Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Togo, republikk i Vest-Afrika, ved Guineabukta. Landet er et av Afrikas minste og utgjør en 540 kilometer lang korridor mot nord fra den 56 kilometer lange kysten. Togo grenser i vest til Ghana, i nord til Burkina Faso, i øst til Benin og i sør til Atlanterhavet. Landet er noe større enn Finnmark fylke. 

Landet var tysk protektorat 1894–1914 og deretter mandatområdet Fransk Togoland til det ble uavhengig i 1960. Hovedstad er Lomé.

Togo (navnet) er fra ewe-ordene ’to’ (vann) og ’go’ strand, dvs. ’ved vannet’. Dette viste opprinnelig til byen Togo (nå Togoville) ved lagunen Togosjøen, men ble utvidet til å gjelde hele landet.

Nasjonalsang er ’Salut a toi, pays de nos aïeux’ (’Vær hilset, våre forfedres land’)

Innenfor kysten med laguner og sandstrender er det et lavt landskap som mot nord går over i et sumpig slettelandskap. Togofjellene strekker seg gjennom landet fra sørvest til nordøst og skiller det fra de nordlige områdene ved platåer med mellomliggende sumplavland. I nordvest ligger landets høyeste fjell Mont Agou, 986 meter over havet.

Den lengste elva Mono (cirka 400 kilometer lang) med bielver drenerer mesteparten av landet og danner i nedre løp grensen til Benin.

Det er tropeklima med fuktig pålandsvind i sør og tørrere i nord. I november-februar blåser en støvfylt tørr vind fra nordøst og gir nedbørsminimum i sør. Nedbøren er størst om sommeren. Årsnedbøren er ca. 800 millimeter i sør, stiger til cirka 1300 millimeter innover i landet og avtar mot nord. Middeltemperaturen er 23-30 oC. Den varmeste perioden er februar-april og den kjøligste juni-august.

Det er mest savanne med blant annet apebrødtre. Nærmere en tredjedel av Togo er skogdekt og omlag en fjerdedel av arealet er oppdyrket. I den sørlige delen og ved elvene er det tropisk regnskog. Ved kysten er det sumper og laguner med mangrover.

Det er nærmere 200 arter av pattedyr, blant annet sjimpanse, marekatter, leopard, løve sjiraff og snikekatter. I elvene finnes blant annet flodhest, flekkoter og krokodiller. Fuglelivet er rikt med cirka 670 arter. Av krypdyr finnes mer enn 150 arter. Flora og fauna trues av hogst.

Befolkningen består av 37 etniske grupper; størst er ewé, mina, kabre og gurma (99 prosent).

Kystregionen harv tettest befolkning. Urbaniseringsgraden er 40 prosent (2015). Hovedstad og største by er Lomé.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 67,7 år for kvinner og 62,3 år for menn. 40,44 prosent av befolkningen er under 15 år. (2016)

Offisielt språk er fransk. Ewé og mina er de mest utbredte språkene i nord og kabye (kabiyé) og dagomba sør i landet.

51 prosent dyrker lokale tradisjonelle religioner. Kristne utgjør 29 prosent, de fleste er katolikker, og 20 prosent er muslimer (2016).

Togo er en republikk med en president, som velges ved direkte valg for 5 år, som øverste utøvende myndighet. Presidenten kan gjenvelges et ubestemt antall ganger. Statsministeren som må ha støtte fra flertallet i nasjonalforsamlingen, utnevnes av presidenten. Nasjonalforsamlingen har ett kammer med 91 medlemmer som velges direkte for 5 år.

Landet er inndelt i 5 regioner.

Togo er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdens handelsorganisasjon, Den afrikanske union (AU), De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) og Cotonou-avtalen.

Det er toårig militærtjeneste. Togo har hær, marine og flyvåpen samt en halvmilitær gendarmeristyrke.

Før europeerne kom var Togo bebodd av ulike folkegrupper. Portugisere nådde Togo-kysten i 1471-72. Flere europeiske stater, blant annet Danmark-Norge, opprettet handelsstasjoner som ble utskipingssentrer for slaver på 1600-1700-tallet.

Tyske misjonærer kom i 1847, og fra midten av 1800-årene økte tysk innflytelse. Området ble et tysk protektorat i 1884, koloni fra 1894 og utvidet grensene 1897 og 1899. Tyskerne innførte tvangsarbeid. I 1914 ble området besatt av britiske og franske tropper. Togo ble i 1922 et mandatområde under Folkeforbundet (fra 1946 under FN) og delt i to: fransk og britisk Togo. Den britiske vestlige delen ble etter en folkeavstemning innlemmet i Gullkysten (senere Ghana) i 1956 mens Fransk Togo ble selvstendig i 1960.

Sylvanus Olympio ble valgt til landets første president, men ble myrdet i 1963 i et kupp ledet av Étienne Eyadéma Gnassingbé. Landets tidligere statsminister Nicolas Grenitzky kom tilbake fra eksil i Frankrike og ble valgt til president. Han ble avsatt i et nytt kupp i 1967 og Eyadéma ovetok makten. Han ble gjenvalgt uten motkandidat flere ganger, senest i 1986. Det ble gjort flere mislykte forsøk på å styrte ham.

Under sammenstøt mellom hærgrupper i 1993 flyktet cirka 240 000 av innbyggerne til nabolandene; flere hundre politiske regimemotstandere i Togo ble drept. Eyadéma ble siste gang utropt til vinner av et tvilsomt presidentvalg i 1998 og døde i 2005 etter 38 år ved makten. Hæren støttet av parlamentet innsatte sønnen Faure Essozimna Gnassingbé som president. Han vant et tvilsomt presidentvalg der cirka 400 mennesker ble drept i sammenstøt og 40 000 togolesere flyktet til naboland. AU, ECOWAS og EU innførte sanksjoner. Faure Gnassingbé ble gjenvalgt i 2010 og 2015.

Jordbruk står for 28,5 prosent av BNP (2015). Det dyrkes blant annet hirse, mais, kassava, bønner, maniok og yams til eget forbruk og kakao, kaffe og bomull til eksport. Det fiskes sardiner og ansjos ved kysten og det er litt innlandsfiske.

Den viktigste mineralforekomsten er fosfat, som Togo er en av verdens største produsenter av. Andre mineraler er blant annet bauxitt, jernmalm, kobber, krom, kalkstein og marmor.

Industrien omfatter noe tekstil- og næringsmiddelproduksjon, produksjon av sement og stål samt et oljeraffineri, og utgjør 20,9 prosent av BNP (2015).

Tjenestenæringene står for 59,6 prosent av BNP (2015). Togo har litt turisme.

Offisielt har Togo 6-årig obligatorisk skole. Videregående skole er 7-årig. Det er to universiteter, i Lomé og i Kara. 33,5 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter (2015).

Det er 3 dagsaviser. Det er 3 statsdrevne og 2 privatdrevne radiostasjoner, og 2 statsdrevne og 2 privatdrevne fjernsynsstasjoner (2010).

Treskjærere i Kloto er kjent for ”ekteskapskjeder”: to figurer forbundet med ringer fra bare ett trestykke. Ewé-treskjærere lager statuetter.

Kjente romanforfattere er Félix Couchoro (1900–1968), David Ananoa (1917–2000) og Jeanette Délali Ahousou-Abotsi (1954–). Sénuvo Agbota Zinsou (1946–) skriver skuespill og Kossi Efoui (1962–) skriver noveller, romaner og skuespill.

Kjente billedkunstnere er Paul Ahyi (1930–2010), Sokey Edorh (1955–) og Emmanuel Kavi (1970–).

Folkesanger og dansemusikk ned instrumenter som trommer, gyil-xylofon, fløyte og strengeinstrumenter som kologo og gonjey, er populære. Innen populærmusikk er sangerinnen Bella Below (1945–73) og sangeren King Mendah (1971–) lysende navn. Hiphop er populært.

Ballets Africains du Togo ble grunnlagt i 1967 og populariserer tradisjonelle danser.

Anne-Laure Folly (1954–) er en kjent filmskaper.

Norges ambassade i Abuja (Nigeria) er sideakkreditert til Togo. Togo er representert i Norge ved sin ambassade i Berlin. Det er norsk generalkonulat i Lomé.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.