Neshorn

Neshorn. Hunn og avkom av arten spissneshorn, i Masai-Mara nasjonalpark, Kenya.

Av /KF-arkiv ※.
Stumpneshorn
Sørlig stumpneshorn er nær truet. Den andre underarten, nordlig stumpneshorn, er funksjonelt uttryddet, etter at den siste hannen døde i 2018.
Afrikanske neshorn
Afrikanske neshorn i Etosha, Namibia.
Afrikanske neshorn
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Neshorn er en pattedyrfamilie i ordenen upartåede hovdyr. De kjennes lett på ett eller to kjegleformede karakteristiske horn på oversiden av hodet.

Faktaboks

Også kjent som
nesehorn
Vitenskapelig navn
Rhinocerotidae

Beskrivelse

Neshorn er store, klumpete dyr med et hode på opptil en tredel av kroppslengden. Ansiktsdelen er kraftigst utviklet og har store bihuler, mens hjernekassen er liten. Neseborene er spaltelignende og luktesansen god. Øynene er små og synet dårlig. Ørene, som er forholdsvis store, sitter på oversiden av hodet. Hørselen er temmelig god.

Karakteristisk er ett eller to kjegleformede horn på oversiden av hodet. Det forreste sitter på neseknoklene, det bakre eventuelt på pannebenet. Hornene finnes både hos hann og hunn. Fortennene er utviklet (hos asiatiske arter) eller rudimentære (afrikanske arter). Hos mange bryter de ikke frem. Underkjeven har hjørnetenner, men ikke overkjeven. Halsen er kort og tykk, kroppen lang, bena temmelig korte, og foten har tre brede hover. Halen er kort.

Levevis

Neshorn lever av plantekost. De er vanligvis sky, men blir de skremt, styrter de løs på sin fiende og er da farlige dyr. De får én unge om gangen. Drektighetstiden er opptil 15–16 måneder hos spissneshorn, stumpneshorn og indianeshorn. Sumatraneshorn har drektighetstid på syv–åtte måneder. Levealderen er opptil 45 år (for stumpneshorn).

Status

Neshornfamilien består av fem nålevende arter som alle er sterkt utrydningstruet, hovedsakelig på grunn av ødeleggelse av leveområder og jakt. Nesten alle legemsdelene av neshorn, særlig hornene, utnyttes i folkemedisin, og krypskyting utgjør den viktigste trusselen mot de gjenlevende individene.

Systematikk

Spissneshorn fotografert i Ngorongoro bevaringsområde, Tanzania

Indianeshorn.

.
Lisens: CC BY SA 4.0

De fem nålevende artene av neshorn fordeler seg på tre underfamilier:

  1. Panserneshorn
  2. Halvpansrede neshorn
  3. Afrikanske neshorn

Artene er:

  • indianeshorn, Rhinoceros unicornis (Panserneshorn)
  • java- eller sundaneshornet, Rhinocerus sondaicus (Panserneshorn)
  • sumatraneshorn, Dicerorhinus sumatrensis (Halvpansrede neshorn)
  • spissneshorn eller svart neshorn, Diceros bicornis (Afrikanske neshorn)
  • stumpneshorn eller hvitt neshorn, Ceratotherium simum (Afrikanske neshorn)

Panserneshorn

Panserneshorn har ett horn. Huden er delt opp i store, stive plater, skilt ved dype hudfolder. Best kjent er indianeshorn, Rhinoceros unicornis, som blir opptil fire meter langt med en skulderhøyde på 1,85 m og en vekt på 2,5 tonn. Arten er nesten utryddet, bare i overkant av 2000 dyr finnes i India, Nepal og Bhutan.

Mindre er java- eller sundaneshornet, Rhinocerus sondaicus, som forekom i meget lite antall fra Bengal til Meleka og på Java. Javaneshornet har en lengde på opptil 1,7 m og en vekt på 1,5 tonn. Med unntak av noen ytterst få dyr i Vietnam finnes den bare i et naturreservat på Java, med en bestand på under 100 individer.

Halvpansrede neshorn

Sumatraneshornets hud er dekket av hår som gjør at gjørme lettere fester seg i et beskyttende lag på huden. Her er en hunn med kalv som hviler.
.
Lisens: CC BY 2.0

Halvpansrede neshorn har ikke egentlig hudpanser; de er utstyrt med to horn og en godt utviklet behåring. Én art, sumatraneshorn, Dicerorhinus sumatrensis, lever i Sørøst-Asia i meget lite antall. Det dreier seg om bare noen få hundre dyr, hovedsakelig på Sumatra. Sumatraneshornet er den minste arten i familien, med en kroppslengde på 2,5–3,1 m, skulderhøyde opptil 1,4 m og vekt opptil 800 kg.

Afrikanske neshorn

Oksehakkere lever i symbiose med neshorn i Afrika. Her hvitt neshorn med rødnebboksehakker på ryggen.
.
Lisens: CC BY SA 2.0

Afrikanske neshorn har dårlig utviklede fortenner og glatt og naken hud, og det utvikles to lange, slanke horn. Spissneshorn eller svart neshorn, Diceros bicornis, var tidligere utbredt over store deler av det østlige og sørlige Afrika. Det finnes i dag trolig rundt 6000 individer tilbake. Kroppen blir ca. 3,0 m lang, mens skulderhøyden er 1,6 m og vekten 1,5 tonn. Spissneshornet trives best i grenseland mellom skog og åpne områder. Arten kan være aggressiv og er kjent som et farlig dyr, selv om det som regel unngår mennesker.

Stumpneshorn eller hvitt neshorn, Ceratotherium simum, er den største representanten for familien. Det blir ca. 4 m langt, med en skulderhøyde på 1,9 m og en vekt opptil 3,0 tonn. Hvite neshorn er lite aggressive og skyr sjelden mennesker, hvilket har gjort dem svært enkle å jakte på.

Det forekommer i to atskilte bestander: en i Sentral-Afrika og en i det sørøstlige Afrika. Det er 16 000 individer av den sørlige bestanden, hovedsakelig i Sør-Afrika. I dag er det trolig kun 2 hunn-individer igjen av den nordlige bestanden etter at den siste hannen av den døde i mars 2018, og underarten er dermed funksjonelt utryddet.

Mirakelmedisin?

Det er hornet som er neshornets svøpe. Godt organiserte kriminelle nettverk står bak og bruker både helikopter, nattkikkertutstyr, bedøvelsesmidler og lyddempingsutstyr under jakten. Det er kun hornet som er av interesse, kroppen blir liggende igjen til hyener og gribber. Hele 95 prosent av hornene kommer fra Sør-Afrika og Zimbabwe og ender opp på medisinmarkeder i Asia, først og fremst Vietnam og Kina. Vestens oppfatning av at hornet brukes som potensmiddel, er ikke riktig. I følge tradisjonelle kinesiske tekster har opphakket neshorn i pulverform blitt brukt i kinesisk medisin i over 2000 år for å kurere feber, reumatisme og andre sykdommer.

Det er også blitt hevdet at hornet kan kurere slangebitt, hallusinasjoner, tyfoidfeber, hodepine, matforgiftning og djevelbesettelse. I Sør-Korea brukes hornene til behandling av en rekke ulike lidelser, som epilepsi, feber, slag og aids. En undersøkelse blant praktiserende leger i Taiwan viste at 60 prosent av dem førte horn fra neshorn, og 27 prosent hevdet at det var nødvendig i arbeidet deres. Det siste er at denne typen horn også kan bidra til å kurere kreft.

Hornet er verdt sin vekt i mer enn gull. I Vietnam ligger prisene på helt opp i 133 dollar pr. gram. Et horn på fire kilo kan gi en inntekt på 360 000 dollar på det svarte markedet. Prisen er høyere enn kokain og dobbelt så høy som gull. I perioden 2006–2010 ble 2500 horn importert til Asia, og i november 2011 ble det beslaglagt horn til en verdi av flere millioner dollar i Hongkong.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

neshorn
Rhinocerotidae
GBIF-ID
9415

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg