Kapp Verde er en republikk i Vest-Afrika. Landet består av en øygruppe i Atlanterhavet ca. 500 kilometer vest for Dakar på fastlandet. Består av 10 større øyer og 5 mindre øyer, hvorav ni er befolket.

Øygruppen inndeles i Barlavento, ‘øyene i lovart’ som består av øyene Santo Antão, Santa Luzia, São Nicolau, São Vicente, Boa Vista og Sal, og Sotavento, ‘øyene i le’: Maio, Brava, Fogo og São Tiago.

Kapp Verdes areal er nesten dobbelt så stort som Vestfold fylke. Befolkningen er på 523 568 innbyggere (2012). Hovedstad er Praia.

Ferskvannsmangel, jordmangel og langvarig tørke har begrenset landets økonomiske utvikling og har ført til at flere kappverdere bor i utlandet enn i hjemlandet. De førstnevnte foretar økonomiske overføringer av stor betydning for landets økonomi.

Den tidligere portugisiske kolonien ble selvstendig i 1975. Landet betegnes som et stabilt demokrati.

Navnet er etter Kapp Vert, ‘Det grønne forberg’, på fastlandet i Senegal. Kapp Verdes nasjonalsang er ‘Cântico da Liberdade’.

Geografi og miljø

Øyene utgjør en hesteskoformet gruppe, er av vulkansk opprinnelse og berglendte. Pico de Fogo er eneste aktive vulkan og høyeste fjell (2825 meter over havet). På Sal og Maio utvinnes salt på flater. Flere steder på São Tiago, Santo Antão og São Nicolau er det sukkerrør- og bananplantasjer mellom skrenter ved foten av fjell.

Floraen er fattig og ligner Vest-Afrikas og Kanariøyenes floraer. Omfattende skogplanting pågår.

Det er flere endemiske (stedegne) dyrearter, spesielt av fugler og reptiler. Kapp Verde er et viktig hekkeområde for sjøfugler og har flere korallrev.

Klimaet er tropisk, men mildere enn på det afrikanske fastland på grunn av havet omkring. Middeltemperaturen i februar er 22 grader og i august-september 27 grader. Nedbøren er uregelmessig og kan utebli, med tørke som følge. Øyene i le har generelt mer nedbør enn øyene i lovart. Orkaner dannes i farvannet nær øyene.

Folk og samfunn

Omlag 70 prosent av innbyggerne er av blandet portugisisk og afrikansk opprinnelse, resten er hovedsakelig svarte. Bosetningen er tettest langs kysten av Santo Antão, São Tiago og São Vicente. Omkring en tredjedel av befolkningen bor i byer; de største er hovedstaden Praia og Mindelo.

Mer enn 90 prosent av innbyggerne tilhører den katolske kirke. Resten er protestanter eller dyrker tradisjonelle religioner. Det er en liten muslimsk minoritet.

Portugisisk er offisielt språk. Omgangsspråket er crioulo, et kreolspråk fundert på portugisisk og vestafrikanske språk.

Det bor flere kappverdere, blant annet 400 000 i USA, i utlandet enn på Kapp Verde.

Stat og politikk

Landet er en enhetsstatlig og parlamentarisk-demokratisk republikk. Presidenten velges i allmenne valg for 5 år. Nasjonalforsamlingen har 72 medlemmer og velges i allmenne valg for 5 år. Kapp Verde preges av tre store politiske partier.

Kapp Verde er inndelt i 17 kommuner ledet av folkevalgte råd.

Kapp Verde har verneplikt etter utvelgelse. Hæren utgjør ca. 1000 av den totale styrken på ca. 1100 mann.

Kapp Verde er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon og Den afrikanske union  ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) og Cotonou-avtalen. Landet har et betydelig samarbeid med Portugal.

Historie

Portugisiske sjøfarere oppdaget Kapp Verde-øyene i 1446; øygruppen var da ubebodd. Bosetting startet i 1456 og øygruppen ble en portugisisk koloni i 1495. Den fikk etter hvert stor betydning for slavehandel mellom Vest-Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. På øyene utviklet det seg en portugisisk plantasjeøkonomi der slaver ble anvendt som arbeidskraft.

Slavehandelen ble forbudt i 1876, og sammen med en alvorlig og langvarig tørke inntraff en økonomisk nedgangstid. Til moderne tid har Kapp Verde vært et viktig knutepunkt for sjøfart mellom Europa, Afrika og Sør-Amerika.

I 1951 ble øyenes status endret fra koloni til oversjøisk provins. Etter revolusjonen i Portugal i 1974 ble det opprettet en overgangsregjering på øyene. Selvstendighet ble oppnådd i 1975 og Aristides Pereira ble landets første president.

Etter selvstendigheten har Kapp Verde vært preget av økonomiske problemer først og fremst forårsaket av tørke, og av forholdet til Guinea-Bissau. De to landene planla en union, men planen ble forlatt etter et statskupp i Guinea-Bissau i 1980.

Ettpartistaten ble, som et av de første land i Afrika, avviklet i 1990. Det første flerpartivalget til parlamentet ble avholdt året etter og en ny grunnlov ble vedtatt og demokrati innført i 1992.

Sammenlignet med andre afrikanske land har Kapp Verde en relativt høy levestandard. I 2008 ble Kapp Verde strøket på FNs liste over de 50 fattigste land.

Økonomi og næringsliv

Landet har begrensede naturressurser og hemmes av mangel på jord og ferskvann.

Under 10 prosent av arealet egner seg til jordbruk og mer enn 90 prosent av alle matvarer importeres. De viktigste jordbruksproduktene er mais, bønner, søtpoteter, maniok, kaffe, bananer og jordnøtter. Bananer er eneste eksportvare fra jordbruket av betydning. Halvparten av jordbruksarealet brukes til dyrking av sukkerrør for produksjon av rom. Det produseres også vin.

Husdyrholdet preges av griser, kveg, geiter og sauer.

Viktige mineralressurser er salt, sement og kalkstein.

Fiskeriene er betydelige, men lite utviklet. I fangstene dominerer tunfisk; skalldyrfangst er også betydelig.

Industrien er lite utviklet. Den består hovedsakelig av fiskeprodukter (hermetikk) og produksjon av rom, fottøy og tekstiler.

Vindfarmer på 4 øyer yter 25 prosent av landets elektrisitet.

Turisme har hatt økende betydning i de senere år og hoteller er bygd over hele landet. Antallet norske turister er beskjedent, men økende.

Kunnskap og kultur

Grunnskolen varer i seks år for alle barn i alderen 6-14 år. Om lag halvparten fortsetter i videregående skole. Det er flere universiteter og høyskoler.

Det er tre fjernsynsstasjoner hvorav en er statseid og de to andre private. Det er sju radiostasjoner, én er statseid og resten er private.

Det er én dagsavis, en avis som utkommer to ganger i uken og flere ukemagasiner.

Kapp Verde har en rik litteratur med kjente poeter som Sergio Frusoni, Paulino Vieira og Manuel de Novas. Pedro Cardoso og Eugénio Tavares hører til grunnleggerne av øyenes litterære bevegelse. I 1940-årene utviklet klassisk romanlitteratur seg med Jorge Barbosa, Baltasar Lopes da Silva og Manuel Lopez som sentrale navn.

Musikken har portugisiske, karibiske, brasilianske og afrikanske elementer. Viktige instrumenter er klarinett, trekkspill, konkylier, skarptrommer, piano og fiolin. Cesária Évora og Ildo Lobo er internasjonalt anerkjente sangere. Jazzmusikeren Horace Silver er halvt kappverdisk.

Dans omfatter blant annet morna, kontradanza og coladeira, den sistnevnte i en modernisert form som heter Cabo Love. I Mindelo er det en årlig teaterfestival. Kjente malere er Manuel Figueira og Maria-Luisa Queirós. Pottemakerkunst og vevede produkter er populære.

En populær matrett er cachupa, en stuing av mais, honning, bønner og fisk eller kjøtt. Populære sportsgrener er fotball og vindsurfing.

‘Prinsen av Fogo’ er en norsk film med handling fra Kapp Verde.

Kapp Verde og Norge

Diplomatiske forbindelser ble opprettet i 1977. Den norske ambassade i Lisboa er sideakkreditert til Kapp Verde og kappverdisk ambassade ansvarlig for Norge er i Wien.

Norske bedrifter på Kapp Verde er Cabo Verde Gold Fish (CVGF) og Belief Group.

Samhandelen mellom Kapp Verde og Norge er minimal. Flere kappverdere er bosatt i Norge.

Eksterne lenker

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.