daddelpalme

Daddelpalmen har vært dyrket i årtusener og kjennes ikke lenger som vill plante. I ny tid dyrkes den også i California og i de varmeste strøkene av Sør-Europa. I oasene er det hunntrær som plantes, med noen enkelte hanntrær i utkantene. I blomstringstiden skjæres hannblomsterstandene av og henges opp i hunntrærne, en bestøvningsmåte som har vært praktisert helt siden oldtiden.

Dadlene er sterkt rødfarget før de blir modne. Et vanlig tre bærer årlig over 100 kg dadler fra 30-årsalderen og til det er opp mot 100 år. En enkelt klase kan bestå av over 2000 dadler. De dadlene som kommer i handelen i Norge, stammer mest fra Algerie og Tunisia.

Dadler er energirike og kan spises myke eller tørre. Så lenge de er myke, inneholder de glukose og fruktose; når de er tørket, inneholder de rørsukker og stivelse. Sukkeret utgjør over halvparten av den spiselige delen av frukten. Tørket daddel inneholder cirka 643 milligram kalium, 20 prosent vann og 1282 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Treet er også nyttig på annen måte. Stammen og bladene brukes som bygningsmateriale, av saften i stammen lages palmevin, og de unge, skjøre bladanleggene gir palmehjerte.

Enkelte daddelpalmearter plantes som prydtrær, blant annet Phoenix reclinata fra det sørlige Afrika og Phoenix rupicola fra Himalaya. Vanligst dyrket er kanaripalme, Phoenix canariensis, fra Kanariøyene, plantet som prydtre i byer i varmere land.

• palme
• kokospalme