flodhester

Begge artene har tykk hud som er gråaktig med brunrosa områder rundt øyne og ører. Huden er hårløs med unntak av tykk bust på hodet og halen. Kjertler i huden skiller ut en beskyttende væske som inneholder et rødlig pigment, noe som har gitt opphav til en myte om at flodhesten «svetter blod». Væsken virker som en solkrem, og sannsynligvis også som antibiotika. Huden trenger vann for å ikke tørke ut og sprekke opp.

Øynene, ørene og neseborene er plassert høyt oppe på hodet til flodhestene slik at de stikker opp over vannskorpen når dyrene er helt nedsenket i vannet. Neseborene kan lukkes og flodhestene kan holde pusten under vann i opp til fem minutter. Unger kan die morsmelk under vann med lukkede nesebor. Flodhester har svømmehud mellom de fire tærne som de kan sprike med.

Flodhestens kjever er store og kan åpnes 150 grader når de gaper. De har to fortenner, en hjørnetann, fire fremre kinntenner og tre jeksler i hver kjevehalvdel. Fortenner og hjørnetenner har åpen rot og vokser hele livet igjennom. Hjørnetennene i underkjeven er spesielt store og kan bli 0,5 m lange. Dvergflodhesten har færre og mindre tenner.

Alle flodhester har fire mager, men er ikke drøvtyggere. I likhet med hos drøvtyggere blir cellulose brutt ned av mikroorganismer i formagen. Dette gjør at de kan nyttegjøre seg lite energirik kost svært effektivt.

Flodhesten er dagaktiv og står i vann eller gjørme om dagen og gresser på land om natten. Vannplanter utgjør ikke noen viktig del av dietten. Dyrene kan bevege seg flere kilometer per natt for å finne mat på land. Til tross for sin tunge kropp kan flodhester løpe fort (mer enn 30 km/t).

De forekommer gjerne i mindre flokker på 10–15 dyr, men det kan også være mer enn 100 dyr samlet. Hunner med unger holder sammen i flokker også på land, sannsynligvis for å beskytte seg mot rovdyr som krokodiller, løver og hyener. Som regel fødes bare én unge annethvert år. Både paring og fødsel foregår i vann.

Hannene er territorielle og markerer området sitt med lort som den sprer med halen. I tørketiden må flere flokker trekke sammen og dele vannkilder. Da kan det oppstå konkurranse med påfølgende slåssing, der spesielt hannene kan påføre hverandre skader med hjørnetennene. De fleste konflikter løses imidlertid ved å gape og vise tenner.

Flodhester lager ulike lyder og er det eneste pattedyret som er kjent for kommunisere med lyd som går gjennom luft og vann samtidig.

Man har svært begrenset kunnskap om dvergflodhestens levevis.

Dvergflodhesten er nattaktiv og lever alene. Den tilbringer dagene gjemt i sumper og elver, gjerne i hulrom i elvebredden eller helt nedsunket vann eller mudder. Om natten når den er på land lager den stier som den markerer med lort som den sprer med raske halebevegelser.

Dvergflodhesten spiser blader, røtter, frukt og stilker fra et stort utvalg av planter. Det er også blitt observert at den spiser fisk.

Dvergflodhest finnes i fire land i Vest-Afrika med kjerneområde i Liberia. Man vet ikke hvor mange dyr som finnes og antallet er synkende.

For dvergflodhesten er den største trusselen avskoging i forbindelse med utvidelse av jordbruksområder og gruvedrift. Når skogen forsvinner blir dyrene også lettere bytte for jegere. Dvergflodhesten jaktes primært for kjøttet.