Larver, unge, umodne stadier som mange dyr gjennomlever etter å ha kommet ut av egget og før de gjennomgår forvandling (metamorfose) til voksen form (imago). Typisk for larver er at de tar næring til seg og at de ikke er kjønnsmode.

Larver er selvforsørgende og skiller seg fra voksne dyr både i form og levevis. De mangler visse organer som finnes hos voksne dyr, men kan være utstyrt med spesielle provisoriske larveorganer som de voksne mangler og som senere forsvinner (for eksempel larvenes gjeller og hale hos frosk; eller gangvorter hos larvene til sommerfugler). Det forekommer at kun en liten del av larvens kropp utvikles videre til voksen form, mens størstedelen går til grunne, slik det for eksempel er hos pigghuder. Kjønnslig formering hos larver (neoteni) er ikke vanlig. Overgang fra larve til voksen skjer mer eller mindre hurtig og gjennomgripende ved metamorfose. En og samme dyreart kan ha flere karakteristiske larvestadier som suksessivt følger på hverandre før den endelige forvandlingen skjer.

Virvelløse dyr, ikke minst i havet, har ofte svært karakteristiske og lett kjennbare larveformer. Krepsdyr har frittsvømmende larver. Hos mange artre klekker en karakteristisk naupliuslarve fra egget.

Hos insekter skilles mellom forskjellige former for utvikling.  Holometabole insekter er arter med fullstendig forvandling. Fra eggene klekker larver, og mellom larver og voksent insekt har de et puppestadium.  Eksempler er  biller, sommerfugler, tovinger, årevinger. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er puppestadiet.

Hemimetabole insekter har ufullstendig forvandling. Der ligner de unge stadiene mer på voksne insekter, og øker i størrelse ved hvert hudskifte. Hos disse kalles ungdomsstadiet for nymfe. De har ikke et puppestadium. Eksempler er øyenstikkere, gresshopper, døgnfluer og steinfluer.

Noen få insekter har ametabol utvikling, hvor ungdomstadiene ligner mindre utgaver av de voksne.

Foruten hos virvelløse dyr forekommer larver hos lavere virveldyr (anamnier).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.