Plassering

KF-bok. begrenset

Republikk i Øst-Afrika, grenser til Somalia i nordøst, Etiopia i nord, Sør-Sudan i nordvest, Uganda i vest, og Tanzania i sør. Vender ut mot Indiske hav i øst og Victoriasjøen i vest.

Kenya er kjent for å være et relativt stabilt land i en urolig region, men sliter med korrupsjon og fattigdom. Landet ble selvstendig fra Storbritannia i 1963 med Jomo Kenyatta som president. Kenya har en rik historie, hvor spesielt kysten har vært under innflytelse fra store ikke-afrikanske imperier som Storbritannia, Qatar, Det osmanske riket, Portugal og Hadramawth. Noen av de eldste funnene vi har etter de første menneskene er fra Kenya.

Kenya i dag er ledet av den såkalte Jubilee-alliansen, en koalisjon som under valget i 2013 besto av Den nasjonale alliansen (TNA), og Forente republikanske parti (UPR),  Den nasjonale regnbuekoalisjonen (NARC), og Den Republikanske kongressen.

Kenyas nasjonalsang er «Ee Mungu Nguvu Yetu» som betyr «Gud du er vår styrke» på swahili.

Elefanter på savannen. Afrikas høyeste fjell, Kilimanjaro, i bakgrunnen. Bildet er tatt fra kenyansk side.

av Dan Kite/iStockphoto. begrenset

Kenya er en del av den store riftdalen som strekker seg fra Afar-regionen i Etiopia til Mosambik. Området er fortsatt geologisk aktivt, og landområdet som utgjør Kenya i dag utvider seg. Langs kanten av Riftdalen i vest finnes flere av Afrikas høyeste fjell som Mount Kenya (5199 moh), Kenyas høyeste fjell, og Ngong.

Kenya har kontroll over store sjøområder, siden landet i motsetning til nabolandene langs kysten har registrert sin 200 nautiske mils økonomiske sone, og denne generelt har blitt internasjonalt akseptert. Unntaket er grensen mot Somalia der det eksisterer en gråsone som både Somalia og Kenya gjør krav på.

Klimaet langs kysten er varmt og relativt fuktig. Havnebyen Mombasa har en gjennomsnittstemperatur på 26,7 grader, med juli og august som kaldeste måneder med en temperatur på 24 grader. Den sydlige delen av kysten har mange korallrev, lengre nord er sandstrender mer vanlig. Her går slettelandet langt innover i landskapet, avbrutt av Tanaelvens delta. Etter deltaet er det igjen sandstrender, helt til Lamuområdet med mange småøyer og rik vegetasjon.

Kysten har to regntider, som delvis er forskjellige fra innlandet, som regel i april-mai og oktober-november, påvirket av den intertropiske konvergenssonen. Innlandet har et variert klima. Riftdalen og de sentrale høylandene har gjennomsnittstempratur fra 10 grader til 28 grader.

I områdene rundt Mount Kenya er regnet ekstra intensivt, og i dette området man finner Kenyas gjenværende regnskoger og andre skogsområder. Dyrelivet her er rikt med løver, elefanter, sjiraffer, hyener og sjakaler.

Kenyas klima er tørrere i nord og nordøst, der landskapet kan bli ørkenakti. Her ligger verdens største ørkensjø, Turkanasjøen.  

Kenya har en estimert befolkning på 45 010 056 (2014, The World Factbook).

Flertallet av befolkningen tilhører ulike bantufolk. Anslagene på antallet etniske grupper i landet varierer ettersom definisjonene varierer, det regnes gjerne mellom 40 til 70 grupper.

Hovedgruppene er relativt klare, og den største etniske gruppen er kikuyuene som utgjør 6 622 576 personer. Deretter følger luhyane (5 338 666 personer), kalenjinene (4 967 328), lou (4 044 440), kambaene   (3 893 157) og somaliene (2 385 572). Det siste tallet kan ha forandret seg relativt mye på grunn av flyktningestrømmene fra Somalia siden 2009.

Noen av folkegruppene er relativt vestliggjorte, slik som kikuyuene og de andre store folkegrupper. Andre, som masaiene holder i større grad på sine tradisjonelle skikker.

Engelsk og swahili er offisielle språk. Av afrikanske språk er bantuspråkene representert i de sentrale, sørøstlige og vestlige delene av landet. Nilotiske språk snakkes i vest og nordvest, kusjittiske språk snakkes i nordøst.

Flertallet av befolkningen er kristne, med 47,4 % protestanter og 23,3 % katolikker og 11,8 % tilknyttet andre kristne retninger. 11,1 % er muslimer, med sunniislam som dominerende retning. Men det finnes også sjiabasert misjonering i kystområdene. Pinsebevegelsen er aktiv flere steder i landet. 

Kenya er et demokrati, men har hatt store politiske konflikter. Valget i 2007 utløste etniske spenninger der mange døde, og bare internasjonal megling forhindret større konflikter. Landet fikk en bred koalisjonsregjering i 2007, men i 2013 vant dagens president Uhuru Kenyatta valget med Jubilee-alliansen. Valget av Kenyatta var kontroversielt da han er anklaget for å være medansvarlig for volden under valget i 2007 av Den internasjonale straffedomstolen.

Kenya har 47 fylker, og har gjennomgått en reorganisering hvor provinsene har fått mer makt og selvstendige budsjetter. Landet har slik gått fra å være enhetsstat til å bli mer føderalt organisert. 

Det kenyanske parlamentet har et senat med 67 medlemmer som i hovedsak representerer landets fylker og spesialkvoter, med et særansvar for å beskytte fylkenes interesser. Nasjonalforsamlingen består av 349 medlemmer.

Domstolene er uavhengige. Det øverste nivået består av høyesterett, appelldomstolen og en egen landrett, mens det lavere rettsnivået består av magistratsdomstoler, kadhi (sharia) domstoler for muslimer, og egne rettsinstanser for ekteskapssaker. Kenya har også egne mobile domstoler for å nå nomader. Likevel er det lang ventetid i sivile saker, og kenyanske domstoler har et dårlig rykte knyttet til korrupsjon.

Kenya har noen av Øst-Afrikas sterkeste aviser, slik som The Standard og The Nation, som er i stand til å kritisere regjeringen.

Kenya er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken; for øvrig av bl.a. Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth, Afrikanske Union og Cotonou-avtalen.

Kenyas historie går langt tilbake, og noen av de eldste etterlevninger etter de først menneskene er funnet i Kenya. Men Kenyas skriftlige historie er kortere, og det er stor forskjell mellom kysten, der skriftlige kilder kommer tidlig, og innlandet, der mye av de skriftlige kildene er basert på kolonitidens arkiver.

Dagens folkegrupper synes å ha kommet i puljer til Kenya, med kushittiske folkegrupper først, så tidlig som i det første årtusen før vår tidsregning.

I det før-koloniale innenlands Kenya var den politiske organiseringen konsentrert rundt landsbyen. I  årene før koloniseringen hadde masaiene fått en viktig posisjon, men denne ble svekket gjennom mange innbyrdes kriger. Kikuyuer, nandier og kalinjier benyttet masaienes svakhet til å ekspandere.  

Samtidig ble innlandstammene påvirket av arabisk handelsaktivitet langs kysten, og enkelte områder fikk sterke forbindelser til Oman og Hadhramaut (Jemen). Flere kjente kenyanske politikere, som Najib Balala, har en hadramautisk avstamning. Det ottomanske imperiet ekspanderte også inn i Kenya (kystprovinsene) i en kort periode, mest som et svar på portugisisk ekspansjon, og bidro til å fordrive portugiserne. Men det var Oman som satte flest varige spor og byer som Mombasa og Lamu var omansk kontrollert i lange perioder.

På slutten av 1900-tallet begynte Storbritannia å interessere seg for området. På Berlinkonferansen i 1884, hvor de europeiske kolonimaktene delte Afrika mellom seg, sikret Storbritannia seg Kenya. I 1894 ble et øst-afrikansk protektorat etablert, og i 1920 ble kolonien Kenya opprettet formelt.

Britene fortrengte flere folkegrupper med sin settlerpolitikk, der de oppfordret briter og andre europeere til å bosette seg i Kenya. Dette skapte en del av problemene knyttet til fordelingen av jordeiendommer som i dag preger Kenya. Men de skolerte også kenyanske ledere og bygget infrastruktur.

Den britiske kolonitiden huskes best i Kenya for deres handlinger under Mau Mau-opprøret fra 1952-1956. Britene internerte mange kenyanere i fangeleire, under meget dårlige forhold, som svar på et opprør fra kenyansk side, spesielt fra kikoyoene.  En av lederne for opprøret som ble fengslet var Jomo Kenyatta, som senere ble Kenyas president. Han er også far til dagens president, Uhuru Kenyatta. En annen av lederene var Oginga Odinga, skulle senere bli en sterk oposisjonsleder og faren Raila Odinga, tidligere statsminister i Kenya.

Kenya ble en selvstendig republikk i 1963. I perioden 1963 til 1982 hadde Kenya et slags flerpartisystem. Men under styret til president Jomo Kenyatta (1963-1978) og Daniel Arap Moi (1978-2002) var opposisjonen utsatt for et massivt press. Det siste opposisjonspartiet, Oginga Odingas Kenyan Peoples Union (KPU), ble forbudt i 1969. Før det hadde et annet alternativ, Kenya African Democratic Union (KADU) inngått en union med Kenyatas parti Kenya African National Union. Begge presidentene brukte aktivt stammelojalitet for å sikre sin egen posisjon. Slik var det mest en formalsak når Kenya i 1982 ble erklært som en ettpartistat. President Moi slo hardt ned på opposisjon, spesielt etter et kuppforsøk i 1982.

Regimet i Kenya fikk større problemer med å holde på makten når ettpartiregimene falt rundt i verden etter den kalde krigens slutt. Demokratisering ble knyttet opp mot bistandsmidler fra vestlige donorer, og det var protester internt i Kenya. I desember 1991 ble den kenyanske konstitusjonen endret, og landet fikk et flerpartisystem. Først i 2002 gikk en opposisjonskandidat seirende ut av et valg. I 2007 var det store valguroligheter, mens valget i 2013 ble avviklet relativt rolig.

Kenya intervenerte i krigen i Somalia i 2011, og har siden den gang opplevd en drastisk økning i terror, noe som har resultert i misnøye hos opposisjonen og synkende turisttall. Terroranslagene har vært konsentrert rundt grenseområdene med Somalia, i Nairobi og ved kysten.

Kenya er en av Øst-Afrikas sterkeste økonomier, og flere kenyanske selskaper er etablert i nabolandene. Landet har hatt en av de mest markedsvennlige økonomiene i regionen.

Økonomien er meget avhengig av turisme, som bidrar til at tjenestesektoren overlever. Denne sektoren utgjør 50 % av Kenyas bruttonasjonalprodukt (2012). Jordbruket utgjør 18 % av BNP (2012), og gir valutainntektene til landet. Industriens andel av BNP er 15 %.

Telekommunikasjon er en økende bransje. Det er også forventet at inntektene fra olje og gass skal bli viktigere når Kenya bygger ut for å utvinne olje- og gassforekomster på land og i sjøen.

Kenya har et relativt velutbygget skolesystem med 8-årig gratis grunnskole. Videregående utdanning, normalt 4 år, er ikke gratis.   Landet har også en rekke privatskoler. På universitetsnivå har Kenya noen av Øst-Afrikas sterkeste universiteter, slik som Nairobi University, Daystar,  Kenyatta University, Egerton og United States International University (USAU).

Kulturelt er Kenya mangfoldig og preget av de ulike etniske gruppene. Swahilikulturen langs kysten er påvirket av kontakten med araberstatene og er kjent for treprodukter, spesielt de fantastiske tredørene. Innenlands er maisaiene kjent for sin tradisjonelle dans. 

Kenya er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm, mens Norge er representert i Kenya ved sin ambassade i Nairobi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.