Tørr steppe i Kalmykia, Russland av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

steppe

Steppe i Kasakhstan. På gresstepper danner gresset som regel ikke tette dekker, men opptrer som tuer med naken jord i mellomrommene. Vekstsesongen varer bare to til tre måneder.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Steppe er opprinnelig navn på flate, trebare sletter i det sørlige Russland og det sørvestlige Asia. Betegnelsen benyttes litt upresist om sletter med gressvegetasjon, et mellomledd mellom eng og ørken, betegnelsene gressteppe og ørkensteppe brukes også. Ordet steppe brukes for eksempel om den nedre ungarske puszta, Argentinas pampas, visstnok Jordens største sammenhengende gresslette, og de nordamerikanske prærier.

Faktaboks

Etymologi
fra russisk stepj, ‘ødemark’

Steppefloraen

Iron Horse-prærien i Minnesota.
.
Lisens: CC BY 2.0

Steppefloraen består av urter, sjelden av buskvekster, aldri av trær, den skifter karakter etter hvor den forekommer. På gresstepper danner som regel ikke gresset tette dekker, men opptrer som tuer med naken jord i mellomrommene. Vekstsesongen varer bare to til tre måneder. Gresstepper egner seg godt til korndyrking og kvegavl, og danner viktige kornproduserende strøk, for eksempel prærien i Nord-Amerika, steppene i Sør-Russland og pampas i Sør-Amerika.

Der jordbunnen er sterkt saltholdig, går stepper over til saltstepper, med sukkulenter, særlig melder, dominerende i vegetasjonen. Det finnes også stepper der busker danner størstedelen av plantedekket, blant annet i Iran, Armenia, Australia (scrub). En egen sukkulentsteppe dannes enkelte steder av arter i lilje-, kaktus- og vortemelkfamilien, blant annet på Kanariøyene og i Mexico.

Steppefauna

Przewalskihest, eller mongolsk villhest, Equus przewalskii, er en utrydningstruet vill hest som trives i steppelandskap.
Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0

Dyrelivet er likesom plantelivet og geologiske og klimatiske forhold meget forskjellig på eurasiatiske, afrikanske og amerikanske stepper. Felles for de fleste stepper er allikevel forekomsten av et stort antall gressetende dyr. Av slike kan nevnes antiloper, ville hestearter og lamaer. På de fleste stepper finnes også mange gnagere, som oftest gravende, for eksempel præriehund, murmeldyr, pipehare, springhare. Tallrike rovdyr som puma, ulv, rev og sjakal lever av disse steppenes viktigste pattedyr.

Menneskets påvirkning

Ytterst små områder av verdens gresstepper er bevart i naturtilstanden. Steppene har på grunn av den moderate nedbøren et svært næringsrikt jordsmonn (svartjord), og har vist seg godt egnet for korndyrking. En stor del av verdens avlinger av hvete, mais og soya høstes på tidligere steppeområder i Nord-Amerika, Latin-Amerika, Øst-Europa og Sentral-Asia, Kina og Australia. Oppdyrking har ført til omfattende vinderosjon, til tider med katastrofale konsekvenser, som "The Dust Bowl" i det amerikanske Midt-Vesten på 1930-tallet.

Gressteppenes store beitedyr er gjennom tidene blitt beskattet til nær utryddelse. I dag finnes i reservater små populasjoner av den nordamerikanske bison og prærieantilope, den søramerikanske guanako og den eurasiatiske villhest og saiga.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg