steppe

Steppe, opprinnelig navn på flate, trebare sletter i det sørlige Russland og det sørvestlige Asia. Betegnelsen benyttes litt upresist om sletter med gressvegetasjon, et mellomledd mellom eng og ørken, betegnelsene gressteppe og ørkensteppe brukes også. Ordet steppe brukes for eksempel om den nedre ungarske puszta, Argentinas pampas, visstnok Jordens største sammenhengende gresslette, og de nordamerikanske prærier.

Steppefloraen består av urter, sjelden av buskvekster, aldri av trær, den skifter karakter etter hvor den forekommer. På gresstepper danner som regel ikke gresset tette dekker, men opptrer som tuer med naken jord i mellomrommene. Vekstsesongen varer bare to til tre måneder. Gresstepper egner seg godt til korndyrking og kvegavl, og danner viktige kornproduserende strøk, f.eks. prærien i Nord-Amerika, steppene i Sør-Russland og pampas i Sør-Amerika. Der jordbunnen er sterkt saltholdig, går stepper over til saltstepper, med sukkulenter, særlig i meldefamilien, dominerende i vegetasjonen. Det finnes også stepper der busker danner størstedelen av plantedekket, blant annet i Iran, Armenia, Australia (scrub). En egen sukkulentsteppe dannes enkelte steder av arter i lilje-, kaktus- og vortemelkfamilien, blant annet på Kanariøyene og i Mexico.

Dyrelivet er likesom plantelivet og geologiske og klimatiske forhold meget forskjellig på eurasiatiske, afrikanske og amerikanske stepper. Felles for de fleste stepper er allikevel forekomsten av et stort antall gressetende dyr. Av slike kan nevnes antiloper, ville hestearter, lamaer. På de fleste stepper finnes også mange gnagere, som oftest gravende, for eksempel præriehund, murmeldyr, pipehare, springhare. Tallrike rovdyr som puma, ulv, rev og sjakal lever av disse steppenes viktigste pattedyr.