Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Burundi, liten republikk i Sentral-Afrika, i innlandet like sør for ekvator. Landet har ingen kystlinje men avgrenses av flere elver og innsjøen Tanganyika i sør. Burudi grenser til Rwanda i nord, Tanzania i øst og sør og til Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Zaïre) i vest. Hovedstaden Bujumbura ligger ved Tanganyika.

Burundi var frem til den første verdenskrig tysk koloni, deretter en del av det belgiske mandatområdet Ruanda–Urundi til det ble uavhengig kongedømme 1962, republikk 1966.

Burundis historie henger sammen med historien til nabolandet Rwanda i nord. Som Rwanda har Burundi i moderne tid opplevd mye uro mellom de to største folkegruppene hutu og tutsi med borgerkrig og massakrer. Samfunn og politikk i landet er sterkt preget av dette, uroen har også hatt økonomiske følger.

Burundi er kjent for sin eksport av kaffe.

Burundis nasjonalsang er Burŭndi bwâcu ('Kjære Burundi').

Burundi ligger på det afrikanske høyplatået, og er en del av Riftdalen. I sør grenser Burundi mot Afrikas lengste og dypeste innsjø, Tanganyika-sjøen. Som nabolandet Rwanda består Burundi av åser og fjell, med et flatere parti ned mot Tanganiyaka-sjøen og Ruzizi-elven, som er grenseelv mot Den demokratiske republikken Kongo. 

Det høyeste fjellet i Burundi er Mount Heha, som har en topp på 2684 meter over havet. Landet har flere nasjonalparker, som i fredelige tider bringer turister til landet. Fordi mye av landet ligger i høyden er klimaet temperert, men mer tropisk ned mot Ruzizi og Tanganiyaka.

Burundi har en kort og en lang tørr årstid, og en lang og en kort regntid. Den første korte tørre perioden inntreffer i ved årsskiftet, fra desember til januar, deretter følger en lang regntid fra februar til mai. Denne blir avbrutt av en lengre tørr periode i juni til august, før den korte regntiden i september til november.

De to største folkegruppene i Burundi er hutu og tutsi. Disse utgjør henholdsvis 85 prosent og 14 prosent av befolkningen. Hutu og tutsi kalles ofte to forskjellige «etniske grupper» men snakker samme språk og deler samme kultur. Tradisjonelt har forskjellen mellom gruppene ligget i eiendomsforhold. Hutuene dyrket tradisjonelt jorda, mens tutsi var kvegdrivere.

Rundt én prosent av befolkningen er twa, tidligere kalt pygmeer.  Disse var tradisjonelt et jeger- og sankerfolk og finnes over store deler av Sentral-Afrika. Både hutu og tutsi snakker kirundi, som er det offisielle språket ved siden av fransk.

86 prosent av befolkningen er kristne, hvorav hovedparten er katolikker (i overkant av 60 prosent). Protestantiske og evangeliske grupper har vokst de siste årene.

Etter år med uro har en del av befolkningen flyktet ut av landet. Tanzania huser den største burundiske befolkningen utenfor Burundi, antallet er estimert opp mot 200 000. I tillegg har i overkant av 80 000 flyktet til Rwanda, og det er burundiske flyktninger i Den demokratiske republikken Kongo og Uganda.

Burundi er i dag en republikk. Etter mange års borgerkrig fikk landet i 2005 en ny grunnlov, som ble godkjent gjennom en folkeavstemning. Den nye grunnloven skisserer opp en maktfordeling mellom hutu- og tutsidominerte grupper, og det har siden 2005 vært forsøkt å stabilisere landet.

Ved siden av presidenten ligger den øverste makten i parlamentet. Denne består av et senat, med representanter fra hver av Burundis 18 provinser, og en nasjonalforsamling.

Pierre Nkurunziza, en hutu, ble valgt til president i 2005. Han ble også gjenvalgt som president i 2015 på tross av store protester og anklager om et stadig mer autoritært styre.

Burundi har lenge vært et tett befolket område av Afrika, med fruktbare åser og tilgang på godt fiske i de store sjøene. Opprinnelig var denne delen av Afrika befolket av jegere og sankere, før jordbruket etablerte seg i middelalderen.

Kongedømmet Burundi, eller Urundi, ble dannet på 1600-tallet, med utgangspunkt i den herskende og kvegdrivende folkegruppen tutsiene. Tutsiene utgjorde kongeslekten og adelen, en konge i Urundi hadde tittelen mwami. Et tilsvarende kongedømme ble dannet like nord for Burundi i Rwanda.

På 1850-tallet besøkte europeere første gang disse kongedømmene. Kongedømmene Urundi og Ruanda ble en del av tysk Øst-Afrika i 1890, men ble erobret av belgierne under første verdenskrig. Etter krigen, i 1923, ble området offisielt underlagt Belgia gjennom et vedtak i Folkeforbundet, forløperen til de Forente Nasjoner (FN). Både Ruanda og Urundi var styrt av en tutsi-elite.

Da Urundi fikk sin uavhengighet i 1962, under navnet Burundi, ble den nye staten etablert som et konstitusjonelt monarki. Kong Mvambutsa IV var tutsi, men posisjoner i staten for øvrig var nøye fordelt mellom de to største folkegruppene. Mange hutuer valgte likevel å flykte til Rwanda, hvor denne gruppen hadde fått mer makt etter selvstendigheten.

Forholdet var spent mellom gruppene, som i Rwanda på samme tid. Da statsministeren, denne posten tilhørte en hutu, ble drept i 1965, utløste dette et kuppforsøk fra hutuene mot kongen. Han svarte med å sette inn styrkene sine mot både hutu-politikere og intellektuelle, og hutu flest. I uroen som fulgte ble kongedømmet avviklet.

I årene etterpå konsoliderte den gamle tutsi-adelen makta, og på samme tid sikret hutuene sine posisjoner i nabolandet Rwanda.  Begge land opplevde massakrer. I Burundis tilfelle kuliminerte det i massemord på hutu i 1972. Opp mot 200 000 kan ha blitt drept, enda flere klarte å flykte til nabolandene Rwanda og Tanzania. Uroen fortsatte og utløste stadig nye massakrer, både på hutu og tutsi  fram til 1993. Dette året vant FRODEBU, et hutu-dominert parti valget.  Ytterligående grupper av både tutsi og hutu brukte anledningen til å massakrere motstandere. I krigen som fulgte mistet opp mot 300 000 livet.

Volden i Burundi var foranledningen til at Burundis president Cyprien Ntariyamira, og Rwandas president Juvénal Habyarimana var i Tanzania i april 1994 for samtaler. Da de to presidentene returnerte til Rwandas hovedstad Kigali 7. april 1994, ble flyet de satt i, skutt ned. Dette var startskuddet for folkemordet i Rwanda. Selv om begge land hadde opplevd massakrer var folkemordet i Rwanda noe helt annet, rundt en million tutsi, og moderate hutu, ble drept i løpet av hundre dager.

Folkemordet i Rwanda førte til økte spenninger også i Burundi, inkludert massakrer på hutu. Flyktninger fra Rwanda bidro til et stadig mer uovsiktlig bilde av oppørsgrupper både i Burundi og Den demokratiske republikken Kongo. I 1996 utførte Pierre Buyoya statskupp. Krigen fortsatt i Burundi fram til 2005, da det endelig kom til enighet mellom tutsi- og hutu- dominerte grupper om maktdeling. Da hadde den 12 år lange borgerkrigen kostet 200 000 menneskeliv.

Etter krigen ble den tidligere hutu-opprøreren Pierre Nkurunziza valgt som president. I 2008 ble det inngått en fredsavtale med den siste av flere opprørgrupper i Burundi.

Maktbalansen mellom grupper i Burundi ble forrykket da president Nkurunziza stilte til valg for en tredje periode, og vant, i 2015. For å kunne gjennomføre valget ble sikkerhetsstyrker engasjert, og det ble slått ned på opposisjon og menneskerettsaktivister, advokater og studentaktivister. Siden uroen etter valget har det vært frykt for ny borgerkrig og nye massakrer i Burundi.

Burundi er fortsatt et jordbruksland, sju av ti burundiere jobber med matproduksjon. Mesteparten av maten som produseres for å fø egen befolkning. Burundi viktigste eksportvare er kaffe, som står for halvparten av landets eksportinntekter og skipes ut med båt fra hovedstaden Bujumbura. Det dyrkes også te og bomull for eksport.

Både uro og landets beliggenhet har bidratt til at det har vokst fram lite annen industri i landet. Burundi har i mange år mottatt utviklingshjelp for å få budsjettet til å gå opp. Etter ny uro i 2015 har flere donorer holdt tilbake denne hjelpen. Dette har rammet økonomien i landet hardt.

Det er ventet at landet kan sitte på en del mineralressurser. Det letes blant annet etter olje, nikkel og kobber, som er råvarer flere land i regionen har.

Mange med høyere utdanning ble drept under massakrene i 1972. De påfølgende årene med uro har rammet utdanningssystemet hardt, og svært mange i Burundi kan verken lese eller skrive. Det er et universitet i Bujumbura, og hovedstaden har en liten gruppe museer.

I det gamle kongeriket Urundi hadde grupper med trommeslagere en seremoniell funksjon, blant annet ved innsettelsen av en mwami, en konge. The Royal Drummers of Burundi, som er basert i USA, har i nyere tid gjort flere innspillinger og opptrådt over hele verden.  

De siste årene har poeten Ketty Nivyabandi fått økt oppmerksomhet, og hennes dikt er blitt oversatt fra fransk til flere språk. I 2015 måtte hun flykte fra landet etter ha deltatt i protestene mot president Nkurunziza.

Norge har siden 2007 bidratt til fredsarbeid i Burundi. Fra 2012 har norsk støtte hovedsakelig til utdanningssektoren, gjennom internasjonale fond og FN. I dag støtter Norge godt styresett i landet, og bidrar til utdanningssystemet.

Norge har ikke egen representasjon i Burundi, nærmeste norske utenriksstasjon er ambassaden i Kampala i Uganda. Burundi er representert i Norge ved sin ambassade i Berlin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.