Gresshopper er en orden av insekter. Ordenen kalles også rettvinger. De har forskjellig størrelse og er vanlige mange steder i Norge.

Noen lever på gress mens andre lever underjordisk. De fleste gresshoppene er planteetere. Flere arter er rovdyr og spiser insekter. Noen spiser også mark.

Gresshoppene har kraftig bitemunn, og bakføtter utviklet til lange springben med fortykkede lår som gjør at de kan hoppe langt.

De tynne flyvingene ligger sammenfoldet under de læraktige dekkvingene. Noen gresshopper er vingeløse eller har reduserte vinger. De fleste er dårlige til å fly og bruker vingene til å sveve, men noen kan fly langt, som den Europeiske vandregresshoppen. Noen arter opptrer i svermer og kan gjøre stor skade på avlinger der de slår seg ned.

Gresshoppene har lydfrembringende og lydoppfattende organer som er forskjellig utviklet hos de ulike familiene. Noen har kammer på vingene som de gnir mot hverandre mens andre har tapper på beina som de gnir mot vingene. Det er mulig å skille artene på sangen.

Gresshopper har ufullstendig forvandling. Det vil si at når egget klekker, så kommer det ut en liten utgave av en voksen. De har med andre ord ikke noe larvestadium. De unge gresshoppene kalles nymfer, og de vokser seg større gjennom en serie med hudskifter.

Størrelsen hos voksne gresshopper varier fra små til meget store. Enggresshoppen som finnes i Sør og Øst-Norge, blir for eksempel 10-23 mm. Hunnen er størst (16-23 mm) mens hannen blir 10-16 mm. De største norske gresshoppene blir opptil 6 cm. 

De største gresshoppene kan bli 12 cm lange med et vingespenn på 22 cm.

Det er en gresshoppe som er verden tyngste insekt. En såkalt weta som lever på øye Little Barrier Island utenfor New Zealand, kan veie opp til 71 gram. Det er tre ganger tyngre enn en husmus.

Over 20 000 arter er kjent i verden. I Norge finnes 25 frittlevende gresshoppearter samt tre innført av mennesket.

Man regner med 17 familier av gresshopper, de viktigste er:

  • Løvgresshopper. Ca 5000 arter. I Norge finnes 8 arter. Rovdyr som lever på gress.
  • Hulegresshopper. Ca 300 arter hvorav 1 norsk art. Vingeløse og lever ofte i underjordiske grottesystemer. Spiser planter og dyr.
  • Sirisser. Ca 2500 arter. I Norge kun hus-siriss. Vinger som ligger horisontalt på bakkroppen.
  • Jordsirisser. Ca 50 arter. Tilpasset underjordisk levevis med kraftige gravebein. Noen kan fly. Spiser planter, mark og insekter.
  • Torngresshopper. Ca 1000 arter. I Norge finnes 3 arter. Unike i det at de overvintrer som nymfe og voksen.
  • Catantopidae. I Norge finnes 2 arter som begge har reduserte vinger. Felles for familien er utveksten mellom forhoftene. Regnes ofte til familien markgresshopper.
  • Markgresshopper er den største familien med 9000 arter. 13 norske arter. Planteetere.

Det er hittil funnet 28 arter i Norge. To av dem er knyttet til mennesket: Veksthusgresshoppen og hus-sirissen. Sistnevnte slår seg av og til opp i det fri på søppeldynger. To arter er sporadiske.

Små, villfarne svermer av den europeiske vandregresshoppen har avlagt Norge besøk flere ganger på 1800-tallet. I dag er arten effektivt kontrollert i utbruddsområdene (elvedeltaer ved Svartehavet), og vi vil derfor neppe se den igjen med det første.

Jordsirissen er utvilsomt den minst norske av de artene som her nevnes. Den er bare blitt funnet to ganger, begge importert til drivhus fra utlandet, men én av dem hadde overvintret ute i det fri.

Flere arter er funnet nær Norge, og som nevnt nedenfor er nok Tetrix fuliginosa ganske sikkert en norsk art. Ytterligere to arter som muligens kan finnes i Norge er tatt med i tabellen.

Orden Gresshopper, Orthoptera

Underorden Ensifera

  • Overfamilie Tettigonioidea
    • Familie løvgresshopper, Tettigoniidae
      • sabelgresshoppe, Leptophyes punctatissima (Bosc, 1792)
      • ekegresshoppe, Meconema thalassinum (De Geer, 1773)
      • grønn løvgresshoppe, Tettigonia viridissima (L., 1758)
      • vortebiter, Decticus verrucivorus (L., 1758)
      • sandgresshoppe, Platycleis albopunctata (Goeze, 1758)
      • lynggresshoppe, Metrioptera brachyptera (L., 1761)
      • buskhopper, Pholidoptera griseoaptera (De Geer, 1773)
  • Overfamilie Gryllacridoidea
    • Famile Hulegresshopper, Rhaphidophoridae
  • Overfamilie Grylloidea
    • Familie Sirisser, Gryllidae
    • Familie Jordsirisser, Gryllotalpidae
      • jordsiriss, Gryllotalpa gryllotalpa (L., 1758)

Underorden Caelifera

  • Overfamilie Tetrigoidea
    • Familie Torngresshopper, Tetrigidae
      • strandtorngresshoppe, Tetrix subulata (L., 1758)
      • vanlig torngresshoppe, Tetrix undulata (Sowerby, 1806)
      • toprikket torngresshoppe, Tetrix bipunctata (L., 1758)
  • Overfamilie Markgresshopper, Acridoidea
    • Familie Catantopidae
      • skoggresshoppe, Podisma pedestris (L., 1758)
      • fjellgresshoppe, Melanoplus frigidus (Boheman, 1846)
    • Familie Markgresshopper, Acrididae
      • klapregresshoppe, Psophus stridulus (L., 1758)
      • europeisk vandregresshoppe, Locusta migratoria (L., 1758)
      • blåvinget gresshoppe, Sphingonotus caerulans (L., 1767)
      • sumpgresshoppe, Mecostethus grossus (L., 1758)
      • grønn markgresshoppe, Omocestus viridulus (L., 1758)
      • rødgumpgresshoppe, Omocestus ventralis (Zetterstedt, 1821)
      • gråbrun markgresshoppe, Chorthippus brunneus (Thunberg, 1815)
      • slåttegresshoppe, Chorthippus biguttulus (L., 1758)
      • strandenggresshoppe, Chorthippus albomarginatus (De Geer, 1773)
      • enggresshoppe, Chorthippus parallelus (Zetterstedt, 1821)
      • myrgresshoppe, Chorthippus montanus (Charpentier, 1825)
      • liten køllegresshoppe, Myrmeleotettix maculatus (Thunberg, 1815)
      • stor køllegresshoppe, Gomphocerus rufus (L., 1758)

Følgende arter kan tenkes å være i Norge, da de er funnet nær Norges grenser

  • Tetrix fuliginosa (Zetterstedt, 1828)
  • Chorthippus dorsatus (Zetterstedt, 1821)
  • Aeropedellus variegatus (Fischer-Waldheim, 1845

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.