Dagens Tsjad besto av flere riker og samfunn da Frankrike koloniserte området på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Etter at Tsjad fikk sin selvstendighet i 1960, var landet i store deler av 1970- og 1980-tallet preget av borgerkriger. Flere presidenter ble avsatt i statskupp av rivaliserende grupperinger. Presidentene var kjent for å være autoritære og lite opptatt av menneskerettigheter. Hissène Habré, som var president fra 1982 til 1990, ble i mai 2016 dømt for å ha drept 40 000 politiske motstandere.
Idriss Déby Itno tok makten i et statskupp støttet av Sudan og Libya i desember 1990. Déby satt med makten fram til sin død i april 2021. Sønnen Mahamat «Kaka» Idriss Déby leder fra 21. april 2021 en militær overgangsregjering som etter planen skal arrangere nye presidentvalg innen 18 måneder. I 2005 fikk daværende president Idriss Déby endret grunnlovens begrensning om at samme person maksimalt kan sitte i to presidentperioder à fem år. I 2018 ble en ny grunnlov vedtatt. Denne begrenser presidentens mandat til to perioder, gjeldene fra mai 2018. Presidenten utnevner selv alle ministere i regjeringen og har stor personlig makt. Nasjonalforsamlingens 169 medlemmer velges av folket hvert fjerde år, men har begrenset innflytelse i politiske beslutninger. Parlamentsvalget skulle vært avholdt i 2015, men er blitt utsatt en rekke ganger. Det er planlagt i løpet av 2021, men blir etter all sannsynlighet utsatt igjen på grunn av president Débys død.
Tsjad har økt sitt forsvarsbudsjett kraftig siden landet fant olje i 2003. Etter et kuppforsøk i februar 2008 ble hæren kraftig styrket. Tsjad er med i en amerikanskledet kamp mot terror i Afrika, AFRICOM, og forsvaret mottar både trening og våpen fra USA. Landet er også med i en forsvarspakt med Frankrike fra 1976, som garanterer støtte til sittende president. Denne forsvarspakten ble utvidet og signert i september 2019. Under kuppforsøket i februar 2008 og i februar 2019 støttet Frankrike sittende president Déby. Frankrike har en militærbase i hovedstaden Ndjamena og leder Operation Barkhane derfra.
Tsjads regjeringsstyrker har siden mars 2015 deltatt aktivt i kampene mot Boko Haram, spesielt i Nord-Kamerun. Som en konsekvens av dette utførte Boko Haram en selvmordsaksjon rettet mot en politistasjon og en skole i Ndjamena i juni 2015. Flere enn 30 mennesker omkom, og Tsjad svarte med å forby burka og gjeninnføre dødsstraff. I mars 2020 drepte Boko Haram 92 soldater fra Tsjad hvorpå president Déby selv ledet en militær kontra offensiv som i løpet av to uker tok livet av omkring 1000 Boko Haram-tilhengere i Lake Chad-området.
Tsjad er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon, Den afrikanske union og Cotonou-avtalen (tidligere Lomé-konvensjonen). Tsjad ble valgt inn i Sikkerhetsrådet i FN for to år fra og med 2013 til og med 2015.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.