Neshorn, pattedyrfamilie i ordenen upartåede hovdyr. Store, klumpete dyr med et hode opptil en tredel av kroppslengden. Ansiktsdelen er kraftigst utviklet; den har store bihuler, mens hjernekassen er liten. Neseborene er spaltelignende, luktesansen god. Øynene er små og synet dårlig. Ørene, som er forholdsvis store, sitter på oversiden av hodet; hørselen er temmelig god. Karakteristisk er ett eller to kjegleformede horn på oversiden av hodet (jf. horn). Det forreste sitter på neseknoklene, det bakre eventuelt på pannebenet. De finnes både hos hann og hunn. Fortennene er utviklet (hos de asiatiske) eller rudimentære (afrikanske), hos mange bryter de ikke frem. Underkjeven har hjørnetenner, men ikke overkjeven. Halsen er kort og tykk, kroppen lang, bena temmelig korte, og foten har tre brede hover. Halen er kort.

Lever av plantekost. Vanligvis sky, men blir de skremt, styrter de løs på sin fiende og er da farlige dyr. De får én unge om gangen. Drektighetstiden er opptil 15–16 måneder hos spissneshorn, stumpneshorn og indianeshorn. Sumatraneshorn har 7–8 måneder. Levealderen er opptil 45 år (stumpneshorn).

Familien består av fem nålevende arter, som alle er sterkt utrydningstruet, hovedsakelig på grunn av ødeleggelse av leveområder og jakt. Nesten alle legemsdelene av neshorn, særlig hornene, utnyttes i folkemedisin, og krypskyting utgjør den viktigste trusselen mot de gjenlevende individene.

Artene fordeler seg på tre underfamilier:

1) Panserneshorn, som har ett horn, huden er delt opp i store, stive plater, skilt ved dype hudfolder. Best kjent er indianeshorn, Rhinoceros unicornis,som blir opptil 4 m, skulderhøyde 1,85 m, vekt 2,5 tonn. Arten er nesten utryddet, bare i overkant av 2000 dyr finnes i India, Nepal og Bhutan.

Mindre er java- eller sundaneshornet, Rhinocerus sondaicus,som forekom i meget lite antall fra Bengal til Malakka og på Java. Lengde opptil 1,7 m, vekt 1,5 tonn. Med unntak av noen ytterst få dyr i Vietnam finnes den bare i et naturreservat på Java, med en bestand på under 100 individer.

2) Halvpansrede neshorn har ikke egentlig hudpanser; det er utstyrt med to horn, og en godt utviklet behåring. En art, sumatraneshorn, Dicerorhinus sumatrensis,lever i Sørøst-Asia i meget lite antall; bare noen få hundre dyr, hovedsakelig på Sumatra. Det er det minste av neshornene; kroppslengde 2,5–3,1 m, skulderhøyde opptil 1,4 m, vekt opptil 800 kg.

3) Afrikanske neshorn har dårlig utviklede fortenner og glatt og naken hud, og det utvikles to lange, slanke horn. Spissneshorn eller svart neshorn, Diceros bicornis,var tidligere utbredt over store deler av østlige og sørlige Afrika. Det finnes i dag trolig rundt 3000 individer tilbake. Kroppen blir ca. 3,0 m lang, skulderhøyden 1,6 m, vekt 1,5 tonn. Spissneshornet trives best i grenseland mellom skog og åpne områder. Kan være aggressive og er kjent som et farlig dyr, selv om de som regel unngår mennesker.

Stumpneshorn eller hvitt neshorn, Ceratotherium simum,er den største representant for familien. Det blir ca. 4 m langt, skulderhøyde 1,9 m, vekt opptil 3,0 tonn. Det forekommer i to atskilte bestander; en i Sentral-Afrika og en i det sørøstlige Afrika. I dag er det trolig under 50 individer igjen av den nordlige bestanden, og 4000–5000 individer av den sørlige, hovedsakelig i Sør-Afrika. Lite aggressive og skyr sjelden mennesker, hvilket også har gjort den svært enkel å jakte på.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.