Ghana, republikk i Vest-Afrika, ved Guineabukta. Landet grenser i vest til Elfenbenskysten, i nord til Burkina Faso, i øst til Togo og i sør til Guineabukta.

Ghana, som var den britiske kolonien Gullkysten, ble selvstendig i 1957. Demokratisering og politiske reformer ble innført i 1990-årene. Landet er noe større enn Sør-Norge. Hovedstad er Accra.

En teori går ut på at Ghana (navnet) betyr ”krigerhøvding” som i middelalderen var en tittel på konger i grenseområdet til dagens Mali, Mauritania og Senegal.

Nasjonalsangen er ’God Bless Our Homeland Ghana’ (’Gud velsigne vårt fedreland Ghana’).

Den 539 kilometer lange kyststripen består hovedsakelig av sandstrender med laguner utenfor elvemunningene i øst og vest, og mangler havner. Det er klippeodder på den sentrale kystsletta. Terrenget er relativt flatt med spredte knauser. Nordover stiger terrenget i terrasser. Lengst nord når Ashanti- og Kwahu-platåene opp til omkring 800 meters høyde. Ghanas høyeste punkt er Afadja, 885 meter over havet, på grensen til Togo i sørøst.

Terrenget heller mot øst ned mot det store Volta-bassenget som består hovedsakelig av elva Volta med de to hovedtilløpene Hvite Volta (Nakambe) og Svarte Volta (Mouhoun). I Volta-bassenget ligger Voltasjøen på cirka 8500 km2, verdens største menneskeskapte innsjø. Den ble dannet ved oppdemming av Akosombo-dammen og har et av Afrikas største vannkraftverk.

Landet ligger i den tropiske klimasone med høye og lite varierende temperaturer og stor nedbør. Årlig gjennomsnittstemperatur ved kysten er cirka 26 oC ved kysten og nærmere 29 oC i innlandet. De høyeste temperaturene inntreffer oftest i februar-april. Årsnedbøren varierer mellom 700 og 2500 millimeter, mest i sørvest og minst i sørøst. I den sørlige del av Ghana er det to regntider, i april-juni og september-november. I nordlige deler er det én regntid i mai-august. I den 4-6 måneder lange tørketiden i nord blåser ’hamattan’ (tørre vinder) fra Sahara.

Kystområdet har ytterst mangrovesumper og lenger inne gressland og krattskog. Store områder i det sørlige Ghana har tropisk regnskog i de sørligste delene. De midtre og nordlige landsdelene har savannevegetasjon.

Dyrelivet er vært rikt med mange arter av pattedyr, fugler, fisker og insekter. Pattedyrene omfatter blant annet flere apearter, deriblant sjimpanse og marekatter, halvaper, løve, leopard, flekkhyene, snikekatter og otere. Det er mer enn 700 fuglearter, og i elver og innsjøer lever blant annet flodhest, krokodiller, lungefisk og sjøkuarten senegalmanat. Det er flere slangearter, blant annet pytoner, mambaer og kobraer. Blant insektene er det flere sykdomsoverførende arter.

Det finnes nærmere 75 folkeslag med ulike språk og tradisjoner; 65 av disse utgjør bare omkring 1 prosent av Ghanas totale folketall. I sør utgjør blant annet ashanti, anyi og fanti abron 44 prosent av befolkningen. Gadangaene i og omkring Accra utgjør omlag 8 prosent og ewe lenger øst 13 prosent. I nord er det folkegrupper som dagari, dagomba, konkomba og mamprusi.

Ghana er tett befolket; flest bor i de sentrale kystområdene. Urbaniseringsgraden er 54 prosent (2016).

Offisielt språk er engelsk, men gurspråk og kwaspråk er mest utbredt. 23,4 prosent av befolkningen er analfabeter.

Forventet levealder ved fødsel er 69,1 år for kvinner og 64,1 år for menn. Cirka 57 prosent av befolkningen er under 25 år (2016).

71,2 prosent av befolkningen er kristne, 17,6 prosent muslimer og 5,2 prosent dyrker tradisjonelle religioner. Det er en muslimsk befolkning i nord og kristne og animister i sør.

Svært uttbredt er sykdommer som diaré, hepatitt, tyfoidfeber, malaria, denguefeber, gul feber, leishmaniasis, schistosomiasis, meningitt og aids.

Ghana er en presidentstyrt republikk med flerpartisystem. Presidenten er både statsoverhode, regjeringssjef og militær øverstkommanderende, og velges i allmenne valg for 4 år med mulighet for gjenvalg 1 gang. Parlamentet har ett kammer med 275 seter.

Landet er inndelt i 10 regioner.

Forsvaret består av hær, marine og flyvåpen. Militærtjeneste er frivillig. Landet deltar i FNs fredsbevarende aksjoner.

Ghana er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, Verdens handelsorganisasjon, G 24, ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap), Cotonou-avtalen, Den afrikanske union (AU) og Commonwealth.

Åkerbruk oppsto omkring 1400 f. Kr. Omkring 400 e. Kr. var det omfattende bosetting i det nåværende Ghana. På 700–1000-tallet omfattet Ghana et rike (Ghanariket) som lå lenger vest enn dagens Ghana. Tidsrommet ca. 1100–1900 var preget av en rekke småstater i innbyrdes strider og utviklingen av noen få store stater. De første sentraliserte av disse ble opprettet i det nordlige Ghana.

I 1483 bygde portugiserne Ehnina-slottet og i århundrene som fulgte kom europeiske handelsfolk til området som ble kjent som Gullkysten. Det ble handlet med gull, elfenben og slaver; blant annet ble det fra 1600-tallet bygd 6 dansk-norske handelsfort ved kysten. I løpet av 1800-tallet fikk britene avtaler med lokale høvdinger om kontroll over kyststrekningen. Britene fikk også kontroll over innlandet blant annet etter beseiring av flere Ashanti-riker.

I 1957 ble Gullkysten selvstendig, som første koloni sør for Sahara, under Kwame Nkrumah. Landet tok navn etter det tidligere Ghana-riket. Ettpartisystem ble innført i 1964. Siden selvstendigheten har det vært flere statskupp og kuppforsøk i Ghana. I 1982 ble 1 million ghanesere utvist fra Nigeria. Sivilt styre ble gjennomført med en ny forfatning i 1993. Fra 1996 til 2006 var ghaneseren Kofi Annan FNs generalsekretær.

Jord- og skogbruk er viktige næringsveier og sysselsetter omkring halvparten av de yrkesaktive. Ghana er verdens nest største eksportør av kakaobønner. Det produseres blant annet kaffe, bananer, ris, palmekjerner, kopra, yams, maniok, taro og og bomull. På grunn av tsetseflua er husdyrhold (blant annet kveg, sau, geit, svin og høns) konsentrert til den nordlige delen av Ghana og kystsletta ved Accra.

Skogbruk har stor betydning; hovedsakelig eksporteres obeche og mahogni. Det er rikt fiske ved kysten og i Voltasjøen. Jordbruk, skogbruk og fiske står for 20,7 prosent av BNP (2015).

Ghana har store mineralforekomster. Det utvinnes blant annet gull, som etter kakao er den nest største eksportvaren, diamanter, bauxitt og mangan. Det er også litt offshore produksjon av olje og naturgass.

Den største industribedriften er aluminiumsverket i Tema. Det eksporteres blant annet halvfabrikata fra kakaoproduksjon og skogbruk. Det er også produksjon av næringsmidler, tekstiler, transportmidler og sement. Mesteparten av industrien er lokalisert til Accra-Tema, Kumasi og Sekondi-Takoradi. Industri utgjør 27,7 prosent av BNP (2015).

De viktigste eksportproduktene er kakao, gull og tømmer og trevirke. Blant annet matvarer og olje er viktige importprodukter.

Tjenestenæringene omfatter 51,6 prosent av BNP. Mer enn 1 million turister besøker Ghana årlig; det er noe norsk turisme i Ghana.

Det er 8-årig obligatorisk skoleplikt for alle barn fra de er 6 år. Mer enn 95 prosent av barna får undervisning. Videregående skole er 3-årig. Skolesystemet er et av de best utviklede i tropisk Afrika. Ghana har 8 nasjonale offentlige universiteter, en rekke private universiteter og flere høyskoler og polytekniske institusjoner.

Det er 2 store dagsaviser, begge på engelsk og statseide, og flere større ukeaviser. Private aviser fremfører ofte kritikk av regjeringens politikk. Ghanas media er i dag blant de frieste i Afrika.

Det statlige kringskastingsselskapet, Ghana Broadcasting Corporation (GBC) har radio- og fjernsynsssendinger på flere språk. Det finnes en rekke private radio- og fjernsynskanaler i landet.

Fremstående ghanesiske romanforfattere er Joseph E. Casely-Hayford (1866–1930), Ayi Kwei Armah (1939–), Ama Ata Aidoo (1942–) og Nii Ayikwei Parkes (1974–). Viktige dramatikere og poeter er Joe de Graft (1924–1978) og Efua Sutherland (1924–1996). Forfatteren og billedkunstneren Meshack Asare (1945–) har bidratt sterkt til å gi barnebøker en fremtredende posisjon.

Ghanas varierte folkemusikk kan følges tilbake til 1000-tallet. Hovedinstrumenter er blant annet tromme, rasle, xylofon, bjelle, horn, fløyte, harpelutt og zither. Trommemusikk uttrykker høvdingverdighet og makt. Tradisjonell ghanesisk musikk ble overført gjennom muntlig tradisjon der rytme er sentralt, og språk og dans tett knyttet opp mot musikk. Tilskuerne er ikke atskilt fra artistene og melodiene er ofte korte og musikken repetitiv. Hver folkegruppe har sin egen musikk.

Highlife særlig med gitarbaserte band og stort sceneshow har hentet inspirasjon blant annet fra tradisjonell musikk, jazz, blues og swing. I Accra er higlife, lokal reggae og amerikansk svart pop mest utbredt, og gitarbasert highlife er populært i rurale strøk. Sjangeren hiplife er en blanding av highlife og vestlig hiphop, og danses til.

Ghanesiske artister som sangeren og sangskriveren Rocky Dawuni (1969–) og hiphop-artisten Sarkodie alias Michael Owusu Addo (1988–) har hatt internasjonal suksess.

En av de første internasjonalt kjente ghanesiske filmene var ’I Told You So’ fra 1970. Mange ghanesiske filmer samproduseres med Nollywood (nigeriansk filmindustri).

Ghana har mange kunstformer som typisk er håndlaget med enkle redskaper og ulike adinkra-symboler med egne betydninger; disse er påsydd klær ellet skåret inn i tre. Mye av kunsten er i tre, som ansiktsmasker, dyrefigurer og kuntnerisk utformede møbler. Smykker med perler av glass, leire eller stein brukes rundt hals, håndledd, ankel, hofte eller som ørering.

Fotball er den mest populære sportsgrenen fulgt av friidrett, basketball og bryting.

Norge har ambassade i Ghana. Ghanas ambassade i København er sideakkreditert til Norge.

Ghana og Norge samarbeider om havmiljø. Det bilaterale samarbeidet økte etter at Ghana ble en oljenasjon. Cirka 35 norske bedrifter er aktive i Ghana (2011).

Plan International Norge samarbeider om nærmere 30 000 fadderbarn i Ghana.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.