Hyener er en familie av pattedyr som består av fire arter som finnes i Afrika og deler av Asia. De er alle hovedsakelig nattaktive med sterkt utviklet luktesans, men har stor variasjon i levevis.
Faktaboks
- Uttale
- hyˈener
- Vitenskapelig navn
- Hyaenidae
hyener
Flekkhyenen er den største og kraftigste av de fire hyeneartene.
Brunhyenen har lang pels på kroppen og kort på bena og hodet.
Stripehyenen kan reise manen langs ryggen.
Jordulven ligner stripehyenen, men er bare en fjerdedel så stor.
Derek Keats.
Lisens:
Hyener. En flekkhyene i Øst-Afrika.
Shutterstock.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Systematikk
De fire hyeneartene tilhører hver sin slekt, og er:
- flekkhyene (Crocuta crocuta)
- brunhyene (Parahyaena brunnea)
- stripehyene (Hyaena hyaena)
- jordulv (Proteles cristata)
De nærmeste slektningene blant andre pattedyr er snikekatter, mungoer og kattedyr.
Beskrivelse
Hyener er mellomstore til store pattedyr som vanligvis veier mellom 8 og 70 kilo. Tre av artene, flekkhyene, brunhyene og stripehyene, er atskillig større enn den fjerde, jordulven. Størrelsen kan også variere mye innen hver art.
Kroppsfasongen hos alle hyener preges av at bakbena er betraktelig kortere enn forbena. Nakken er tykk og hodet har en ganske kort snute. Alle hyener unntatt jordulven har svært kraftig kjeveparti. Tennene hos flekkhyene, stripehyene og brunhyene er tilpasset for å knuse bein. Jordulven har derimot reduserte kinntenner som er tilpasset en diett som består av insekter. Alle artene har opprette ører. De er runde hos flekkhyenen og spisse hos de tre andre artene. Pelsen er rufsete og har flekker eller striper på deler av kroppen. Halen er buskete og dyrene kan ha en man med lange hår langs nakken og ryggen.
Særtrekk for artene
Flekkhyenen er den største hyenearten og hunnen er betydelig større en hannen. Pelsen er ullaktig og sandfarget med mørke flekker.
Brunhyener veier vanligvis i overkant av 40 kilo og er den nest største av hyenene. Pelsen rundt nakken og langs ryggen kan bli mer enn 30 cm lang. Pelsen på bena og hodet er korthåret. Fargen er brun til brunsort på kroppen og lysere rundt manken. Bena er grå med tverrgående sorte striper.
Stripehyener og jordulver er ganske like av utseende med unntak av størrelsen. Stripehyenen er omtrent fire ganger så stor som jordulven og noe mindre enn en brunhyene. Både stripehyenen og jordulven har gråaktig til strågul grunnfarge med sorte striper. En langhåret man strekker seg langs ryggraden. Denne kan reises opp slik at dyrene ser atskillig større ut enn de er.
Levevis
Det er mange ulikheter i leveviset til de fire artene, men alle finnes primært i tørre områder og kan klare seg lenge uten vann. De trives best i ganske åpne landskap som savanner og busklandskap. Flekkhyener og stripehyener finnes i høylandsområder opp til henholdsvis 4000 og 3000 meter over havet. Hyener kan leve nær menneskelig bebyggelse, også i byer. Brunhyenen er den eneste som finnes i kystområder.
Diett
De tre store hyeneartene er kjent for å spise åtsler, men flekkhyenene er også dyktige jegere som kan nedlegge store byttedyr selv. Brunhyenen og stripehyenen kan ta mindre pattedyr og fugler og spiser også egg og frukt. Jordulven lever nesten utelukkende av termitter. Hyener er hovedsakelig nattaktive og bruker primært luktesansen til å finne mat.
Flokkstørrelse og kommunikasjon
Graden av sosialitet varierer mye blant hyener. Mens flekkhyenen danner flokker (klaner) på opptil 80 dyr lever de andre artene i små grupper eller alene. Kommunikasjon med lukt er viktig for hyener som alle har spesielle analkjertler der sekreter skilles ut. Det er også vanlig med latriner i utkanten av territoriene.
Visuell kommunikasjon som ved å reise manen og ved spesielle bevegelser med halen, ørene og munnen forekommer hos alle artene. Flekkhyenen er kjent for å lage mange ulike lyder med forskjellig betydning. Også brunhyenen kommuniserer med lyder, for eksempel for å varsle om løver, men har et adskillig mindre repertoar.
Reproduksjon
Flekkhyene med to unger.
Flekkhyener og stripehyener har ingen bestemt paringssesong, mens brunhyenen stort sett formerer seg i tørketiden (mai til august) og jordulven i løpet av fire uker i månedsskiftet juni–juli. Både hunnen og hannen kan pare seg med flere partnere. Antall unger per kull varierer mellom én og seks. Hos alle artene forblir ungene med moren eller begge foreldrene til de er minst ett år gamle. Hos brunhyenen kan hunner amme andres unger mens moren jakter etter mat.
Utbredelse
Flekkhyenen er utbredt i Afrika sør for Sahara, men finnes nå stort sett bare i beskyttede områder i Vest- og Sentral-Afrika. Brunhyenen finnes i den sørligste delen av Afrika, men utbredelsesområde er blitt kraftig redusert siden slutten av 1800-tallet. Stripehyenen finnes i Nord-Afrika og Øst-Afrika samt i Midtøsten, Sentral-Asia, Kaukasus og India. Utbredelsesområdet er fragmentert og arten er utdødd i flere land der den tidligere fantes. Jordulven har to adskilte bestander i Afrika, én i nordøst og én i sør.
Status og trusler
Bestandene til alle hyeneartene er synkende, men flekkhyene og jordulv regnes fortsatt som livskraftige av den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Brunhyene og stripehyene har status som nær truet. Til tross for at det kun er flekkhyenen som tar husdyr, blir alle hyener forfulgt og drept av mennesker. Forgiftning og fangst i snarer er utbredt. Mange dyr dør også etter påkjørsel.
Habitatreduksjon og habitatødeleggelse er også en trussel, men siden artene kan leve nær befolkning, blir de ikke like påvirket av dette som mange andre større pattedyr. Brunhyener er utsatt for predasjon av løver. Kroppsdeler av hyener benyttes i tradisjonell medisin. Dyrene kan også holdes i fangenskap for fremvisning.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.