Sahara er Jordens største varme ørken. Sahara strekker seg gjennom den nordlige delen av Afrika med en gjennomsnittlig bredde av ca. 2000–2500 km fra Atlas i nordvest, Middelhavet i nord til steppene i Mali, Niger, Tsjad og Sudan i sør, og med en lengde på ca. 5800 km fra Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst. Sahara inkluderer deler av ti land: Marokko, Algerie, Tunisia, Libya, Egypt, Sudan, Tsjad, Mauritania, Mali og Niger, samt Vest-Sahara.

Den eksakte avgrensningen av Sahara, særlig i sør, er vanskelig å trekke da ørkenen bare gradvis går over steppe og savanne. Sahara ligger mellom ca. 32° og 16° nordlig bredde, men vokser mot sør. Arealet anslås til over 10 millioner km2.

Størstedelen av Sahara er et ca. 300 m høyt platåland. Periodisk vannførende erosjonsdaler (wadier) som gjennomskjærer ørkenen er typisk for Sahara. Platålandet synker mot Atlas i nord og Egypt i nordøst. Her dannes forsenkninger, depresjoner, med saltsjøer som for eksempel Qattara i Egypt, som ligger 133 meter under havets overflate. I den sentrale delen av Sahara ligger store grunnfjellmassiver, de viktigste er Ahaggar, Aïr og Tibesti. De høyeste toppene er yngre, utslokte vulkaner.

Se også Sahara – natur.

Sahara har et ørkenklima som er betinget av det subtropiske høytrykksbeltet. Det faller noe nedbør over kystnære områder, mens det over de sentrale delene gjennomgående er tørke. Nedbør fra nordvest forhindres av Atlasfjellene. Høytrykksbeltet forsterkes og forskyves mot sør om vinteren, og svekkes og forskyves mot nord om sommeren. Årlig har det sentrale Sahara over 4000 solskinnstimer, nær det maksimalt mulige. Temperaturvekslingene mellom dag og natt og mellom vinter og sommer er store. Om sommeren kan temperaturen ofte bli over 50 °C, om vinteren ofte under 0 °C. Sahara har verdens høyeste registrerte lufttemperatur, 58,0 °C, målt i Al'Aziziyah, Libya.

I de lavereliggende sentrale ørkenområdene er årsnedbøren under 50 mm, lengst i øst under 5 mm. Det er forholdsvis vanlig med bygenedbør og lyn som ikke når bakken. I fjellene er nedbøren større, oftest i form av kortvarige, kraftige byger som hurtig fyller uttørkede elveleier. Det egentlige ørkenområdet avgrenses av stepper med vinterregn i nord og stepper med sommerregn i sør.

Klimaet i Sahara har variert betydelig gjennom tidene. Kvartærtidens veksling mellom istider og interglasiale perioder har medført lange perioder med gunstig klima i Sahara. Etter den siste istiden var det en særlig gunstig periode i tidsrommet 8000–5500 fvt. I løpet av de siste 30 årene har det vært en tendens til at høytrykksbeltet har forskjøvet seg mot sør, med tørke og hungersnød i grenseområdene mellom ørken og savanneområder – se Sahel.

Planteveksten er meget fattig. Store strekninger er helt nakne, andre steder finnes det en spredt vegetasjon som vesentlig består av tørketålende kurvplanter, erteplanter, korsblomster og gressarter. På saltholdig grunn vokser meldearter og andre halofytter (saltbunnsplanter). De flerårige artene har lange røtter som når ned i undergrunnen. Noen har kjøttfulle blad, andre er dekket av filthår som nedsetter fordampningen fra bladene. En karakterplante i Sahara er jerikorosen. Det er bare et par treslag som kan greie det tørre klimaet: i fjellstrøkene en akasieart, Acacia tortilla, og i erosjonsdalene en tamarisk, Tamarix articulata. Øverst i Ahaggarfjellene finnes litt barskog. Oasene er særlig preget av daddelpalmen, men her dyrkes også korn, frukt og grønnsaker.

Dyrelivet i Sahara har skiftet med klimaet. Helleristninger og skjelettrester viser at det i en ikke særlig fjern fortid med fuktigere klima levde elefanter, neshorn, flodhester og sjiraffer i Sahara. Nå derimot danner ørkenen et dyregeografisk skilleområde mellom en mediterran og en afrikansk fauna. Dyrelivet er relativt fattig på arter, og dyrene er oftest sandfarget. Av pattedyr kan nevnes ørkengaupe eller karakal, ørkenrev, stripehyene, mendes- eller addaxantilope, sabelantilope, ørkengaselle, et par arter springmus og kapphare. Av krypdyr er det flere arter, blant annet agamer, skinker og giftige slanger, hvorav særlig hornslangen er kjent. Av fugler er særlig struts karakteristisk, dessuten blant annet lerker og sandhøns. Husdyrene er vesentlig geit, esel, hest og dromedar.

Jordbruk kan kun drives i oasene og randområdene. I oasene dyrker den fastboende befolkningen dadler og andre frukter, grønnsaker og korn. Sahara er ellers rikt på mineraler som for eksempel jern, kobber, mangan, nikkel, tinn, krom, sink, kobolt, sølv, gull, platina med mer. I deler av Algerie og Libya er det gjort særdeles rike petroleumsfunn, som føres i ledning til havnebyer ved middelhavskysten. Ved Fort Gouraud i Mauritania brytes jernmalm, som føres med jernbane til Nouadhibou. Vest-Sahara har store fosfatleier. Ørkenklimaet og avstandene hindrer ellers utnyttelse av mange mineralforekomster. I Libya arbeides det med å utnytte Saharas grunnvann i stor målestokk.

Nomadenes betydning som fraktefolk og mellomhandlere (karavaner) har gått sterkt tilbake blant annet på grunn av økende bil- og flytrafikk. De viktigste karavanerutene gikk fra Biskra i Algerie over In Salah til Tombouctou, Gao og andre steder ved øvre Niger, og fra Libya over Tibesti til traktene ved Tsjadsjøen. Veiene i dag følger omtrent de samme rutene. Sahara krysses dessuten av flere internasjonale flyruter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.