Hegg i blomstring.

av Knut A Rosvold. CC BY SA 3.0

Hegg, tre i rosefamilien. Bladene er fint sagtannede, blomstene hvite og fruktene er svarte steinfrukter  med snerpesmak. I Norge er hegg vanlig som enkeltstående tre i skogen gjennom hele landet. I fjellet vokser den  like langt opp som bjørka, og da er den buskformet og med opprette blomsterklaser. Det regnes med to underarter, vanlig hegg, Prunus padus ssp. padus og fjellhegg, Prunus padus ssp. borealis. Trærne blir sjelden høyere enn 15 meter, men de kan bli temmelig tykke; i Sogn er målt stammer med 80 centimeters tverrmål.

Yteveden er lys gul, kjerneveden noe mer brunlig, ofte med gulgrønne årer. Densitet ved 15 prosent fuktighet er cirka 0,62 g/cm³. Veden er sterk og meget seig. Den anvendes til treskjæring og dreierarbeider, mindre grener og renninger brukes til tønnebånd eller kurvarbeider. Av frukten (heggebær) kan lages vin, likør og saft. Barken ble før brukt i medisinen. Den inneholder bittermandelolje,  også bladene, blomstene og fruktene er rike på dette stoffet. I fersk tilstand avgir materialer av hegg en sterk lukt som minner om karbol.

  • Nedkvitne, Knut & Johannes Gjerdåker: Hegg og hassel i norsk natur og tradisjon, 1999, isbn 82-90660-21-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.