flodhester

Flodhester. I det imponerende gapet til flodhesten finnes noen kraftige hjørnetenner; de i underkjeven kan bli opptil 70 cm lange, hvorav om lag halvparten er synlig over tannkjøttet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Flodhester. En flodhestku med to kalver på bredden av Mara-elven i Kenya. – Tvillingfødsler hos flodhest er sjelden; som regel får hunnen kun én unge. Men unger fra tidligere kull kan følge moren og yngre søsken.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Flodhester. Huden til flodhester har bare noen få hår. – Fra Okavango, Botswana.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Flodhester i Masai-Mara nasjonalpark, Kenya. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Flodhester er en familie av pattedyr i ordenen partåede klovdyr. Det finnes to nålevende arter, flodhest og dvergflodhest, som begge lever i Afrika. Begge artene er tilpasset et liv i vann, men har forskjellige levevis.

Faktaboks

etymologi:

Fra gresk, hippo = hest og potamus = elv

også kjent som:

Hippopotamidae. Artenes vitenskapelige navn er Hippopotamus amphibius (vanlig flodhest)og Choeropsis liberiensis (dvergflodhest).

Beskrivelse

De to flodhestartene har lignende utseende med tønneformet kropp, korte, ben og bredt hode med små ører. Som navnene tilsier er flodhesten (Hippopotamus amphibius) mye større enn dvergflodhesten (Choeropsis liberiensis). Flodhesten er det tredje største landpattedyret etter elefant og neshorn. Flodhesten har kroppslengde på 2,5–5 meter og veier 1400–4500 kg, mens dvergflodhesten har kroppslengde på 1,5–1,75 og veier 160–270 kg. Dvergflodhesten har noe lengre ben i forhold til størrelsen, og skulderhøyden er omtrent 1 meter, mot 1,5 meter for flodhest.

Huden

Begge artene har tykk hud som er gråaktig med brunrosa områder rundt øyne og ører. Huden er hårløs med unntak av tykk bust på hodet og halen. Kjertler i huden skiller ut en beskyttende væske som inneholder et rødlig pigment, noe som har gitt opphav til en myte om at flodhesten «svetter blod». Væsken virker som en solkrem, og sannsynligvis også som antibiotika. Huden trenger vann for å ikke tørke ut og sprekke opp.

Tilpasninger til liv i vann

Øynene, ørene og neseborene er plassert høyt oppe på hodet til flodhestene slik at de stikker opp over vannskorpen når dyrene er helt nedsenket i vannet. Neseborene kan lukkes og flodhestene kan holde pusten under vann i opp til fem minutter. Unger kan die morsmelk under vann med lukkede nesebor. Flodhester har svømmehud mellom de fire tærne som de kan sprike med.

Flodhestens gap

Flodhestens kjever er store og kan åpnes 150 grader når de gaper. De har to fortenner, en hjørnetann, fire fremre kinntenner og tre jeksler i hver kjevehalvdel. Fortenner og hjørnetenner har åpen rot og vokser hele livet igjennom. Hjørnetennene i underkjeven er spesielt store og kan bli 0,5 m lange. Dvergflodhesten har færre og mindre tenner.

Fordøyelsessystem

Alle flodhester har fire mager, men er ikke drøvtyggere. I likhet med hos drøvtyggere blir cellulose brutt ned av mikroorganismer i formagen. Dette gjør at de kan nyttegjøre seg lite energirik kost svært effektivt.

Levevis

Begge artene av flodhest tilbringer mye av tiden nedsenket i vann for å holde seg avkjølt, men de har ellers ganske forskjellige levevis.

Flodhest

Flodhesten er dagaktiv og står i vann eller gjørme om dagen og gresser på land om natten. Vannplanter utgjør ikke noen viktig del av dietten. Dyrene kan bevege seg flere kilometer per natt for å finne mat på land. Til tross for sin tunge kropp kan flodhester løpe fort (mer enn 30 km/t).

De forekommer gjerne i mindre flokker på 10–15 dyr, men det kan også være mer enn 100 dyr samlet. Hunner med unger holder sammen i flokker også på land, sannsynligvis for å beskytte seg mot rovdyr som krokodiller, løver og hyener. Som regel fødes bare én unge annethvert år. Både paring og fødsel foregår i vann.

Hannene er territorielle og markerer området sitt med lort som den sprer med halen. I tørketiden må flere flokker trekke sammen og dele vannkilder. Da kan det oppstå konkurranse med påfølgende slåssing, der spesielt hannene kan påføre hverandre skader med hjørnetennene. De fleste konflikter løses imidlertid ved å gape og vise tenner.

Flodhester lager ulike lyder og er det eneste pattedyret som er kjent for kommunisere med lyd som går gjennom luft og vann samtidig.

Dvergflodhest

Man har svært begrenset kunnskap om dvergflodhestens levevis.

Dvergflodhesten er nattaktiv og lever alene. Den tilbringer dagene gjemt i sumper og elver, gjerne i hulrom i elvebredden eller helt nedsunket vann eller mudder. Om natten når den er på land lager den stier som den markerer med lort som den sprer med raske halebevegelser.

Dvergflodhesten spiser blader, røtter, frukt og stilker fra et stort utvalg av planter. Det er også blitt observert at den spiser fisk.

Utbredelse

Flodhest finnes i mange afrikanske land sør for Sahara. Det er antatt å finnes mer en 100 000 individer og den totale bestanden er regnet som stabil selv om den er synkende i mange av utbredelseslandene. Øst- og Sør-Afrika er spesielt viktige områder for bevaring av flodhest.

Dvergflodhest

Dvergflodhest finnes i fire land i Vest-Afrika med kjerneområde i Liberia. Man vet ikke hvor mange dyr som finnes og antallet er synkende.

Status og trusler

Flodhest er regnet som sårbar og dvergflodhest er regnet som truet av den internasjonale naturvernsunionen (IUCN). De største truslene mot flodhestens overlevelse er habitatreduksjon og jakt. Leveområdene blir ødelagt når vannveier legges om i forbindelse med jordbruksutvikling.

Hjørnetennene til flodhesten er attraktive som elfenben og omsetningen økte voldsomt etter at handel med støttenner fra elefant ble forbudt i 1989. I flere områder med krig er antallet flodhester blitt kraftig redusert fordi de er blitt drept og spist av soldater.

Flodhester kan være farlige for mennesker og gjøre skade på dyrket mark noe som forårsaker at hundrevis av dyr skytes årlig. Konfliktnivået øker når leveområdene til flodhesten minker og den kommer tettere i kontakt med mennesker.

Dvergflodhest

For dvergflodhesten er den største trusselen avskoging i forbindelse med utvidelse av jordbruksområder og gruvedrift. Når skogen forsvinner blir dyrene også lettere bytte for jegere. Dvergflodhesten jaktes primært for kjøttet.

Evolusjon og utdødde flodhester

Flodhestenes nærmeste slektningene blant pattedyr er hvaler, som de delte en stamfar med for ca. 55 millioner år siden. De tidligste flodhestene oppstod antageligvis i Afrika for omtrent 15 millioner år siden.

Inntil for ca. 30 000 år siden fantes det flodhester i deler av Europa. Flodhest fantes i Nord-Afrika (Algerie og Egypt) inntil tidlig på 1800-tallet. På Madagaskar fantes det arter av flodhest og dvergflodhest inntil nylig, og en underart av dvergflodhest ble sist observert i Nigeria i 1945.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg