lind

Lind. Tre, blad og frukt.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Lind, slekt i kattostfamilien (tidligere lindefamilien). Trær, ofte store og med tykke stammer. Bladene er skjevt hjerteformet og sagtakket i kanten, blomsterstanden kvastformet og sammenvokst med et stort, gulgrønt forblad som siden fungerer som spredningsorgan for nøttefruktene. Blomstene er gulhvite med sterk duft; det er begerbladene som er utstyrt som nektarier.

Faktaboks

også kjent som:
Tilia

50 arter i Europa, Asia og Amerika. I Norge bare én viltvoksende art, vanlig lind, T. cordata, i berg og på lune, tørre steder nord til Ringebu på Østlandet og til Sunnmøre på Vestlandet, dessuten isolerte forekomster i Trøndelag og på Brønnøy i Nordland. Lind kan bli gammel, flere hundre år, men blir som oftest innhul. Det er store trær, opp til 30 m og med stammer som måler 7 m i omkrets. I hager og parker og som allétrær blir plantet storlind, som har lodne bladstilker, ungarsk sølvlind, T. tomentosa, med sølvgrå filt på undersiden av bladene, og amerikansk sølvlind, T. americana, som har større blomsterkvaster. Parklind, T. x europaea, er en hybrid mellom lind og storlind. Parklind har bladstilker uten hår og blad som er grønne på begge sider.

Bruk

Lind har harde frukter som er koblet sammen med en vinge. Når de faller får de en propell-effekt
Lind med frukter
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Lind har vært en av de viktigste fiberplantene. Basten er motstandsdyktig mot sjøvann og ble brukt til tau, «bastetau», til matter og kurver, og i eldre tid til å lage beholdere for smør, «smørlaupar». En del av tauverket i Osebergfunnet er visstnok lindbast. Lindete av blomstene er blitt anvendt i medisinen som svettedrivende og smertestillende middel.

Lind lar seg beskjære ganske sterkt og har vært mye brukt som prydtre. Den tåler også godt luftforurensning og kan derfor brukes som allé- og veirabatt-tre langs trafikkerte veier.

Egenskaper

Yteved og kjerneved er begge blekgule av farge. Densitet ved 15 % fuktighet ca. 0,50 g/cm3. Lind er et lett treslag og har temmelig løs ved, heller ikke særlig stor styrke. Cellene har spiralforsterkning innvendig, noe som medvirker til en forholdsvis stor krymping i lengderetningen, men veden er stabil etter tørking.

Veden av lind er mye anvendt til treskjæring og dreiing, men kan være vanskelig å gi en glatt overflate. Den lave vekten har gitt den en utstrakt anvendelse til proteser. Ellers til former, blindtre, trekull og treull.

Litteratur

  • Nedkvitne, Knut & Johannes Gjerdåker: Lind i norsk natur og tradisjon, 1997, isbn 82-90660-20-0, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Kattostfamilien

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt