Malaysia, forbundsstat i Sørøst-Asia; består av Malayahalvøya (Peninsular Malaysia) på det asiatiske fastland og Sarawak og Sabah på det nordlige Borneo. Grenser på fastlandet til Thailand i nord og på Borneo til Indonesia i sør; det er også grense mot Brunei i Sarawak. Sørkinahavet skiller mellom de vestlige og østlige landsdelene.

Malaysia er en føderal stat som består av 13 delstater, hvorav 2 på Borneo, I tillegg er det to forbundsterritorier på Malayahalvøya (Kuala Lumpur, Putrajaya)  og 1 på Borneo (Labuan). Arealet er litt større enn fastlands-Norge.

Befolkningen er på 29 628 392 innbyggere og er sammensatt av mange folkegrupper. Økonomien er god og levestandarden blant de høyere i Asia. Hovedstad er Kuala Lumpur; administrativ hovedstad er Putrajaya.

Navnet er avledet av sanskrit: malai, fjell.

Nasjonalsangen er ‘Negaraku’ (‘Mitt land’).

Det indre av Malayahalvøya har nokså parallelle nord-sør-gående fjellkjeder; høyeste topp er Gunong Tahan, 2187 meter over havet. Det er flere kystsletter og østkysten har tette skoger og sumper.

Sarawak og Sabah er også fjellrike; høyeste topp er Gunong Kinabalu, 4101 meter over havet, i Sabah. I Sarawak er mesteparten av det skogfylte arealet et bølgende landskap lavere enn 200 meter over havet; kystslettene er fruktbare.

Klimaet er ekvatorialt med høye temperaturer hele året. Middeltemperaturen for hele landet er 27 grader i lavlandet og litt lavere i innlandet. Det faller nedbør hele året, mest i september-november, og luftfuktigheten er høy. Årsnedbøren er normalt på 2000-3000 millimeter, ved fjellskråninger betydelig høyere.

Mesteparten av landet har tropisk regnskog. Det er bambusskog i uttynnede områder og mangroveskog ved kysten. Det er mer enn 14 500 arter av blomsterplanter og trær. Her finnes mange orkidearter og flere arter av Rafflesia, som har verdens største blomst med et tverrmål på 1 meter, og kannebærere, som er insektetende planter. På grunn av hogst er regnskogen mange steder en truet naturtype; den er best bevart på Borneo.

Det er omkring 210 pattedyrarter, blant annet elefant, tiger (nasjonalsymbol), skaberakktapir, villokser, villsvin og neshorn. Av aper finnes blant annet orangutang og neseape på Borneo, og i hele landet gibboner, langurer og makaker. Det er nærmere 800 fuglearter; mange av disse finnes bare i Malaysia. Det er 120 slangearter og andre store krypdyr som deltakrokodille, varaner og havskilpadder. Insektlivet er meget rikt med blant annet mange arter av store sommerfugler, biller og edderkopper. Det er påvist omkring 1200 fiskearter og 600 korallarter.

Befolkningen er etnisk sammensatt, ofte er det konflikter mellom gruppene. Malayer utgjør omkring 50, 4 prosent av befolkningen, 24,6 prosent er av kinesisk avstamning og 7,1 prosent av indisk herkomst. Om lag en femdel av befolkningen lever på Borneo. Kineserne bor hovedsakelig i de større byene på vestkysten. Kuala Lumpur med omland i delstaten Selangor med Kelangdalen har til sammen mer enn 4 millioner innbyggere.

Sabah og Sarawak har en etnisk mer sammensatt befolkning; her finnes cirka 140 000 orang asal, innfødte grupper som bor spesielt ved elvene. Disse utgjør 5 prosent av Malaysias befolkning.

Det er 137 språk, hvorav 96 i Sarawak og Sabah. Det offisielle språket er Bahasa Malaysia som er en standardisert form for malayisk. Engelsk brukes mye i offisiell korrespondanse og som forretningsspråk. Kineserne snakker hovedsakelig sørkinesiske dialekter og tamil er vanligst blant indere i Malaysia.

Islam er offisiell religion. 60,4 prosent av befolkningen praktiserer islam, 19,2 prosent er buddhister, 9,1 prosent er kristne, hvorav omkring halvparten er katolikker, og 6,3 prosent er hinduister. 2,6 prosent dyrker kinesiske religioner.

Malayiske lånord i norsk er blant annet amok, bambus, gongong, orangutang og sarong.

Malaysia er en parlamentarisk-demokratisk forbundsstat med 13 delstater Statsoverhode er en konge valgt for 5 år blant sultaner i 9 av de 13 medlemsstatene. Den utøvende makt ligger hos statsministeren og regjeringen; begge er ansvarlig overfor parlamentet. Dette har 2 kamre, et senat (overhus) med 70 medlemmer valgt av delforsamlingene for 3 år (26 representanter) og oppnevnt av kongen (44 representanter), og et representanthus (senat) med 222 medlemmer valgt direkte for 5 år.

Alle de 13 delstatene har egen forfatning. Sabah og Sarawak på Borneo har størst grad av selvstendighet.

Det er til sammen 130 lokale administrative enheter. Kuala Lumpur med Putrajaya og Labuan administreres som føderale territorier.

Det er frivillig militærtjeneste. Forsvaret består av hær, marine, flyvåpen og en halvmilitær styrke.

Malaysia er medlem blant annet av FN, Commonwealth, Verdens handelsorganisasjon, ASEAN og APEC.

Malayahalvøya har vært befolket siden cirka 4000 f. Kr., muligens tidligere. Området kom under indisk innflytelse på 100-tallet f. Kr. Det islamske Malakka-sultanatet hersket på 1400-tallet over hele Malaya-halvøya og deler av Øst-Sumatra.

Byen Malakka var et handelssentrum som ble erobret av portugiserne i 1511, men sultanatet fortsatte; sentrum for dette var Johore i sør. Malakka ble erobret av nederlenderne i 1641. Britene satte seg stadig mer fast på 1700-tallet og grunnla støttepunkter på Penang-øya i 1786 og på Singapore-øya i 1819; sistnevnte ble etter hvert det ledende økonomiske senter i området. I 1824 overtok britene Malaya mens nederlenderne beholdt De ostindiske øyer (Indonesia).

I 1867 opprettet Storbritannia kronkolonien Straits Settlement (Singapore, Malakka, Penang) og i 1896 ble Pahang, Perak, Negeri Sembilan og Selangor samlet i en britiskkontrollert føderasjon. Innførte gummitrær førte til opprettelse av gummiplantasjer og utvinning av tinn begynte. Under britisk overhøyhet fikk malayerne dominans over kineserne, inderne og andre minoriteter.

1942-1945 okkuperte japanske styrker Malayahalvøya, Singapore, Sarawak og Sabah; samtidig utviklet det seg en økende stemning for uavhengighet. Den malayiske union ble grunnlagt i 1946; den ble oppløst i 1948 og erstattet av Malaya-føderasjonen.

Malaya erklærte selvstendighet i 1957. I 1963 tilkom territoriene Singapore, Sabah og Sarawak og landet skiftet navn til Malaysia. I 1965 ble Singapore kastet ut av Malaysia.

Forholdet mellom de tre befolkningsgruppene malayer, kinesere og indere har vært et sentralt problem i forbundsstaten. Etter alvorlige raseopptøyer 1969 lanserte landet 1970 den såkalte bumiputera-politikken for å bringe malayene opp til omtrent samme nivå som kineserne. De såkalte malayprivilegiene ble av mange kinesere betraktet som diskriminerende og skjerpet de etniske motsetningene.

I 1997 ble landet rammet av den økonomiske krisen i Asia, men mindre hardt enn i nabolandene. Krisen ble tidlig på 2000-tallet avløst av ny økonomisk vekst.

Nasjonal Front, som har regjert Malaysia i 56 år, fikk 133 av de 222 setene i parlamentet ved valget i 2013. Valget forsterket skillet mellom by og land i Malaysia. Opposisjonen anklaget Nasjonal Front for valgfusk.

Malaysia har et betydelig jordbruk og skogbruk. De viktigste handelsproduktene fra jordbruket er naturgummi og palmeolje; Malaysia er blant verdens største produsenter av sistnevnte. Det fremstilles også te, kakao og sukker. Ris er den viktigste matveksten. I Sarawak dyrkes pepper til eksport.

Malaysia var tidligere verdens største produsent av tinn, som utvinnes på Malayahalvøya. Lønnsomheten har vært synkende og fra 1980-tallet har råolje og naturgass vært Malaysias viktigste inntektskilde. Oljeselskapet Petronas står for 40 prosent av landets inntekter.

Industrien, som er sterkt eksportrettet, preges av fremstilling av gummiprodukter, elektronisk og kjemisk industri samt tekstilproduksjon.

Malaysia er det eneste sørøstasiatiske land med en nasjonal bilproduksjon (Proton).

Turismen har økt de siste 20-30 årene; spesielt er malaysiere som ferierer i eget land en betydelig inntektskilde. Det er særlig de tropiske strendene på Malayahalvøya og regnskogen på Borneo som tiltrekker turister.

Malaysias økonomiske vekst var på 5,10 prosent (2012).

Det er 11-årig gratis og obligatorisk skolegang for barna fra de er 6 år; nesten 90 prosent fortsetter i videregående skole. Det er et stort antall universiteter og høyskoler.

Mange aviser utgis på malayisk, kinesisk og tamil. Pressefriheten er meget begrenset. Det er flere radio- og fjernsynsstasjoner, mange er regionale.

Den rike folkediktningen på malayisk ble utgitt etter 1900. Klassisk malayisk litteratur, blant annet eventyr, heltefortellinger, leksikalske verk og krøniker, var hovedsakelig tilknyttet hoffene i fyrstedømmene i Malaya og på Sumatra. Muntlig tradisjon var viktig på Malayahalvøya og lever videre i Sarawak og Sabah.

Etter andre verdenskrig fikk Malaysia en moderne litteratur. Poesien finnes i mange former og er velutviklet; et fremtredende navn er Ee Tiong Hong. En kjent romanforfatter og poet er Abdul Samad Said (1935-) mens Huzir Sulaiman (1973-) er en ledende dramatiker.

Musikken bygger på stedegne tradisjoner med påvirkninger fra India, Indonesia, Kina og Europa. Det er minst 14 typer av tradisjonelle trommer. I 1950-årene bidro P. Ramlee til å skape en malaysisk musikk som kombinerer folkesang med vestasiatisk musikk og vestlige danserytmer. Pop, hiphop og rock er populære sjangere.

Malaysia har en omkring 500 år gammel teatertradisjon, blant annet med bruk av dukker og skygger. Mak young er en egen form for tradisjonelt dansedrama med kvinnelige dansere. Moderne musikk med vestlig preg utviklet seg etter 1940.

Eksempler på monumentalarkitektur er ruiner av hinduistiske og buddhistiske templer. De eldste bevarte moskeene er fra 1700-tallet og er bygd av tre. Den eldste bygningen fra kolonitiden er rådhuset i Malakka som nederlendedre bygde 1641-60. Den mest kjente av store moderne bygninger er de to Petronas-tårnene som sto ferdig bygd i Kuala Lumpur i 1998. De er 452 meter høye og var verdens høyeste byggverk til 2004.

Folkekunsten preges av tekstiler i ulike mønstre og teknikker samt metallkunst, blant annet fint dekorerte gjenstander som dolker og smykker i sølv og bronse.

Diplomatiske forbindelser mellom Malaysia og Norge ble opprettet i 1968. Malaysia er representert i Norge ved Malaysias ambassade i Stockholm. Malaysia har honorært konsulat i Oslo. Norge er representert i Malaysia ved sin ambassade i Kuala Lumpur og har konsulat i Penang.

Norsk-malaysisk samhandel har økt i senere år. Om lag 50 norske bedrifter er representert i Malaysia. Flere norske selskaper er aktører i den malaysiske olje- og gass-sektor, og innen fiskeoppdrett. Malaysia er et viktig eksportområde for norsk laks.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.