hegg

Hegg i blomst. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Hegg av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Hegg i blomstring.
av . CC BY SA 3.0

Hegg, tre i rosefamilien. Bladene er fint sagtannede, blomstene hvite og fruktene er svarte steinfrukter med snerpesmak. I Norge er hegg vanlig som enkeltstående tre i skogen gjennom hele landet. I fjellet vokser den like langt opp som bjørka, og da er den buskformet og med opprette blomsterklaser. Det regnes med to underarter, vanlig hegg, Prunus padus ssp. padus og fjellhegg, Prunus padus ssp. borealis. Trærne blir sjelden høyere enn 15 meter, men de kan bli temmelig tykke; i Sogn er målt stammer med 80 centimeters tverrmål.

Faktaboks

Også kjent som
Prunus padus

Yteveden er lys gul, kjerneveden noe mer brunlig, ofte med gulgrønne årer. Densitet ved 15 prosent fuktighet er cirka 0,62 g/cm³. Veden er sterk og meget seig. Den anvendes til treskjæring og dreierarbeider, mindre grener og renninger brukes til tønnebånd eller kurvarbeider. Av frukten (heggebær) kan lages vin, likør og saft. Barken ble før brukt i medisinen. Den inneholder bittermandelolje, også bladene, blomstene og fruktene er rike på dette stoffet. I fersk tilstand avgir materialer av hegg en sterk lukt som minner om karbol.

Litteratur

  • Nedkvitne, Knut & Johannes Gjerdåker: Hegg og hassel i norsk natur og tradisjon, 1999, isbn 82-90660-21-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg