virvelløse dyr

Krabber har ikke ryggvirvler eller ryggstreng, og er dermed virvelløse dyr.
Ocypode ceratophthalma av . CC BY SA 2.0

Virvelløse dyr er en fellesbetegnelse for dyr uten ryggrad (virvelsøyle) eller ryggstreng. Virvelløse dyr er altså alle dyr unntatt virveldyrene. De virvelløse dyrene omfatter mange og ulike grupper som insekter, krepsdyr, og bløtdyr som snegler og skjell.

Faktaboks

Også kjent som
invertebrater
evertebrater
invertebrata

Mangfold blant virvelløse dyr

Drøbakkråkebolle, Strongylocentrotus droebachiensis, er svært vanlig langs norskekysten. Den beiter blant annet på alger, og kan – når det samles store mengder av dem – gjøre stor skade på tareskogen.

Drøbakkråkebolle av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Insekter mangler ryggrad, og hører til de virvelløse dyrene. Hos de fleste insekter er brystleddene fast sammenvokst og danner et solid feste for ben og vinger og deres muskler.
Øyenstikker, vannymfe av . CC BY SA 3.0

Blant de virvelløse dyrene finnes leddyrene, som utgjør ca. 85 prosent av alle kjente dyrearter. Her finner vi insektene som er den mest vellykkede av alle dyregrupper, med nærmere én million kjente arter.

Til leddyrene hører også edderkoppdyrene som lever på land, og alle krepsdyrene i ferskvann og saltvann, med reke, hummer og krabbe som de best kjente.

Svamper er de mest primitive flercellede dyrene. De er som oftest fastsittende og filtrerer næringspartikler som finnes i vannet.

Blant bløtdyrene finnes blant annet blekksprutene, som er de mest intelligente virvelløse dyrene. Til bløtdyrene hører også snegler og skjell.

Leddormer er en stor og variert gruppe med blant annet meitemark, tusenbein og børstemark. Nesledyrene utgjøres av manetene og av koralldyrene som oftest lever fastsittende i kolonier på havbunnen.

Blant rekkene med virvelløse dyr finnes også spesielle dyr som bjørnedyr, som overlever ekstrem varme og kulde, mosdyrene som lever i kolonier, og dyr med finurlige navn som fløyelsdyr og armfotinger.

Utbredelse

Virvelløse dyr finnes overalt fra de store havdyp til de høyeste fjell. Mange av artene opptrer i enorme antall individer. Utviklingen av flercellete dyr tok lang tid i Jordens historie. De første artene fantes for 600 millioner år siden. Fossiler fra Kina viser et enormt mangfold av virvelløse dyr fra kambrium, for 560 millioner år siden.

Innen dyreriket er det nå beskrevet ca. 1,35 millioner arter, men mange forskere regner med at det finnes mellom 10 og 30 millioner arter av dyr. De virvelløse dyrene utgjør 96 prosent av alle kjente arter i dyreriket.

Systematikk og variasjon

De virvelløse dyrene deles inn i omkring 35 rekker. Artene i omtrent halvparten av rekkene finnes utelukkende i havet, mens arter innen de resterende rekkene ofte finnes både i hav og ferskvann.

De fleste dyr har en kroppshule, eller coelom, og trekk vedcoelomet brukes til å dele inn gruppene av virvelløse dyr. Hos coelomate dyr er kroppshulen mellom tarmen og kroppsveggen fylt med væske. De deles i to grupper. Hos protostome dyr dannes coelomet ved spittelse av mesoderm cellevev. Hos deuterostoeme dannes det ved invaginering av urmunnen under embryonalutviklingen. Til deuterostome dyr hører også virveldyrene.

Rekker av virvelløse dyr

Uten coelom

Protostome rekker

Denne flerbørstemarken hører til i familien terebellider. De danner leirrør på mudret bunn i sjøen, og spiser organisk materiale som faller ned på bunnen.

Terebellides stroemi av . Gjengitt med tillatelse

Deuterostome rekker

Eldre systematikk

Tidligere ble også encellete dyr regnet med blant de virvelløse dyrene, men de encellete regnes nå med til riket protoktister (Protoctista) sammen med algene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brusca, R. C. & Brusca, G. J. (2003). Invertebrates. 2nd edition. Sinauer, Sunderland, Massachusetts.
  • Hågvar, E. B. (2010). Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
  • Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th edition. 606 sider. McGrawHill, New York.
  • Lokki, J. (red.) (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (Til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge, Oslo.
  • Totland, G. K. & Steigen, A. L. (2016). Dyreriket – en zoologisk reise. 499 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
  • Økland, J. & Økland, K. A. (1991). Dyreliv i vann og vassdrag. 8. utgave. 152 sider. Cappelen, Oslo.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg