eller mer, men de er oftest lavere og arten forkommer også som busker. Barken hos gråor er lysegrå og som oftest glatt. De unge kvistene hos gråor er besatt med korte hår. De eggforma bladene er matte og bladkantene er dobbelt sagtanna. Bladene er ofte spisse, men kan også ha avrunda spiss. Karakteristisk for or er tydelige bladnerver som går helt ut til kanten av bladet. Bladene er tett håra, snaue eller har hår på nervene.

Gråor har egne blomsterstander for hunnblomster og for hannblomster, men disse finnes på samme individ. Hunnraklene hos or er korte og runde, mens hannraklene er lange og hengende. Hunnraklene hos gråor har ingen eller kort stilk. Hannraklene sitter ytterst på kvistene. Både hunn- og hannrakler dannes om høsten slik at de raskt er klare for neste års blomstring. Fruktene hos or er små nøtter med vinger som sitter inne i hunnraklene. Disse hunnraklene blir mørke og forveda ved modning og kalles gjerne orekongler, men er ganske annerledes enn kongler hos bartrær.

Gråor har knoller på røttene som inneholder nitrogenfikserende bakterier, se artikkelen om or.

Underarter

Gråor i Norge består av to underarter, skoggråor (A. incana ssp. incana) og kolagråor (A. incana ssp. kolaënsis), som er ulike i flere karakterer. Den mest utbrede, skoggråor, har blader som er lodne på undersida og er spisse. Kolagråor har blad som er snaue under eller kun har hår på nervene og bladene har avrunda spiss. Skoggråor danner som regel trær som kan bli ganske høye, mens kolagråor er busker eller mindre trær.

Utbredelse

Undersida hos gråorbladene er gråhvite og dekka av korte hår. Trondheim.
Gråor bladunderside
Lisens: CC BY SA 3.0

Gråor vokser hovedsakelig på noe næringsrik, fuktig jord og finnes på høvelige plasser over hele landet til opp i fjellskogen. Imidlertid er gråor mindre vanlig ved kysten nordover til og med Trøndelag, som er steder hvor svartor er vanlig. Nord for svartoras utbredelse finnes gråor helt ut til kysten der forholdene ellers ligger til rette.

Utbredelsen til de to underartene er foreløpig ganske dårlig kjent, men utbredelsen regnes i hovedsak å følge av at de to underartene har ulik innvandringshistorie; skoggråor sørfra og kolagråor nordfra. Skoggråor finnes i fuktig skog og på tidvis overflomma mark i lavlandet gjennom det meste av Norge. Kolagråor finnes ved bekker, elver og i kanten av myrer. Denne underarten har en hovedsakelig nordøstlig utbredelse i Norge, men finnes i åstrakter og fjellskog sør til Oslo og Lier.

Gråor og svartor

Gråor ligner mye på slektningen svartor, men de to artene kan skilles på bladenes utforming; gråor har ofte spisse blader og svartor har som regel såkalt utranda spiss, det vil si at bladet ender i en innbuktning. I tillegg er bladene hos svartor klisne, i alle fall som unge, og blanke. De unge kvistene hos gråor er hårkledde, mens de er snaue og klisne hos svartor. Eldre individer av svartor skilles tydelig fra gråor både på størrelsen, de blir både høyere og har tjukkere stammer enn gråor kan oppnå, og barken hos svartor er svært mørk og sprekker opp. Gråor har som regel glatt bark også hos ganske stor individer og barken er lyst grå.

De to artene har tydelig ulik utbredelse; svartor er varmekjær og finnes i lavlandet på Østlandet og langs kysten til Trøndelag, mens gråor er mer kuldetolerant og finnes i stort sett hele landet til opp i fjellskogen. Grovt sett er svartor den vanlige orearten langs kysten i Sør-Norge og gråor er den vanlige i Nord-Norge og i fjellstrøk, men i overgangssonene kan begge artene finnes.

Reproduksjon

Gråor er vindpollinert og blomstringa starter på ettervinteren; i Sør-Norge i februar eller kanskje enda tidligere i milde vintre. Oreartenes blomstring utgjør sammen med hassel, starten på pollenallergisesongen, i god tid før bjørka begynner sin blomstring.

Navn

Navn på or har over hele landet vært varianter av or eller older med ulike vokaler som ø, å, æ eller overganger i kombinasjoner med tjukk-l eller r. Eksempler: or, øre, åre, older, ørddør, årdre. For mer om navn, se artikkel om or.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg