Kapp Verde

Øyene utgjør en hesteskoformet gruppe, er av vulkansk opprinnelse og berglendte. Pico de Fogo er eneste aktive vulkan og høyeste fjell på 2829 meter over havet. På Sal og Ilha de Maio utvinnes havsalt på flater. Flere steder på Santiago, Santo Antão og São Nicolau er det sukkerrør- og bananplantasjer mellom skrenter ved foten av fjell.

Floraen er fattig og ligner Vest-Afrikas og Kanariøyenes floraer. Omfattende skogplanting pågår.

Det er flere endemiske (stedegne) dyrearter, spesielt av fugler og reptiler. Kapp Verde er et viktig hekkeområde for sjøfugler og har flere korallrev.

Klimaet er tropisk, men mildere enn på det afrikanske fastlandet på grunn av havet omkring. Middeltemperaturen i februar er 22 grader og i august-september 27 grader. Nedbøren er uregelmessig og kan utebli, med tørke som følge. Øyene i le har generelt mer nedbør enn øyene i lovart. Orkaner dannes i farvannet nær øyene.

• Les mer om Kapp Verdes geografi og Planteliv på Kapp Verde

Kapp Verde har 589 451 innbyggere (2021). 71 prosent av innbyggerne er av blandet portugisisk og afrikansk opprinnelse. 28 prosent av befolkningen er afrikanere, mens europeere utgjør én prosent.

Bosetningen er tettest langs kysten av Santo Antão, Santiago og São Vicente. 67,1 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2021). De to største byene er hovedstaden Praia på øya Santiago og Mindelo på øya São Vicente.

77,3 prosent av befolkningen tilhører den romersk-katolske kirke, 4,6 prosent er protestanter og 3,4 tilhører andre kristne kirker, mens 1,8 prosent er muslimer (2010). Resten dyrker tradisjonelle religioner eller er ikke tilsluttet noe trossamfunn.

Portugisisk er offisielt språk. Omgangsspråket er crioulo, et kreolspråk fundert på portugisisk og vestafrikanske språk.

• Les mer om Kapp Verdes befolkning

Landet er en enhetsstatlig og parlamentarisk-demokratisk republikk. Presidenten velges i allmenne valg for fem år. Nasjonalforsamlingen har 72 medlemmer og velges i allmenne valg for fem år. Kapp Verde preges av tre store politiske partier.

Kapp Verde er inndelt i 17 kommuner ledet av folkevalgte råd.

Landet har verneplikt etter utvelgelse. Hæren utgjør cirka 1000 av den totale styrken på cirka 1100 mann.

Kapp Verde er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon og Den afrikanske union ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) og Cotonou-avtalen. Landet har et betydelig samarbeid med Portugal.

• Les mer om Kapp Verdes politiske system og Kapp Verdes forsvar

Portugisiske sjøfarere oppdaget Kapp Verde-øyene i 1446; øygruppen var da ubebodd. Bosetting startet i 1456, og øygruppen ble en portugisisk koloni i 1495. Den fikk etter hvert stor betydning for slavehandel mellom Vest-Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. På øyene utviklet det seg en portugisisk plantasjeøkonomi der slaver ble anvendt som arbeidskraft.

Slavehandelen ble forbudt i 1876, og sammen med en alvorlig og langvarig tørke inntraff en økonomisk nedgangstid. Til moderne tid har Kapp Verde vært et viktig knutepunkt for sjøfart mellom Europa, Afrika og Sør-Amerika.

I 1951 ble øyenes status endret fra koloni til oversjøisk provins. Etter revolusjonen i Portugal i 1974 ble det opprettet en overgangsregjering på øyene. Selvstendighet ble oppnådd i 1975, og Aristides Pereira ble landets første president.

Etter selvstendigheten har Kapp Verde vært preget av økonomiske problemer, først og fremst forårsaket av tørke, og av forholdet til Guinea-Bissau. De to landene planla en union, men planen ble forlatt etter et statskupp i Guinea-Bissau i 1980.

Ettpartistaten ble, som et av de første land i Afrika, avviklet i 1990. Det første flerpartivalget til parlamentet ble avholdt året etter og en ny grunnlov ble vedtatt og demokrati innført i 1992.

Sammenlignet med andre afrikanske land har Kapp Verde en relativt høy levestandard. I 2008 ble Kapp Verde strøket fra FNs liste over de 50 fattigste land.

• Les mer om Kapp Verdes historie

Kapp Verde har fra selvstendigheten i 1975 hatt jevn økonomisk vekst, som særlig var sterk fra 1998 til 2008. Landets bruttonasjonalprodukt (BNP) er på 1,971 milliarder amerikanske dollar (2019). Bare ti land i Afrika har et høyere bruttonasjonalprodukt per innbygger enn Kapp Verde (2020). Ingen av disse ti landene er tidligere portugisiske kolonier.

Primærnæringene står for 8,9 prosent, industri 17,5 prosent og tjenesteytende næringer for 73,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (2017).

Landet har begrensede naturressurser og hemmes av mangel på jord og ferskvann. Under ti prosent av arealet egner seg til jordbruk, og mer enn 90 prosent av alle matvarer importeres.

De viktigste jordbruksproduktene er mais, bønner, søtpoteter, maniok, kaffe, bananer og peanøtter. Bananer er eneste eksportvare fra jordbruket av betydning. Halvparten av jordbruksarealet brukes til dyrking av sukkerrør for produksjon av rom. Det produseres også vin. Husdyrholdet preges av griser, kveg, geiter og sauer.

Fiskeriene er betydelige, men lite utviklet. Den totale fangsten var i 2018 på 35 000 tonn, hvorav fangsten av tunfisk utgjorde 76 prosent. Resten av fangsten var hovedsakelig skalldyr.

Viktige mineralressurser er salt, sement og kalkstein. Industrien er lite utviklet. Den består hovedsakelig av bearbeiding av fiskeprodukter (hermetikk) og produksjon av rom, fottøy og tekstiler.

Det årlige konsumet av elektrisitet utgjør 367,4 millioner kWh. Elektrisitet fra fossilt brensel utgjør 79 prosent av det samlete konsum, mens elektrisitet fra vindkraft står for 21 prosent (2016).

Siden 1990-årene har turisme vært en viktig næringsvei og en betydelig kilde til utenlandsk valuta. I 2019 besøkte 820 000 turister Kapp Verde.

Portugal og Spania er de to viktigste handelspartnerne.

• Les mer om Økonomi og næringsliv på Kapp Verde og Mynt, mål og vekt på Kapp Verde

Grunnskolen varer i seks år for alle barn i alderen 6–14 år. Om lag halvparten fortsetter i videregående skole. Det er flere universiteter og høyskoler.

Det er tre TV-stasjoner, hvorav en er statseid og de to andre private. Det er sju radiostasjoner, én er statseid og resten er private.

Det er én dagsavis, en avis som utkommer to ganger i uken og flere ukemagasiner.

Kapp Verde har en rik litteratur med kjente poeter som Sergio Frusoni, Paulino Vieira og Manuel de Novas. Pedro Cardoso og Eugénio Tavares hører til grunnleggerne av øyenes litterære bevegelse. I 1940-årene utviklet klassisk romanlitteratur seg med Jorge Barbosa, Baltasar Lopes da Silva og Manuel Lopez som sentrale navn.

Musikken har portugisiske, karibiske, brasilianske og afrikanske elementer. Viktige instrumenter er klarinett, trekkspill, konkylier, skarptrommer, piano og fiolin. Cesária Évora og Ildo Lobo er internasjonalt anerkjente sangere. Jazzmusikeren Horace Silver er halvt kappverdisk.

Dans omfatter blant annet morna, kontradanza og coladeira, den sistnevnte i en modernisert form som heter Cabo Love. I Mindelo er det en årlig teaterfestival. Kjente malere er Manuel Figueira og Maria-Luisa Queirós. Pottemakerkunst og vevede produkter er populære.

En populær matrett er cachupa, en stuing av mais, honning, bønner og fisk eller kjøtt. Populære sportsgrener er fotball og vindsurfing.

‘Prinsen av Fogo’ er en norsk film med handling fra Kapp Verde.

• Les mer om Skole og utdanning på Kapp Verde og Massemedia på Kapp Verde

Diplomatiske forbindelser ble opprettet i 1977. Den norske ambassaden i Lisboa er sideakkreditert til Praia, og den kappverdiske ambassaden ansvarlig for Norge er i Wien.

• Afrika

• Om Kapp Verde på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Kapp Verde
• BBCs landside om Kapp Verde
• CIA World Factbook om Kapp Verde
• World Bank Data: Cabo Verde
• FAO. Aquaculture and Fishery Country Profiles: Cabo Verde