Skrubbær, blomst og bær.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Skrubbær i Jorddalen, Hordaland.
Skrubbær (Chamaepericlymenum suecicum)

Skrubbær. Foto: www.infoto.no

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Skrubbær er en flerårig urt i kornellfamilien med små svarte blomster omgitt av store hvite blader som ser ut som kronblad, og med glinsende røde bær på ettersommeren. Skrubbær er en veldig vanlig art i nesten hele landet, unntatt snaufjellet og lavlandet på Østlandet. Fruktene er spiselige, men smakløse.

Faktaboks

Etymologi

Skrubb er et kallenavn for ulv.

Det vitenskapelige navnet er fra gresk chamai, som betyr 'på bakken', peri som betyr 'omkring' og klymenin, 'slyngplante'.

Suecicum er latin for svensk.

Også kjent som

Chamaepericlymenum suecicum

Tidligere: Cornus suecica

Utseende

Skrubbær har krypende jordstengler som det stiger opprette, firkanta stengler opp fra. Denne urten blir som regel mellom 5 og 20 centimeter høy. Bladene er helranda og motsatte. Karakteristisk er sidenervene som buer fram mot spissen av bladet.

Blomstene sitter i små tette skjermer. Enkeltblomstene har fire svartrøde kronblad og fire pollenbærere. Blomstene i seg selv er lite synlige, men under blomsterstanden sitter fire iøynefallende, hvite blader. Disse hvite høybladene danner tydelig kontrast med blomstene og denne enheten som sitter i toppen av stengelen funger som reklameapparat overfor pollinatorer.

Fruktene er ganske store, sterkt røde steinfrukter. De litt kantete «bærene» er smakløse og lett å skille fra tyttebær på form, farge og ikke minst at skrubbærfruktene har en rest av griffelen på toppen og ikke det femkanta arret etter blomsten som tyttebær har.

Utbredelse

Skrubbær vokser i skog og lynghei og er fortrinnsvis å finne på lite baserik grunn. Dette er habitater det finnes mye av i Norge og arten er vanlig i det meste av landet til opp mot snaufjellet med unntak av lavlandet på Østlandet der arten er noe mindre vanlig.

Skrubbær finnes på begge sider det nordlige Atlanterhavet inkludert øyene i området og på begge sider av Beringstredet.

Navn

Planta har svært mange folkelige navn, trolig fordi fruktene overflatisk kunne ligne på nyttige bær (tyttebær), men som ellers ble ansett som verdiløse til annet en grisemat eller hønsemat.

Mange av navnene har dyrenavn som forstavelse. Skrubbnavnet kommer av et kallenavn for ulv. Skrubbær har lenge vært det vanlige navnet på arten i floraer og bøker. Dette navnet har også vært utbredt på Østlandet hvor arten er mindre vanlig og navnet mange steder kan være påvirka av litterære kilder. Fra Hordaland og nordover er navnet dominerende og her er arten meget vanlig.

I tillegg til skrubb er en rekke andre dyr representert, ofte i kombinasjon med bær, men også med skrubb(e); hesteskrubbe, bjønnaskrubb, hønebær, svinebær, grisebær, hundebær, bikkjebær. De fleste av disse navnene er nedsettende, med unntak av høne og svin som kan bety at fruktene har vært brukt som mat for disse.

Andre navn som har vært brukt er kjerringbær, tussebær og trollbær. Betegnelsen frubær som kunne tolkes som frue og dermed Jomfru Maria, har nok heller kobling til frau(d), husdyrgjødsel. Det er ikke sannsynlig at noen ville koble denne arten til Jomfru Maria. Et helt annerledes navn som trolig er danna på bakgrunn av utseende til den blomstrende planta er kaffibær.

Synonymer og systematikk

Det vitenskapelige navnet finnes det ulike oppfatninger av: Enten plasseres arten i den store kornellslekta og da blir navnet Cornus suecica, men hvis man mener at kornellslekta bør deles opp i mindre slekter blir navnet på skrubbær Chamaepericlymenum suecicum. De seinere tiåra har disse oppfatningene skiftet slik at man vil finne begge disse navnene i floraer.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon : Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg