Tømmerlunne
Tømmerlunne − en haug eller stabel av ferdighugget tømmer, anbrakt midlertidig før stokkene fraktes til leveringsstedet.
Tømmerlunne
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Tømmervelte
Tømmeret i tømmervelta er kjørt fram til vei med lassbærer.
Opplasting av tømmer på tømmerbil.
Opplasting av tømmer på tømmerbil.
Tømmermåling
Tidligere ble tømmermålingen gjort på lunna med klave og målestav, gjerne i forbindelse med fløtingen.
Av /Billedbladet NÅ.
Lisens: CC BY 4.0

Tømmer er den delen av treet som kan anvendes som råstoff til industriell produksjon av trebaserte produkter.

I 2022 stod det 999 millioner kubikkmeter tømmer i de norske skoger – en økning på 9,5 prosent siden 2012

Normalt utgjør tømmerstokken den kvistede stammen felt rett over roten opp til et punkt der stokken har en diameter på fem centimeter.

Den groveste delen av stammen opp til der diameteren er cirka 12 centimeter, blir mest brukt til sagtømmer og fremstilling av trelast, så fremt virket ikke er sterkt angrepet av råte, stammen er kroket eller inneholder grove kvister.

Tømmer danner råstoffgrunnlaget for trelast- og treforedlingsindustrien.

Virke som ikke fyller dimensjons- og kvalitetskravene til sagtømmer, blir massevirke og brukt til fremstilling av tremasse og cellulose (masseindustrien). Et lite kvantum virke blir også brukt til stolper, master og så videre.

Avvirkningen i Norge varierer fra år til år. I 2023 ble det avvirket 6,0 millioner kubikkmeter sagtømmer og 4,6 millioner kubikkmeter massevirke. Av dette gikk 2,0 millioner kubikkmeter sagtømmer og 1,8 millioner kubikkmeter massevirke til eksport. Virkesavfall (sekundærvirke) fra sagbrukene brukes som råstoff i masseindustrien.

I tillegg til tømmer som hogges til industrivirke, blir også et betydlig volum tømmer benyttet til vedproduksjon. I 2022 ble 2,2 millioner kubikkmeter skogvirke benyttet til oppvarming av hus og hytter, en nedgang på 25,7 prosent siden 2012. Av dette var 1,5 millioner kubikkmeter fra løvtrær og 0,8 millioner kubikkmeter fra bartrær.

Avvirkning av tømmer

Beltegående lassbærer
Lassbæreren er hesten og transportmaskinen i dagens skogbruk. Den frakter tømmeret fra stubben og ut til velteplassen. En lassbærer kjører sakte, og det er mest effektivt og mest kostnadsbesparende med korte kjøreavstander.

Hogsten av tømmer foregår for en stor del maskinelt med spesialkonstruerte hogstmaskiner som feller, kvister og kapper tømmerstokken i lengder som skal ta ut maksimal verdi av stokken, i det som kalles aptering. En transportmaskin, lassbæreren, bringer tømmeret fra hogstplassen til tømmervelta, hvor tømmerbilen henter tømmeret til sagbruk eller treforedlingsindustri.

I 2023 ble det hogd elleve millioner kubikkmeter industrivirke for salg, en nedgang på 500 000 kubikkmeter fra 2022.

Innlandet er det fylket der det avvirkes mest tømmer.

Tabell 1. Hogstvolum i 2020 i noen utvalgte land (fra SSB).

Land Hogstvolum i 2020 i millioner kubikkmeter
Tyskland 84,1
Sverige 74,4
Finland 60,2
Frankrike 47,7
Polen 40,6
Latvia 15,3
Norge 11,7
Estland 10,6
Litauen 6,3

Tømmermåling

Etter skogbruksloven skal alt virke som går til salg eller industriell produksjon, måles. Målingen utføres av Norsk Virkesmåling, en organisasjon som styres i fellesskap av representanter for kjøpere og selgere (tidligere regionale tømmermålingsforeninger).

Registrering av volum og sortering av virket i kvalitetsklasser skjer etter fastsatte metoder og kvalitetskriterier. Tidligere ble hver enkelt stokk målt enkeltvis samtidig som den ble kvalitetsvurdert. Ofte skjedde det i forbindelse med at tømmerfløtingen ble igangsatt om våren. Nå foretas målingen hovedsakelig på industritomt eller tømmerterminal, en egen oppsamlingsplass for omlasting og videretransport av tømmer.

Det meste av tømmermålingen skjer nå lassvis. På hogstmaskinen blir stammen målt ved at et optisk øye måler diameter, avsmalning og lengde. En egen elektronisk enhet, programmert med oppgjørspriser, gir kappeaggregatet på maskinen beskjed om hvordan stammen skal kappes mest mulig fordelaktig.

Tømmermarkedet

Prisen på tømmer av ulik kvalitet og størrelse blir i hovedsak notert som pris per kubikkmeter levert ved bilvei.

Prisnivået varierer over tid med markedsforholdene for industriproduktene. Kjøpere av tømmer er bedriftene i sagbruks- og treforedlingsindustrien, som tallmessig er få i forhold til antall tømmerselgere.

I Norge er det rundt 125 000 skogeiendommer, og av disse avvirkes det hvert år tømmer fra 12 000 til 15 000 eiendommer. I 2022 var det 13 146 skogeiendommer med salg av tømmer, fra i alt 126 125 skogeiendommer. Et fåtall av skogeierne har direkte kontakt med tømmerkjøperne. For de aller fleste utgjør skogeierorganisasjonene, særlig skogeierforeningene, kontaktleddet til industribedriftene.

Foreningene inngår avtaler om priser og leveringsvilkår med begge partene på markedet (se Norges Skogeierforbund og Norsk Skogbruksforening).

Førstehåndsverdi og pris for tømmer

Bruttoverdien på tømmeret som ble solgt i 2023 var på seks milliarder kroner i førstehåndsverdi, en økning på tre prosent fra 2022. I 2019 var førstehåndsverdien av tømmer solgt til industrien i 2019 var 4,8 milliarder kroner.

I 2019 gikk over 40 prosent av salgsinntektene til skogeiere i Innlandet fylke. Skogeierne i vestlandsfylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal fikk til sammen 299 millioner kroner for tømmeret, mens skogeierne i Finnmark, Troms og Nordland fikk 81 millioner kroner.

Den nominelle prisen på tømmer har aldri vært høyere enn i 2023, da skogeierne i gjennomsnitt fikk 546 kroner per kubikkmeter. Med utgangspunkt i den generelle prisstigningen, har ikke tømmerprisen, omregnet til 2023-kroner, vært høyere siden 2007.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg