En løvgresshoppe av Per Harald Olsen/NTNU. CC BY SA 3.0
Vortebiter, Decticus verrucivorus av Inger Johanne Aag/Artsdatabanken. CC BY SA 3.0
. fri
Gresshoppene har kraftig bitemunn. Bakføttene er utviklet til lange springben med fortykkede lår som gjør at de kan hoppe langt.
De tynne flyvingene ligger sammenfoldet under de læraktige dekkvingene. Noen gresshopper er vingeløse eller har reduserte vinger. De fleste er dårlige til å fly og bruker vingene til å sveve, men noen kan fly langt, som den europeiske vandregresshoppen. Noen arter opptrer i svermer og kan gjøre stor skade på avlinger der de slår seg ned.
Gresshoppene har lydfrembringende og lydoppfattende organer som er forskjellig utviklet hos de ulike familiene. Noen har kammer på vingene som de gnir mot hverandre, mens andre har tapper på bena som de gnir mot vingene. Det er mulig å skille artene på sangen.
Gresshopper har ufullstendig forvandling. Det vil si at når egget klekker, så kommer det ut en liten utgave av en voksen. De har med andre ord ikke noe larvestadium. De unge gresshoppene kalles nymfer, og de vokser seg større gjennom en serie med hudskifter.
Størrelsen hos voksne gresshopper varierer fra små til meget store. Enggresshoppen, som finnes i Sør- og Øst-Norge, blir for eksempel 10–23 mm. Hunnen er størst (16–23 mm), mens hannen blir 10–16 mm. De største norske gresshoppene blir opptil 6 cm.
De største gresshoppene kan bli 12 cm lange med et vingespenn på 22 cm.
Det er en gresshoppe som er verdens tyngste insekt. En såkalt weta, som lever på øya Little Barrier Island utenfor New Zealand, kan veie opp til 71 gram. Det er tre ganger tyngre enn en husmus.
Over 20 000 arter er kjent i verden. I Norge finnes 25 frittlevende gresshoppearter, samt tre som er innført av mennesket.
Man regner med 17 familier av gresshopper. De viktigste er:
Det er hittil funnet 28 arter i Norge. To av dem er knyttet til mennesket: veksthusgresshoppen og hus-sirissen. Sistnevnte slår seg av og til opp i det fri på søppeldynger. To arter er sporadiske.
Små, villfarne svermer av den europeiske vandregresshoppen har avlagt Norge besøk flere ganger på 1800-tallet. I dag er arten effektivt kontrollert i utbruddsområdene (elvedeltaer ved Svartehavet), og vi vil derfor neppe se den igjen med det første.
Jordsirissen er utvilsomt den minst norske av de artene som her nevnes. Den har bare blitt funnet to ganger, begge importert til drivhus fra utlandet, men én av dem hadde overvintret ute i det fri.
Flere arter er funnet nær Norge, og som nevnt nedenfor er nok Tetrix fuliginosa ganske sikkert en norsk art. Ytterligere to arter som muligens kan finnes i Norge er tatt med i tabellen.
Orden Gresshopper, Orthoptera
Underorden Ensifera
Underorden Caelifera
Følgende arter kan tenkes å være i Norge, da de er funnet nær Norges grenser
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.