Sahel

Sahel er et tørt savanneområde sør for Saharaørkenen. Det strekker seg tvers over det afrikanske kontinentet fra Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst. Sahel utgjør et belte som er fra noen hundre til tusen kilometer bredt. Beltet grenser til Sahara i nord og Sudansavannen i sør. Landskapet er flatt og ligger 200–400 moh. I nordlige del av beltet finnes arid halvørken som går over i gressletter og stepper i semiarid klima i sør.

Ordet «sahel» kommer av arabisk «sahil» som betyr «kyst» eller «bredd». Dette er altså bredden eller «kysten» av Sahara. Denne enorme ørkenen er da også blitt sammenliknet med et hav som det er vanskelig å krysse. Byer i Sahel som Timbuktu og Agadez har fungert som «havnebyer» og siste stopp for karavaner som skulle krysse ørkenen.

Siden kolonitiden er det ofte blitt hevdet at Sahel er utsatt for ørkenspredning. Disse påstandene var spesielt sterke etter de alvorlige tørkene på 1970- og 1980-tallet, da det nok også skjedde en midlertidig utvidelse av ørkenområder inn i Sahel. Men siden slutten av 1980-tallet har nedbøren økt igjen og tidligere ørkenområder er blitt grønne med omfattende gjenvekst av trær og gress. Det er derfor ingen grunner til å si at Sahel i dag er utsatt for ørkenspredning.

Saharas omfang har da også variert betraktelig fra forhistorisk tid til i dag. Datert fossilt pollen viser at det har vokst planter der hvor det i dag er ørken. Tropiske dyr som elefant, neshorn, flodhest og antilope har også levd i disse områdene som nå er dekket av sand, og man finner spor av store innsjøer som har eksistert i det som i dag er Sahara.

Fagfolkene er ikke helt enige om Saharas historiske utvikling, men vanligvis regner man med at perioden fra 30 000 til 20 000 år fvt. var en fuktig periode med store sjødannelser. Så i perioden 20 000 til 12 000 år fvt. var klimaet langt tørrere. Savannen rakk da helt til Atlanterhavet. Deretter fulgte igjen en fuktig periode fra omkring 12 000 til 4 000 år fvt., med sjøer i dagens ørken og et planteliv som i dag finnes ved Middelhavet.

Siden ble Sahara gradvis tørrere. Dette førte til at dyr og planter som utgjorde næringsgrunnlaget for folk, forsvant, og at folkene flyttet ut fra ørkenen både mot nord og sør. Jordbruket, som sannsynligvis ble drevet i området på den tiden, opphørte, og nomadismen tok over. Etterhvert som ørkenen ble dannet, måtte også nomadene flytte, og de ble spesialister i å utnytte ørkenens grenseområder i nord og sør.

I tillegg til disse lange tørre og våte periodene som har hatt betydning for ørkenens omfang, har det også vært svingninger i nedbør over kortere perioder. De siste årtusener har det vært flere tørre og våte perioder. Variasjoner i nedbør både over kort og lang tid er altså noe som er en del av klimaet i ørkenområder.

I moderne tid var 1950-tallet uvanlig fuktig i Sahel, mens 1970- og 1980-tallet var svært tørt. Siden har nedbøren økt igjen, slik at Sahel i dag fremstår som langt grønnere enn under de siste tørkeperiodene.

Endringer i nedbør over tid er altså helt avgjørende for om ørkener vil spre seg eller ikke. Det er stor usikkerhet om hvordan de globale klimaendringene vil påvirke ørkenområder. For Sahel sier de fleste klimamodellene at det vil bli mer, men også mer konsentrert, nedbør. Regntiden vil altså kunne bli kortere og kraftigere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.