Vinter er i klimatologisk sammenheng den tiden av året da normal døgnmiddeltemperatur er lavere enn 0 °C. I dagligtale regnes desember, januar og februar som vintermåneder på den nordlige halvkule. På primstaven regnes vinteren som halvåret fra 14. oktober (vinterdagen) til 14. april (sommerdagen).
Den klimatologiske definisjonen av vinter
Vinter er årets kaldeste årstid. På høyere breddegrader på den nordlige halvkule er dette gjerne månedene desember–februar (mars). Vinteren kommer i forbindelse med vintersolverv, da solen står lavest på himmelen. Treghet ved avkjøling av jordoverflaten og atmosfæren gjør at vinterens hovedtyngde kommer etter vintersolverv.
På høyere breddegrader på den sørlige halvkule faller vinteren i månedene juni–august (september). På lavere breddegrader, mellom vendesirklene, står solen på sitt høyeste to ganger i året, og det blir mindre relevant å bruke ordet vinter; betegnelsen blir likevel til dels brukt om den delen av året som har lavest middeltemperatur. I maritimt pregede områder i den tempererte sone er vinteren karakterisert av urolig og sterkt vekslende vær med atskillig nedbør, delvis som snø. I innlandet er kulde og varig snødekke typisk. I polarstrøkene er vinteren preget av sterk kulde og lite nedbør. Varigheten regnes her ofte til seks måneder, fra november til april i nord.
Noen områder har etter den klimatologiske definisjonen ikke vinter. I Stavanger har for eksempel den kaldeste måneden (februar), en månedsmiddeltemperatur på 1,1 °C. Klimatologisk sett har derfor Stavanger ingen vinter, selv om det forekommer perioder eller dager der det er minusgrader.
Vinter i Norge
I klimalæren defineres gjerne vinter kvantitativt til den perioden av året da den normale døgnmiddeltemperaturen er lavere enn 0 °C. Etter denne definisjonen varer vinteren i Oslo 119 døgn og i Tromsø 160 døgn, mens Stavanger ikke har noen vinter overhodet.
Tabellen viser når og hvor lenge det er vinter på åtte steder i Norge, sett i forhold til normalvinteren:
| Sted | Start | Slutt | Antall døgn |
|---|---|---|---|
| Bergen | Aldri | Aldri | Ingen |
| Karasjok | 12. oktober | 28. april | 199 |
| Kjevik | 15. desember | 6. mars | 82 |
| Oslo | 20. november | 16. mars | 117 |
| Røros | 25. oktober | 19. april | 177 |
| Sola | Aldri | Aldri | Ingen |
| Tromsø | 6. november | 13. april | 159 |
Les mer i Store norske leksikon
- Årstider: vår, sommer, høst
- astronomisk vinter
- atomvinter
Fagansvarlig for Klima
Kommentarer (2)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Dette artikkelen gjentar seg selv og trenger opprydding.
svarte Erik Bolstad
Takk! Den er rydda nå, vi skal ta en titt på alle årstidsartiklene.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.