Daddelpalme, eller fønikspalme, Phoenix, planteslekt i palmefamilien. Oftest høye trær med store, fjærdelte blad og lange, lubne blomster- og fruktstander. Særskilte hann- og hunntrær. Frukten, daddel, ligner en steinfrukt, men er et saftig bær med seigt, klebrig fruktkjøtt og med et enkelt, stort, spisst frø. Langs den ene siden av frøet er en dyp lengdefure. Fruktene henger i klaser. Slekten omfatter 17 arter som er utbredt i Nord-Afrika og Asia.

Den viktigste arten er den egentlige daddelpalmen, P. dactylifera, som er karaktertre for oasene i Nord-Afrika og det sørvestlige Asia. Det er et 15–20 m høyt tre som trives i varmt og tørt klima, men trenger mye vann. «Oasenes konge står med føttene i vann og hodet bart i solsteken», sier et arabisk ordtak.

Daddelpalmen har vært dyrket i årtusener, og kjennes ikke lenger som vill plante. I ny tid dyrkes den også i California og i de varmeste strøkene av Sør-Europa. I oasene er det hunntrær som plantes, og med noen enkelte hanntrær i utkantene. I blomstringstiden skjæres hannblomsterstandene av og henges opp i hunntrærne, en bestøvningsmåte som har vært praktisert helt siden oldtiden. Dadlene er sterkt rødfarget før de blir modne. Et vanlig tre bærer årlig over 100 kg dadler fra 30-års alderen og til det er henimot 100 år. En enkelt klase kan bestå av over 2000 dadler. De dadlene som kommer i handelen i Norge, stammer mest fra Algerie og Tunisia.

Dadler er energirike, og kan spises myke eller tørre. Så lenge de er myke, inneholder de glukose og fruktose, når de er tørket rørsukker og stivelse. Sukkeret utgjør over halvparten av den spiselige del av frukten. Tørket daddel inneholder ca. 643 mg kalium, 20 % vann og 1282 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Treet er også nyttig på annen måte. Stammen og bladene brukes som bygningsmateriale, av saften i stammen lages palmevin, og de unge, skjøre bladanleggene gir palmekål.

Enkelte Phoenix-arter plantes som prydtrær, bl.a. P. reclinata fra det sørlige Afrika og P. rupicola fra Himalaya. Vanligst dyrket er kanaripalme, P. canariensis, fra Kanariøyene, plantet som prydtre i byer i varmere land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.