lind

Lind har vært en av de viktigste fiberplantene. Basten er motstandsdyktig mot sjøvann og ble brukt til tau, «bastetau», til matter og kurver, og i eldre tid til å lage beholdere for smør, «smørlaupar». En del av tauverket i Osebergfunnet er visstnok lindbast. Lindete av blomstene er blitt anvendt i medisinen som svettedrivende og smertestillende middel.

Lind lar seg beskjære ganske sterkt og har vært mye brukt som prydtre. Den tåler også godt luftforurensning og kan derfor brukes som allétre og veirabatt-tre langs trafikkerte veier.

Yteved og kjerneved er begge blekgule av farge. Densitet ved 15 % fuktighet cirka 0,50 gram/cm³. Lind er et lett treslag og har temmelig løs ved, og heller ikke særlig stor styrke. Cellene har spiralforsterkning innvendig, noe som medvirker til en forholdsvis stor krymping i lengderetningen, men veden er stabil etter tørking.

Veden av lind er mye anvendt til treskjæring og dreiing, men kan være vanskelig å gi en glatt overflate. Den lave vekten har gitt den en utstrakt anvendelse til proteser. Ellers brukes lind til å lage former, blindtre, trekull og treull.

• kattostfamilien

• Nedkvitne, Knut & Johannes Gjerdåker: Lind i norsk natur og tradisjon, 1997, isbn 82-90660-20-0, Finn boken