statistikk

Artikkelstart

Statistikk er vitenskapen om innsamling, oppsummering og analysering av data. Data kan være informasjon fra personer, bedrifter eller andre enheter, eller det kan være observasjoner av biologiske eller fysiske fenomener.

Faktaboks

Uttale
statistˈikk
Etymologi

til stat; opprinnelig brukt om beskrivelser av stats- eller samfunnsforhold

Innsamling av data kan skje gjennom statistiske undersøkelser, og oppsummeringen og analysen skjer ved statistiske metoder.

Ordet statistikk brukes også om selve dataene og oppsummeringen av dem. Data kan presenteres i form av tabeller og figurer. De kan også oppsummeres ved beskrivende tall, som gjennomsnitt, median, standardavvik, persentiler og korrelasjon.

Statistikk benyttes i alle typer vitenskapelig arbeid og innenfor kommersiell, industriell og offentlig virksomhet, og er et viktig verktøy i alle situasjoner hvor påstander, teorier og prognoser er basert på observasjoner. Det blir derfor stadig viktigere for befolkningen i dagens samfunn å ha et minimum av statistisk forståelse for å kunne vurdere informasjon fra media og myndigheter.

Sentrale temaer i faget

Den teoretiske delen av statistikkfaget, der nye analysemetoder utvikles, har i stor grad vært basert på matematisk statistikk og sannsynlighetsteori, men omfatter nå også de fleste miljøer som forsker på maskinlæring, kunstig intelligens og generelt analyse av stordata (big data).

En utdanning i statistikk vil oftest inneholde en innføring i sannsynlighetsteori, stokastiske variabler og statistiske modeller, estimeringsteori og hypotesetesting. Man kan også forvente å lære om enkle statistiske analysemetoder (t-tester, korrelasjonsanalyse og tabellanalyse) og om analysemetoder for mer komplekse problemstillinger, for eksempel regresjonsanalyse og variansanalyse.

Datamaskin og programmering er sentrale verktøy for en statistiker, og statistiske analyser gjøres nesten utelukkende ved hjelp av statistisk programvare.

Offentlig statistikk

Statistisk informasjon om samfunnet er viktig for å styre et land. Mange land i verden har en offentlig enhet som utarbeider offentlig, samfunnsbeskrivende statistikk. I Norge er det Statistisk sentralbyrå som har dette ansvaret.

Den offentlige statistikken sørger for at vi vet hvor mange som bor i landet, hvor de bor, hvor mange som blir født, hvor stor arbeidsledigheten er, hvor mange som blir pensjonister i løpet av de neste fem årene, hvor mye som eksporteres, importeres, hvor høye lønningene er, og så videre. Pålitelig statistikk om samfunnet er en forutsetning for at politikerne skal kunne ta velfunderte beslutninger, for eksempel planlegging av skoler, veier og sykehus.

Historikk

Et tidlig pionerarbeid innen statistikk er engelskmannen John Graunts Natural and Political Observations ... Made Upon the Bills of Mortality (1662).

På begynnelsen av 1800-tallet kom de første teoretiske arbeidene av Carl Friedrich Gauss og Pierre Simon Laplace, med det formål å forbedre nøyaktigheten av fysiske målinger. Etter hvert utviklet statistikk seg til en vitenskap for å trekke generelle konklusjoner basert på data beheftet med usikkerhet og variasjon, såkalt statistisk inferens. Den viktigste pionertiden for moderne statistisk teori og metodeutvikling var perioden 1900–1940, og sentrale personer var Karl Pearson, Ronald A. Fisher og Jerzy Neyman. Fagfeltet inkluderer nå omfattende teori og statistisk metodelære.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Knut A. Rosvold

Lenken til hypotesetesting virker ikke.

svarte Anne Eilertsen

Takk for at du sa fra! Vi fikser det. Vennlig hilsen Anne i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg