apebrødtre

Den berømte "Baobab-avenyen" i Morondava på Madagaskar. Disse trærne hører til arten Adansonia grandidieri, en av de seks artene av baobab som kun finnes på Madagaskar.

Baobab-avenyen i Morondava
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Apebrødtre

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Apebrødtre eller baobab er en slekt av helt særegne trær som opprinnelig vokser i Afrika, Madagaskar og Australia, men som også dyrkes andre steder i tropiske strøk. Man regner åtte arter til denne slekta i kattostfamilien og alle er trær. Apebrødtrær er blant de største trærne som finnes med stammer som kan bli ti meter eller mer i diameter hos de største eksemplarene.

Faktaboks

Også kjent som
baobab
Vitenskapelig navn
Adansonia
Beskrevet av
Carl von Linné

Baobabtrærne vokser i tørre områder og lagrer store mengder vann i stammen og den tørre årstida feller de bladene og kan se ut som om de står med røttene opp, derav navnet opp-ned-tre som av og til brukes.

Utseende

Apebrødtre, den mest utbredte arten Adansonia digitata. Tarangire i Tanzania.

Baobab-artene er middels store til store trær med svært tjukke stammer. De fleste artene har greinene samla i toppen slik at de kan ha høye stammer helt uten greiner. Trekrona er relativt liten hos flere av artene og kan ligne på en samling røtter, særlig i de periodene trærne er uten blader. Barken er særprega; lys grå, glatt eller lett rynka er den blitt sammenligna med elefanthud. Det finnes mange ulike angivelser av maksimal størrelse på stammene, men omkrets på godt over 30 meter og diameter på oppmot ti meter er godt dokumentert.

Bladene er håndflika, det vil si at de har fem til elleve fliker som henger sammen som fingre på en hånd. Bladkanten er jevn hos noen arter, men tagget hos andre. Baobab-artene er bladfellende og står helt uten grønt gjennom den tørre årstida som kan vare opptil åtte måneder.

Blomstene er store og har sterk duft. Det sammenvokste begeret har fem fliker. Det er fem, frie kronblader som er mellom ti og tjue centimeter lange. Kronbladene er hvite eller kremgule hos flere arter, men noen arter har gule, brune eller røde. Blomstene har svært mange, lange pollenbærere; tre til ti centimeter lange og fra et par hundre til over tusen i antall. Pollenbærerne er vokst sammen til et rør nederst. Fruktemnet består av en sammenvokst fruktknute og en lang griffel som ender i et flika arr plassert litt lenger fram enn samlingen av pollenbærere.

Den afrikanske arten av baobab, Adansonia digitata, har hengende blomster på opptil 50 centimeter lange stilker, de andre artene har oppstående blomster på korte stilker. De bærlignende fruktene har mange, nyreforma frø. Fruktene er pølseforma og opptil 50 centimeter lange hos noen av artene. Det er de lange, pølseforma fruktene hos den utbredte afrikanske arten som har inspirert det norske navnet apebrød.

Arter og utbredelser

Adansonia rubrostipa er en av baobabartene som bare finnes på Madagaskar. Parc de Reniala, Madagaskar.
Adansonia rubrostipa
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Art Utbredelse
Adansonia grandidieri Madagaskar, sørvestlige delen, rundt Morondava.
Adansonia suarezensis Madagaskar, kun på et lite område på nordspissen ved Antsiranana-bukta.
Adansonia digitata Afrika, vidt utbredt sør for Sahara og mye planta andre steder i Afrika og ellers i tropiske strøk.
Adansonia gibbosa Australia, nordvestlige deler; Kimberley og ved Victoriaelva.
Adansonia rubrostipa Madagaskar, vestkysten mellom Itampolo og Soalala.
Adansonia madagascariensis Madagaskar, norvestre kyststrøk.
Adansonia za Madagaskar, sørlige delen og langs vestkysten.
Adansonia perrieri Madagaskar, kun en håndfull steder på nordspissen.

Reproduksjon

Den afrikanske Adansonia digitata har store blomster som henger på lange stilker og pollinerines av fruktflaggermus. Planta tre i Hue city, Vietnam.
Adansonia digitata blomster
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Baobab er hovedsakelig pollinert av nattaktive dyr; blomstene åpner seg i skumringen og visner tidlig neste dag. I tillegg sender de ut sterk duft og mange har lyse farger. Den vidt utbredte Adansonia digitata pollineres hovedsakelig av fruktflaggermus. Noen av artene på Madagasker pollineres av lemurer, men de vanligste pollinatorene er tussmørkesvermere. I tillegg har solfugler, bier, dagsommerfugler og fluer vært registrert, men mange av disse fungerer nok mest som nektartjuver, det vil se de spiser nektar, men bidrar lite til pollinering.

Kulturhistorie og bruk

"Sunland"-baobaben i Limpopo, Sør-Afrika er innreda som en bar.
Sunland Baobab
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Fruktene av den afrikanske baobaben, Adansonia digitata, har inspirert det norske navnet. Bilde fra Gambia.
Baobab frukter
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Disse oppsiktvekkende trærne har vært godt kjent i områdene der de finnes naturlig og de har hatt mange anvendelser og mange myter og fortellinger har vært knytta til trærne.

Alderen til trærne har vært knytta mange historier til, og det har vært foreslått at de kan bli flere tusen år gamle. Siden det ikke er mulig å telle årringer hos baobab er det vanskelig å gi eksakte tall på hvor gamle de kan bli, men flere kilder mener at de i alle fall kan bli opptil tusen år gamle.

Fruktene har syrlig fruktkjøtt som brukes som en forfriskende drikk om det tynnes med vann. Frøene kan spises rå eller ristet. De tomme fruktskallene har vært brukt til kopper, esker og flottører for fiske.

Barken hos baobab høstes og brukes til tau, klær og tekstiler og til takfliser. I motsetning til mange andre trær tåler baobabtrærne at barken fjernes, ny bark vil vokse ut etter en tid.

Baobabtrærne lagrer store mengder vann i stammen gjennom den fuktige delen av året og har fungert som vannkilde i tørketider for både mennesker og elefanter.

Hos eldre trær blir stammen hul, og den kan da brukes som bolig eller hvileplass. Det er også en håndfull kjente trær som er innreda som barer.

I noen områder av Afrika der spesielle trær har spilt en viktig rolle i folks dagligliv har det vært tradisjon å holde gravferdsseremonier når treet har dødd.

Baobab spiller en sentral rolle i boken Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry.

Det norske navnet apebrødtre er trolig en oversettelse av det engelsk "monkeybread".

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

apebrødtre
Adansonia
GBIF-ID
3152213

Kommentarer (2)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Encyclopedia of Life (som https://eol.org/pages/584789/articles) oppgir at apebrødtreet kan bli over 14 meter i diameter: «They can grow to between 5–25 m (16–82 ft) in height. They are in fact known both for their height and trunk's girth. The trunk tends to be bottle-shaped and can reach a diameter of 10–14 m (33–46 ft).» Er det de som har feilaktige opplysninger, eller er det her? SNL er ei bedre kilde enn EoL, men det synes underlig at avviket skulle være så stort uten god grunn.

svarte Jostein Riiser Kristiansen

Hei, Tor-Ivar, og takk for kommentar!

Dessverre har vi for tiden ingen fagansvarlig for denne artikkelen, så jeg har ikke mulighet til å gi deg et skikkelig og faglig kompetent svar. Jeg synes ikke avviket mellom SNL og Encyclopedia of Life er foruroligende stort, med tanke på at det er en faktaopplysning som er litt ullen i sin natur. Hvilket tall man oppgir som hvor stort noe «kan bli» kan komme an på blant annet om man ser på det aller største eksemplaret som er observert eller om man ser på hvor stort det er vanlig at treet kan bli. Dessuten kan det være flere måter å definere diameteren på for en stamme som tross alt ikke er helt sirkulær. Når det er sagt, skulle jeg ønske at vi kunne gi deg et mer solid svar. Jeg håper vi kan få på plass en fagansvarlig for artikkelen snart og at du kan få et bedre svar da.

Hilsen
Jostein Riiser Kristiansen i leksikonredaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg