Afrika

Det gamle Benin var fra 1400-tallet den største staten ved Guineabukta, og på 1700-tallet en sterk militærmakt. En rekke arkeologiske funn vitner om en høytstående kultur. Bildet viser et 28 cm høyt bronserelieff av en mannsfigur med høye halsringer, trolig fra 1600-tallet.

. fri

På slutten av 1800-tallet var Europas stormakter ivrig opptatt med å dele kontinentet mellom seg. Det førte til konflikter stormaktene imellom. I 1898 møttes franske og britiske tropper i Fashoda i Sudan. Resultatet ble en avtale året etter, der britene skulle få mesteparten av Afrikas østlige del og franskmennene mesteparten av den vestlige. Bildet viser general Kitchener og major Marchand i Fashoda.

. fri

Afrika er den nest største verdensdelen. Arealet er på 30,3 millioner kvadratkilometer; det utgjør 20,4 prosent av Jordens landareal.

Middelhavet og Gibraltarstredet skiller Afrika fra Europa mot nord. Afrika har landforbindelse med Asia mot nordøst; den smale Suezkanalen betraktes som skillet mellom de to verdensdelene. For øvrig er Afrika omgitt av Atlanterhavet mot vest, Det indiske hav mot sørøst og øst, og Rødehavet i nordøst.

Det høyeste fjellet er Kilimanjaro, 5895 meter over havet, i Tanzania. Lengste elv er Nilen, 6671 kilometer, og største innsjø er Victoriasjøen, 68 800 kvadratkilometer, i Øst-Afrika.

Navnet Afrika er etter ‘Africa’, som i romertiden var navnet på Karthago-området i det nåværende nordøstlige Tunisia. Senere ble Africa navnet på Middelhavets sørkyst og har siden middelalderen vært navnet på det afrikanske kontinent. Navnet Afrika har usikkert opphav.

Stater og områder

Afrika inndeles ofte i regionene Nord-Afrika, Vest-Afrika, Sentral-Afrika, Sør-Afrika og Øst-Afrika. Verdensdelen består av 54 selvstendige stater, 8 territorier og 2 stater med begrenset eller manglende internasjonal anerkjennelse. 3 stater er monarkier; resten er republikker.

Afrikas største land er Algerie; det minste er øyrepublikken Seychellene. Gambia er det minste landet på det afrikanske fastlandet.

Se oversikt over Land og områder i Afrika.

Geografi

Afrikas største lengde nord-sør er cirka 8000 kilometer. Verdensdelen når omtrent like langt nord som sør for ekvator, men med om lag to tredjedeler av landmassen nord for ekvator. Største avstand øst-vest er cirka 7600 kilometer.

Det nordligste punktet på fastlands-Afrika er Kapp Blanc i Tunisia, det vestligste er Kapp Verde i Senegal, det sørligste er Kapp Agulhas i Sør-Afrika og det østligste er Ras Hatun i Somalia.

Det er få dype innskjæringer i Afrikas kystlinje; de største er Guineabukta på vestkysten og Store og Lille Syrte på nordkysten. Relativt få øyer utgjør til sammen cirka 2 prosent av landarealet. Den største øya er Madagaskar utenfor sørøstkysten.

Det afrikanske kontinent består av 5 gamle kratoner (grunnfjellsområder) som er forbundet med yngre fjellkjeder. Mer enn halvparten av kontinentet har prekambriske bergarter i overflaten, resten er yngre avleiringer på grunnfjellet. I Jordens nytid oppsto søkkegrop-systemet Rift-dalen fra sør for Malawisjøen og nordover gjennom Øst-Afrika og helt opp til Jordandalen i Asia. Langs kantene i Øst-Afrika ble landmassen hevet til høyderygger med en rekke aktive vulkaner. Atlasfjellene i Nordvest-Afrika er en del av den alpine foldesone fra Jordens nytid.

Afrika har mange innsjøer, blant annet flere store i tilknytning til Rift-dalen i Øst-Afrika. Regnet fra sør mot nord til Etiopia er de viktigste Malawisjøen, Tanganyikasjøen, Victoriasjøen, Kivusjøen, Edwardsjøen, Albertsjøen, Turkanasjøen og Tanasjøen. I steppebeltet sør for Sahara finnes Tsjadsjøen.

I Algerie, Libya, det nordvestlige Egypt samt i Etiopia og Djibouti er det forsenkninger med salt- og sodasjøer som ligger lavere enn havets overflate.

De nordafrikanske elvene er korte, men gjennom Nordøst-Afrika renner Afrikas lengste elv, Nilen, fra Victoria- og Albertsjøene til utløpsdeltaet i det sørøstlige Middelhavet. I Vest-Afrika renner flere store elver, blant annet Niger, som munner ut i Guineabukta. Lenger sør renner Kongoelva som er Afrikas mest vannrike elv. I Sør-Afrika munner Oranjeelva ut i Atlanterhavet og i den sørøstlige delen renner blant annet elva Zambezi med de mektige Victoriafallene.

Ved kysten og innover i Nordøst-Afrika finnes Atlasfjellene, og i Sahara-ørkenen er det flere fjellmassiver, blant annet Ahaggar og Tibesti. Ved kysten flere steder i Afrika finnes det flere lignende randfjell, som fjellkjedene langs Rødehavet og Det etiopiske høyland i nordøst, Ruwenzori-massivet og andre fjelltrakter i Øst-Afrika, og Drakensberg og Namibfjellene i det sørlige Afrika.

Kyststripen langs Middelhavet er fruktbar mange steder, men innenfor ligger Jordens største ørken i Sahara (8 millioner kvadratkilometer) og Kalahari-ørkenen nord for fjellene i Sør-Afrika.

I Sentral-Afrikas lavlandsområder samt langsmed og nord for Guineabukta er det tropiske regnskoger. Mot nord, sør og øst går skogene over i savanner, stepper og ørkener.

Afrikas kystlandskaper varierer fra sanddyner til laguner og randfjell. Den påfallende mangelen på halvøyer og mindre bukter gir et meget lavt antall naturlige havner i forhold til den samlede kystlengden på 30 000 kilometer.

Les mer om Geologi i Afrika og Landformer i Afrika.

Klima

Som helhet betraktet er Afrika den varmeste verdensdelen. Til tross for at Afrika har en symmetrisk beliggenhet omkring ekvator (mellom 35 oN og 35 oS), er det store forskjeller på klimasonene. Lengst nord og sør er det soner med middelhavsklima. Afrikas varmeste strøk er i den sørlige delen av Sahara med maksimaltemperaturer mange steder på mer enn 50 oC og årsmiddeltemperaturer på 28 oC. På grunn av utstråling i klar ørkenluft er det store variasjoner i dag- og natt-temperaturer.

Sør for ekvator er klimasonene mer kompliserte på grunn av topografiske forhold og større påvirkning fra havet. I sentrale områder er det savanneklima. Ørkenklima rår i en smal stripe langs Namibias vestkyst mens store strekninger på østkysten har tropisk klima.

Mer enn 60 prosent av Afrika ligger i den tropiske klimasonen. Ved ekvator er det et regnbelte mellom de subtropiske høytrykksbeltene. De mest nedbørsrike områdene er nord og øst for Guineabukta og på Madagaskars østkyst med lokalt opp mot 10 000 millimeter årlig nedbør. I Sahara er de laveste målte nedbørsmengdene 0-50 millimeter.

En tredjedel av fastlands-Afrika får mer enn 50 prosent av nedbøren i løpet av en regntid på 3 måneder. Tørketid mangler bare omkring ekvator og i enkelte kyststrøk. På savannene er det to årlige regntider. På den afrikanske høysletta og i Sahel (overgangssonen mellom ørken i det sørlige Sahara og savanne) kan regn utebli helt eller delvis, noe som kan føre til massedød blant dyr og hungersnød i befolkningene.

Vanligvis er det lite vind over Afrika. Lavtrykk utenfor middelhavskysten kan imidlertid gi sterk ørkenvind. En støvførende luftstrøm, passaten, blåser ut fra nordøstkanten av Sahara og når av og til helt til Karibia. Overflatevann driver bort fra vestkystene på begge sider av ekvator og gir oppstrømming av kjølig dypvann som kan gi tåke eller tåkedis.

Les mer om Klima i Afrika.

Planteliv

Afrikas vegetasjon følger naturforholdene og varierer fra urskog som i østlige Kongo til savanne som i Kenya og nesten gold sandørken som i Sahara. Høye fjell har en spesiell alpin vegetasjon. Florasonenes grenser går temmelig øst-vest.

Plantegeografisk hører Nord-Afrika nær sammen med de tørreste områdene i Sør-Europa. I den nordvestlige delen av Nord-Afrika er det eviggrønn løvskog med blant annet aleppofuru, korkeik og oliventrær. Ellers er Nord-Afrika nesten uten skog og preget av en vegetasjon av eviggrønne buskvekster. Flere steder foregår skogplanting for å stanse erosjon.

I Nordvest-Afrika finnes også saltstepper med halofile (saltkrevende) urter og espartogress. I de vidstrakte ørkenområdene sør for Atlasfjellene og Tunisia, Libya og Egypt er det sparsom eller praktisk talt ingen vegetasjon. I de uttørkede elveleiene og oasene, der grunnvann når opp til jordoverflaten, kan det dyrkes korn, frukt og daddelpalmer samt i vinterhalvåret enkelte grønnsaker.

Sør for ørkenbeltet går steppevegetasjon over i savanne som er karakteristisk for Sør-Sudan, Kenya og Tanzania. Savannene varierer fra gress-savanne til egentlige savanner med vekst av tornekratt, apebrødtrær og spredte akasier som særlig langs elver danner en lys skog med en underskog av buskvekster.

I lavlandsområdene langs Guineabukta og i Sentral-Afrika er det tropisk regnskog med høye trær og slyngplanter. Siden omkring 1900 har det vært drevet hogst av edle tresorter og regnskogen hadde tidligere atskillig større utbredelse enn i dag. Også innfødtes svedjebruk har mange steder gjort store innhogg i skogen.

I det sørlige Kongo avløses regnskogen av trebevokst savanne. I tørketiden er savanner utsatt for brann; røykskyer fra brennende områder er karakteristisk.

På høye fjell i Øst-Afrika er det en helt særegen vegetasjon av blant annet Lobelia-arter.

Floraen omkring Cape Town i Sør-Afrika er ulik resten av Afrikas med blant annet mange arter som ikke finnes andre steder i verden, og regnes som et eget florarike. Også på Madagaskar er det mange endemiske plantearter; her er store områder preget av hogst.

Les mer om Planteliv i Afrika.

Dyreliv

Dyregeografisk deles Afrika inn i to regioner: den palearktiske region nord for Sahara og den etiopiske region sør for Sahara. Iblant utskilles Madagaskar og Det indiske hav som en egen region.

Nord-Afrikas fauna ligner den søreuropeiske. Pattedyr som elefant, sjiraff og leopard ble utryddet i Nord-Afrika i romertiden. Dromedaren, som i dag er typisk for Nord-Afrika, ble innført fra Sørvest-Asia. For øvrig er blant annet berberape, sjakal og ørkenrev karakteristiske pattedyr. Skorpioner er vanlige virvelløse dyr i ørken.

Sør for Sahara finnes det rikeste dyrelivet på savannene, med tallrike  beitende dyr som antiloper, bøffel, neshorn, sjiraff og elefant. Det er store flokker av gnuer og sebraer. Store rovdyr på savannene er løve, leopard, gepard og hyener. I elver finnes flodhest og krokodille.

I regnskoger finnes mange apearter; blant de største er gorilla og sjimpanse. Storvilt er elefant, bøffel og okapi. I våtmarkene lever fugler som blant annet hegrer, ibiser, pelikaner og flamingoer. Afrika sør for Sahara er det viktigste overvintringsområdet for mange av våre trekkfugler.

Krypdyrene er representert med kameleoner og mange slangearter, som de fryktede giftslangene mamba og kobra, samt tallrike øglearter. Afrikas største slange er den opptil 7 meter lange klippepytonen og den største øglen er nilvaranen som kan bli 2 meter lang.

Blant virvelløse dyr spiller sykdomsoverførende malariamygg og tsetseflue størst rolle. I tropeskoger lever den store goliatbillen og på savannene gresshopper og termitter.

Mange land arbeider med å bevare den opprinnelige faunaen i nasjonalparker, dyrereservater og naturvernområder.

Les mer om Dyreliv i Afrika.

Befolkning

De siste 40 årene har Afrika hatt en sterk befolkningsøkning, og har i dag mer enn 1 millard mennesker. Befolkningen er relativt ung, og i flere land er mer enn halvparten av befolkningen under 25 år. I Vest-Afrika finnes de høyeste fødselstallene.

Afrikas befolkning er meget sammensatt med mer enn 3000 etniske grupper av sterkt varierende størrelse. Det er liten overensstemmelse mellom religion, språk og fysiske trekk på grunn av blant annet vandringer av folkegrupper, tvangsforflytninger, indre uroligheter og flukt fra slavehandel.

Sahara og de tørreste savanneområdene er tynnest befolket. Siden 1980-årene har det i de fleste afrikanske land vært en stor tilflytting fra landsbygd til byer, noe som har ført til betydelige sosiale og økonomiske problemer, noe man ser i alle land med økonomisk vekst.

Mange afrikanske land er hardt rammet av hiv/AIDS, noe som har redusert den gjennomsnittlige levealder sterkt blant annet i Botswana, Namibia og Zambia.

De viktigste religionene er islam nord for ekvator bortsett fra Etiopia. Kristendom er mest utbredt i Sør- og Øst-Afrika samt i kystområdene. Mesteparten av Afrika er preget av et mangfold av tradisjonelle religioner med fellestrekk som en skapende gud og dyrking av forfedre og naturobjekter. Tro på hekser, fetisjer og magi, og de tradisjonelle religionene, er under press fra islamsk og kristen misjon.

Afrikas omkring 1000 språk bortsett fra de europeiske utgjør et meget sammensatt bilde. De afrikanske språk inndeles ofte i fire språkfamilier: den afroasiatiske familie, niger-kongo-familien, nilo-sahara-familien og khoisan-familien. På Madagaskar tales madagassisk som hører til den austronesiske språkfamilien. I Nord-Afrika er arabisk mest utbredt, i Vest-Afrika hausa og i Øst-Afrika swahili. I Afrika sør for Sahara er engelsk, fransk eller portugisisk fremdeles offisielle språk, i Sør-Afrika også afrikaans.

Les mer om Språk i Afrika og Religion i Afrika.

Økonomi og ressurser

Afrika spiller en relativt beskjeden rolle i verdensøkonomien; verdensdelens totale bruttonasjonalprodukt (BNP) var 1 880 380 amerikanske dollar i 2011; dette utgjorde litt mer enn 2 prosent av verdens BNP. Afrika har store uutnyttede naturrikdommer, men mange land mangler kapital og kompetanse. Bortsett fra i visse områder i Nord- og Sør-Afrika er mesteparten av eksporten produkter som kaffe, kakao, jordnøtter, tømmer og mineraler.

Flertallet av Afrikas befolkning bor på landsbygda og er sysselsatt i jordbruk. Dette er hovedsakelig basert på småbruk og ofte primitive dyrkingsmetoder. Omkring 6 prosent av Afrikas areal er dyrket mark. I Marokko, Tunisia og Sør-Afrika, der det dyrkes mye frukt, produseres også vin.

Etter den andre verdenskrig har produksjon av trevirke økt betydelig, særlig av treslag som mahogni, okumé og afrikansk nøttetre.

Det største havfisket foregår utenfor kysten av Sør-Afrika, men også på banker utenfor Marokko, Senegal og Angola. Det foregår fiske og fiskeoppdrett i de store innsjøene.

Det er rike mineralforekomster; land som Sør-Afrika, Angola, Zambia og Kongo hører til de viktigste. Mineralene som gir størst inntekter er gull, olje og diamanter. Zambia, Zimbabwe og Kongo er store kobberprodusenter. Gull utvinnes særlig i Vest-Afrika og det sørlige Afrika, og diamanter særlig i det sørlige Afrika (Sør-Afrika, Namibia og Angola), Sentral-Afrika (Kongo, Den sentralafrikanske republikk) og Vest-Afrika (Sierra Leone).

Nord for Sahara er oljeproduksjonen betydeligst i Algerie og Libya, sør for Sahara i Nigeria og Angola.

Sterkest økonomisk vekst i Afrika målt i bruttonasjonalprodukt per innbygger (2013) har Ekvatorial-Guinea, Botswana, Gabon, Mauritius, Libya, Sør-Afrika, Tunisia, Namibia og Algerie.

Eksempler på land med sterk økonomi, men høy grad av fattigdom, er Nigeria og Tsjad. Afrikanske land med raskt voksende økonomier er Etiopia, Mosambik, Tanzania, Kongo, Ghana, Zambia og Nigeria.

De 10 rikeste afrikanske land, målt i BNP per innbygger (siden 2011 og fremskrevet til 2015) er Seychellene, Ekvatorial-Guinea, Gabon, Botswana, Sør-Afrika, Libya, Tunisia, Namibia og Algerie.

De ti fattigste afrikanske land målt i BNP per innbygger (2013) er Kongo, Burundi, Somalia, Zimbabwe, Liberia, Den sentralafrikanske republikk. Eritrea, Niger, malawi og Madagaskar.

Selskaper fra land som Kina, India og Brasil har investert kraftig de senere år for å ta andeler av veksten. 7 av 10 land med raskest økonomisk vekst i verden (2013) er afrikanske.

Korrupsjon på alle nivåer er en stor hemsko for utvikling av mange afrikanske lands økonomier.

Les mer om Økonomi og næringsliv i Afrika.

Historie

Fossiler fra Øst- og Sør-Afrika viser at moderne mennesker, Homo sapiens, oppsto i Afrika for 100 000-150 000 år siden (omtalt som Ut av Afrika-hypotesen). Jordbruk, med dyrking av korn og husdyrhold (kveg, sau) ble drevet i Nordøst-Afrika for 10 000-12 000 år siden. Jordbruk førte til sterk befolkningsvekst og ble sammen med utbredelsen av jernsmeltingsteknologi en drivkraft i bosetningsutviklingen frem mot begynnelsen av vår tidsregning.

Afrikas første statsdannelser foregikk i Egypt ca. 3000 f. Kr. og i Kusj i det nåværende Sudan ca. 1000 f. Kr., og noe senere litt lenger sør oppsto Aksum-riket.

Først fønikere, og senere grekere og romere, grunnla kolonier langs middelhavskysten. Folkeøkning førte samtidig til at innfødte vandret fra savanneområder sør- og østover gjennom tropeskoger i de siste århundrene fvt.

Tre puniske kriger førte til at romerne ødela den fønikiske sjøkrigsmakten Karthago i 146 f. Kr. og deretter opprettet først Africa og senere flere provinser i Nord-Afrika. De hadde store jordeiendommer og utviklet mange byer, der kristendommen bredte seg i de første århundrene av vår tidsregning.

Araberne erobret Nord-Afrika i siste del av 600-tallet. Deler av berberbefolkningen konverterte etter hvert til herskernes religion islam. Arabisk språk og kultur preget etter hvert hele Nord-Afrika.

I Sørøst-Afrika blomstret Zimbabwe-riket omkring 800-tallet; det etterlot seg ruiner av imponerende dimensjoner i det nåværende landet Zimbabwe. Andre viktige statsdannelser i det vestlige, sentrale og sørlige Afrika i middelalderen var Aksum, Benin, Ghana, Kanem-Bornu, Mali, Kongo og Songhai.

Den første kjente (egyptiske) omseiling av Afrika foregikk 607-601 f. Kr.; andre er ikke kjent for de følgende 2000 år. På 1400-tallet begynte portugisiske sjøfarere og handelsmenn å kolonisere Vest-Afrikas kyst og i 1488 rundet Bartolomeu Dias Kapp det gode håp. Samtidig foregikk arabiske fremstøt i Sahara og på Øst-Afrikas kyst. Slaver, gull, kobber og elfenben var de viktigste handelsvarene; europeiske stater startet den transatlantiske (over Atlanterhavet) slavehandel fra afrikanske havner tidlig på 1500-tallet.

Kapplandet lengst sør i Afrika ble nederlandsk koloni i 1652, og fra begynnelsen av 1700-tallet trengte boere (nederlandske bønder) innover i Sør-Afrika for å erobre og kolonisere land. Nordfra trengte oppdagelsesreisende sørover mot Tsjadsjøen som ble oppdaget i 1819.

I 1830 erobret Frankrike Algerie, og etter hvert ble andre områder underlagt kolonimaktene Storbritannia, Frankrike, Portugal og Spania. Også mindre stater (Danmark-NorgeGullkysten) og Belgia (i Kongo) skaffet seg kolonier. Dette foregikk samtidig med en intensiv utforskning av det indre Afrika. Med unntak av Liberia og Etiopia ble hele kontinentet delt opp av stormaktene.

Første verdenskrig forandret ikke grenser i Afrika, men Tyskland måtte avgi sine kolonier (Ruanda, Urundi, Togo, Kamerun, Tanganyika, Sørvest-Afrika). Før krigen erobret Italia Libya fra Det osmanske riket.

Avkoloniseringen av Afrika begynte etter andre verdenskrig. I 1957 ble Gullkysten den første koloni sør for Sahara som ble selvstendig, med navnet Ghana. De fleste afrikanske stater ble uavhengige omkring 1960. I de fleste tilfeller foregikk dette fredelig, andre steder gjennom frigjøringskamper, for eksempel i Tunisia (selvstendig 1956), Algerie (selvstendig i 1962) og Sør-Rhodesia, det senere Zimbabwe (selvstendig 1980), de portugisiske besittelsene Angola, Guinea-Bissau og Mosambik (selvstendige 1974/1975) og Namibia (selvstendig 1990). Eritrea rev seg løs fra Etiopia i 1993.

De siste diktaturene ble avviklet under den såkalte arabiske våren i 2011, blant annet i Tunisia, Libya og Egypt; i sistnevnte land førte en motreaksjon til militærstyre.

Fra 1980-årene rammet den globale hiv/AIDS-epidemien Afrika sør for Sahara hardere enn noen annen region i verden, og flere ganger har store deler av Afrika blitt rammet av tørke og sult. Deler av Afrika er avhengig av bistand fra utlandet og har en betydelig utenlandsgjeld. Mange ser på store økonomiske investeringer, blant annet kinesiske på 2000-tallet, som en ny form for økonomisk imperialisme.

Et nytt trekk siden 1990-årene er sjørøveri og terrorisme blant på Afrikas horn, i Sudan og i Øst-Afrika. al-Qaida rettet sitt første angrep mot de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania i 1998, og senest gjennom terrorgruppen al-Shahabs angrep på et kjøpesenter i Nairobi (2013).

Flere afrikanske land har i de senere år fått demokratiske regimer med flerpartisystemer, og enkelte har hatt stor økonomisk fremgang.

Les mer om Afrikas historie.

Et utvalg folkegrupper

Lokalisering Folketall Språklig tilknytning
acholi Uganda, Sudan 1,1 mill. nilotisk
akamba (kamba) Kenya 3 mill. bantu
akan (twi-fanti, baulé,ashanti o.a.) Elf./Ghana/Togo 18 mill. kwa
amhara Etiopia 23 mill. semittisk
azande Kongo (DR)/Sudan/Sent.afr.rep. 3,8 mill. adamawa
baggara Tchad/Sudan 5 mill. semittisk
balante Guinea-Bissau 390 000 vestatlantisk
bambara Mali/Senegal/Gambia 3,2 mill. mande
bamileke Kamerun 2,2 mill. bantu
banda Sent.afr.rep./Kongo (DR)/Kamerun 1,3 mill adamawa
barabaig Tanzania 88 000 nilotisk
barabra Egypt/Sudan 330 000 øst-sudanesisk
bariba Benin 630 000 gur
bassa Liberia 460 000 kwa
baya Sent.afr.rep./Kamerun 1,1 mill. adamawa
bedsja Sudan/Eritrea/Egypt 2,3 mill. kusjittisk
bemba Zambia, Kongo (DR), Malawi 3,3 mill. bantu
berbere Algerie/Marokko/Libya/Mali/Niger/Nigeria 14 mill. berbisk
bergdama Namibia 240 000 khoisan
betsileo Madagaskar 2,4 mill. austronesisk
betsimisaraka Madagaskar 1,8 mill. austronesisk
buskmenn se san
Cape Coloureds Sør-Afrika 4 mill. afrikaans/engelsk
cewa Malawi/Zambia/Mosambik 1,5 mill. bantu
chagga Tanzania 700 000 bantu
chokwe Angola/Kongo (DR)/Zambia 1,3 mill. bantu
chuabo Mosambik 800 000 bantu
dagomba Ghana 800 000 gur
danakil (afar) Eritrea/Etiopia/Djibouti 1,4 mill. kusjittisk
dinka Sudan 4 mill. nilotisk
dogon Mali 700 000 vestatlantisk
duala Kamerun/Ekv.-Guinea 1,6 mill. bantu
edo (bini) Nigeria 3,8 mill. kwa
efik se ibibio
ewe Ghana/Togo 3,2 mill. kwa
fingo Sør-Afrika 600 000 bantu
fon Benin 3 mill. kwa
fulani Vest-Afrika 20 mill. vestatlantisk
fur Sudan 720 000 fur
ga-adangme Ghana/Togo/Benin 1,4 mill. kwa
galla se oromo
ganda Uganda 3 mill. bantu
gisu Uganda 1,4 mill. bantu
gogo Tanzania 1,3 mill. bantu
gola Liberia 110 000 vestatlantisk
grusi Ghana/Togo/Burkina Faso 630 000 gur
gurage Etiopia 3 mill. semittisk
gurma Ghana/Togo/Burkina Faso 900 000 gur
guro Elfenbenskysten 340 000 mande
gusii Kenya 1,5 mill. bantu
ha Tanzania 1 mill. bantu
hausa Nigeria/Niger/Tchad/Ghana 28,7 mill. tchad
haya Tanzania 1,7 mill. bantu
hehe Tanzania 2 mill. bantu
herero Namibia/Angola/Botswana 150 000 bantu
hutu Rwanda/Burundi/Kongo (DR) 10 mill. bantu
ibibio (inkl. efik) Nigeria 4 mill. kwa
ibo Nigeria 18,6 mill. kwa
ijo (ijaw) Nigeria 1,9 mill. kwa
issa Somalia/Djibouti 300 000 kusjittisk
kabre Togo 700 000 gur
kanuri Nigeria/Niger/Kamerun/Tsjad 6 mill. nilo-sahara
khoi-khoi Namibia/Sør-Afrika/Botswana 300 000 khoisan
kiga Uganda 1,7 mill. bantu
kikuyu Kenya 7,4 mill. bantu
kipsigis Kenya 900 000 nilotisk
kissi Guinea/Liberia/Sierra Leone 650 000 vestatlantisk
kongo Angola/Kongo 10,2 mill. bantu
koptere Egypt 6 mill. arabisk
kpelle Liberia/Guinea 1,1 mill. mande
kru Liberia/Elfbenskysten 2,5 mill. kwa
langi Uganda 1,5 mill. nilotisk
limba Sierra Leone 2,2 mill vestatlantisk
lobi Burkina Faso 220 000 gur
loma Guinea/Liberia 350 000 mande
lomwe Malawi/Mosambik 3,1 mill. bantu
lovedu Sør-Afrika 130 000 bantu
lozi (barotse) Zambia 820 000 bantu
luba Kongo (DR) 8,4 mill. bantu
lugbara Uganda/Kongo (DR) 1,8 mill. sentral-sudanesisk
luguru Tanzania 700 000 bantu
luhya Kenya 4,6 mill. bantu
luo Kenya/Tanzania 4,4 mill. nilotisk
maba Tsjad 350 000 nilo-sahara
maka Kamerun 100 000 bantu
makonde Mosambik/Tanzania 1,6 mill. bantu
makua Mosambik 2,5 mill. bantu
malinke Elf.k./Guinea/Senegal/Gambia/Mali 7,5 mill. mande
mandara Kamerun 42 000 tsjad
mande (m. bl.a. dan og guro) Elfenbenskysten 1,3 mill. mande
mangbetu Kongo (DR) 1,2 mill. sentral-sudanesisk
mano Liberia 240 000 mande
masai Tanzania/Kenya 1 mill. nilotisk
massa Kamerun 185 000 tsjad
mbum Sentralafr.rep./Tsjad 50 000 adamawa
mbundu Angola 2,4 mill. bantu
mende Sierra Leone/Liberia 2 mill. mande
merina Madagaskar 3,6 mill. austronesisk
meru Kenya 1,6 mill. bantu
mijikenda Kenya/Tanzania 1,4 mill. bantu
mole-dagbani Ghana 2,8 mill. kwa
mongo-nkundo Kongo (DR) 400 000 bantu
mossi Burkina Faso 6 mill. gur
nandi Kenya 400 000 nilotisk
ndebele Zimbabwe/Sør-Afrika 2,5 mill. bantu
ngala og bangi Kongo (DR) 950 000 bantu
ngoni Zambia/Malawi/Tanzania 1,8 mill. bantu
nuba Sudan 1,1 mill arabisk/nubisk
nuer Sudan 1,6 mill. nilotisk
nupe Nigeria 1,3 mill. kwa
nyakyusa (nkonde) Tanzania 1,6 mill. bantu
nyamwezi Tanzania 1,5 mill. bantu
nyankore (ankole, nkole) Uganda 1,7 mill. bantu
nyanja Malawi/Mosambik/Swaziland/Tanzania/Zambia/Zimbabwe 7,7 mill. bantu
nyaro Uganda/Kongo (DR) 1 mill. bantu
okavango Namibia 170 000 bantu
oromo Etiopia 25 mill. kusjittisk
ovambo (ambo) Namibia 900 000 bantu
ovimbundu Angola 4 mill. bantu
pangwe (fang, bulu, beti) Kamerun/Gabon/Ekv.-Guinea/Sao T.P. 3,5 mill. bantu
pedi (nord-sotho) Sør-Afrika 3,7 mill. bantu
pondo Sør-Afrika 600 000 bantu
sakalava Madagaskar 700 000 austronesisk
san Botswana/Namibia/Angola 100 000 khoisan
sara og bagirmi Tchad/Sentralafr.rep. 2,3 mill. nilotisk
sena Mosambik 1,2 mill. bantu
senufo Elfenbenskysten/Mali 1,8 mill. gur
serer Senegal 1,2 mill. vestatlantisk
shilluk Sudan 450 000 nilotisk
shona Zimbabwe/Mosambik 10,7 mill. bantu
sidamo Etiopia 1,8 mill. kusjittisk
soga Uganda 1,6 mill. bantu
somali Somalia/Etiopia/Kenya/Djibouti 10 mill. kusjittisk
somba (ditamari) Benin 400 000 gur
songhai Mali/Burkina Faso/Benin/Niger/Nigeria 1,6 mill. nilo-sahara
soninke Mali/Senegal/Gambia 1,7 mill. mande
sotho (sør-sotho) Lesotho/Sør-Afrika 5 mill. bantu
suku Kongo (DR) 126 000 bantu
sukuma Tanzania 3,9 mill. bantu
susu Guinea/Sierra Leone 1,3 mill. mande
swahili Øst-Afrika 5 mill. bantu
swazi Swaziland/Mosambik/Sør-Afrika 1,8 mill. bantu
teke Gabon/Kongo/Kongo 700 000 bantu
temne Sierra Leone 1,6 mill. vestatlantisk
teso Uganda/Kenya 1,5 mill. nilotisk
tetela Kongo (DR) 800 000 bantu
thonga (tsonga) Mosambik/Swaziland/Sør-Afrika 4,6 mill. bantu
tigre Etiopia/Eritrea 2,1 mill. semittisk
tigrina Etiopia/Eritrea 6,1 mill. semittisk
tikar Kamerun 25 000 bantu
tiv Nigeria 3,4 mill. benue-kongo
tonga (m. bl.a. toka og we) Zambia/Zimbabwe 2,1 mill. bantu
tsimihety Madagaskar 1 mill. austronesisk
tswana (vest-sotho) Botwsana/Namibia/Sør-Afrika 4,6 mill. bantu
tuareg Algerie/Libya/Mali/Niger/Nigeria 1,2 mill. berbisk
tubu (tebu) Tchad/Niger/Libya/Sudan 500 000 nilo-sahara
tukulor (toucouleur) Senegal/Gambia/Mauritania 1 mill. vestatlantisk
turkana Kenya/Uganda 400 000 nilotisk
tutsi Rwanda/Burundi 3,1 mill. bantu
vai Liberia/Serra Leone 50 000 mande
venda Sør-Afrika/Zimbabwe 1,1 mill bantu
wolof Senegal/Mauritania/Gambia 5,1 mill. vestatlantisk
xhosa Sør-Afrika 8,1 mill. bantu
yao Mosambik/Malawi/Tanzania 2,2 mill. bantu
yoruba Nigeria/Benin 29,9mill. kwa
zulu Sør-Afrika/Swaziland/Lesotho/Malawi 10,9 mill. bantu

Folketallene er ofte svært usikre, spesielt for grupper som har vært rammet av konflikter de senere årene, f.eks. tutsi og hutu.

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Afrika

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.