Honningsopp, skivesoppslekt der fruktlegemet er blekt gulbrunt til gråbrunt og halvkuleformet fra starten, ofte småskjellet og lukket av en hud mot stilken. Fruktlegemet blir etter hvert mørkere, og de lett nedløpende skivene får et hvitt mellag av de hvite sporene. Stilken får en hudaktig, utstående ring og er utsvellet nedtil.

Honningsopp er vår desidert skadeligste hattsoppslekt med 4 nærstående arter i Norge, sammen med rotkjuke den som gjør størst skade på skog. Årlige skader i form av ødelagt virke er beregnet til atskillige millioner kroner. Honningsoppen angriper levende trær, især gran, ved at mycelet vokser opp gjennom røttene og danner en mørk, sentral kjerneråte som brer seg langsomt fra basis av stammen og oppover. Den kan også drepe treet hurtigere ved å trenge inn mellom barken og veden og ødelegge sevjelaget ved utskillelse av et toksin. I dette laget danner soppen dernest 1–2 mm brede, flate og grenete, mørkebrune, meget karakteristiske strenger, rhizomorfer, som sørger for en effektiv næringstransport for soppen. Soppen fortsetter å utvikle seg og danner etter hvert store knipper av hattsopper på stubber, døde røtter og ofte oppetter døde stammer.

Vertsspekteret er uvanlig bredt, soppen angriper utallige løv- og bartrearter og like til f.eks. jordbær- og potetplanter. Frukttrær, især slike som er plantet på tidligere skogstomter med gjenstående stubber, kan være sterkt utsatt.

Honningsopp ble tidligere ansett som spiselig, men blir nå regnet som giftig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.