elfenben

Elfenben, en spesiell type hardt, hvitt tannben fra støttenner hos elefant og andre større pattedyr. Det mest anvendte er elefant-elfenben, som skriver seg fra de mektige støttennene hos den afrikanske elefanten Loxodonta africana.Tennene blir inntil 2 m lange og veier 30–90 kg; de minste fra hunnelefanten og fra unge dyr kalles criveller (escriveller). Tennene er svakt krummet og for størstedelen hule. Hovedmassen består av tannben (dentin), som er lett å bearbeide, antar en vakker politur og er meget elastisk, men blir gul med tiden. De meget karakteristiske «schregerske linjer» er lett synlige på tverrsnittet og danner nettformige tegninger med rombisk mellomrom, den såkalte guillochering, som også tydelig kan iakttas på forarbeidede gjenstander.

Mindre betydning har tenner fra indiske elefanter. Det simplere mammutelfenbenet fås fra Sibir og skriver seg fra tennene til den for lengst utdødde mammuten. Også store tenner fra andre pattedyr benyttes som elfenben, bl.a. fra flodhest, hvalross, narhval og spermhval.

Elfenben ble særlig benyttet til klavertaster, biljardkuler, knivskafter og kammer, dessuten til knapper, små pyntegjenstander m.m. Etterligninger av elfenben kan fremstilles syntetisk.

Etterspørselen etter elefant-elfenben har gjort at elefantbestanden i Afrika har gått sterkt tilbake. Den afrikanske elefanten er oppført på CITES-listen over de mest truede dyrearter, og all omsetning av elefanttenner er i praksis forbudt. Unntak fra dette gjelder en begrenset handel med elfenben fra enkelte land i det sørlige Afrika, hvor elefantbestanden har økt kraftig de senere årene. Den ulovlige handelen med elfenben er omfattende.

• vegetabilsk elfenben