Faktaboks

Offisielt navn
Republika y'u Rwanda (kinyarwanda), République Rwandaise (fransk)
Norsk navn
Republikken Rwanda
Uttale

roˈanda

Hovedstad
Kigali
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Paul Kagame
Statsminister
Edouard Ngirente
Landareal
24 670 km²
Totalareal
26 340 km²
Innbyggertall
13,3 millioner (nasjonalt estimat, 2022)
Offisielt/offisielle språk
Rwanda, fransk, engelsk, swahili
Religion
Katolsk kristendom, protestantisk kristendom, islam, lokale religioner
Nasjonaldag
1. juli
Valuta
Franc à 100 centimes
Flagg
Riksvåpen
Rwanda, plassering
Rwanda (mørkegrønt) ligger i Afrika (lysegrønt).
Rwanda, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Rwanda med naboland rundt, kart
Rwanda og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Rwanda er en republikk i Sentral-Afrika som grenser til Uganda i nord, Tanzania i øst, Burundi i sør og Den demokratiske republikken Kongo i vest.

Befolkningen består av hutuer, tutsier og twa, men det er omdiskutert hvorvidt hutuer og tutsier er forskjellige folkeslag.

Det området som er Rwanda i dag var i århundrer styrt av forskjellige kongedømmer, som hovedsakelig ble styrt av et aristokrati bestående av tutsier. I 1890 ble Rwanda en del av Tysk Øst-Afrika, sammen med Tanzania og Burundi. Etter første verdenskrig ble området satt under belgisk administrasjon.

Landet ble selvstendig i 1962. I 1994 førte konflikt mellom hutuer og tutsier til et folkemord, der mellom 800 000 og en million tutsier og moderate hutuer ble drept. I årene etter folkemordet deltok Rwanda i to kriger i nabolandet Den demokratiske republikken Kongo. Samtidig startet landet en rask modernisering under president Paul Kagame.

Navnet kommer fra kongedømmet Rwanda.

31. desember 2001 innførte Rwanda en ny nasjonalsang og et nytt flagg, som erstattet nasjonalsangen og flagget fra frigjøringen i 1962. Det nye flagget er blått, gult og grønt, som skal symbolisere henholdsvis fred, velstand og arbeid. Øverst i høyre hjørne har flagget en sol, som skal symbolisere nytt håp. Den nye nasjonalsangen er Rwanda Nziza («Vakre Rwanda»). Samtidig innførte landet et nytt våpenskjold.

Det nasjonale mottoet er «Ubumwe, Umurimo, Gukunda Igihugu», som betyr «Enhet, arbeid, patriotisme».

Geografi og miljø

Rwanda (Hovedkart)

Rwanda

Av /KF-arkiv ※.

Rwanda ligger i grenseområdet mellom Sentral-Afrika og Øst-Afrika. Hele Rwanda er høyland. Det laveste punktet er 950 meter over havet. De høyeste toppene finnes blant de vulkanske Virungafjellene i nordøst. Blant dem ligger Rwandas høyeste punkt, Karisimbifjellet på 4507 meter over havet. Landet har ikke kyst.

Grensen mellom vanntilfanget til Nilen og Kongoelven går gjennom Rwanda. 80 prosent av landet ligger i vanntilfanget til Nilen, mens resten ligger i vanntilfanget til Kongoelven. Den lengste elven er Nyabarongo, som blir til Kageraelven og renner ut i Victoriasjøen. Kilden til Nyabarongo er en av kandidatene til å være Nilens fjernestliggende kilde.

Klimaet er tropisk, men kraftig moderert av høyden. Rwanda har to regntider, en fra februar til mai og en fra september til desember. Det regner som regel mer i fjellene i nordvest enn i de lavereliggende områdene i sørøst. Gjennomsnittlig årlig regn er 800 millimeter.

Det finnes 189 arter pattedyr og mer enn 700 fuglearter i Rwanda. En tredjedel av alle verdens fjellgorillaer lever i Virungafjellene.

Folk og samfunn

Fra Rwandas hovedstad Kigali.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rwanda har 13,3 millioner innbyggere, og er det tetteste befolkede landet på det afrikanske fastlandet. Befolkningen består av hutuer, tutsier og twa.

Etter folkemordet i 1994 har regjeringen ført en politikk som forsøker å viske ut etniske forskjeller. Det er omdiskutert hvorvidt hutuer og tutsier er forskjellige folkeslag. Tradisjonelt har tutsiene vært kvegeiere, mens hutuene har drevet jordbruk. Den stereotypiske fremstillingen er at hutuer er lave, har flate neser og brede lepper, mens tutsiene er høye og slanke, har spisse neser og smale lepper.

Genetiske undersøkelser viser at tutsier har et større genetisk innslag fra nilosahariske folk (14,9 prosent) enn hutuer (4,3 prosent), noe som i praksis gjør det umulig å hevde at de er forskjellige folkegrupper. Hutuer og tutsier snakker samme språk.

Rwanda har tre offisielle språk, rwanda, som i praksis er universelt utbredt, fransk (6,3 prosent) og engelsk (0,1 prosent).

19,1 prosent av befolkningen bor i byer. Hovedstaden Kigali er den største byen, med 900 000 innbyggere. De største religionene er katolisisme (19,5 prosent), protestantisme (12,2 prosent), andre kristne sekter (4,5 prosent) og islam (1,8 prosent).

Stat og politikk

Parlamentsmedlemmer 2018
Rwandas parlament ligger i hovedstaden Kigali. Nye parlamentsmedlemmer tas i ed, september 2018. President Paul Kagame i midten foran (nummer sju fra venstre). Parlamentsbygningen i bakgrunnen.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Rwanda er en republikk, med presidenten som statsoverhode. Presidenten velges hvert syvende år, og utnevner alle regjeringsmedlemmene, inkludert statsministeren. Presidenten er også leder for de væpnede styrkene. Paul Kagame tok over som president da forgjengeren Pasteur Bizimungu trakk seg i 2000. Han ble gjenvalgt i 2003 og 2010.

Parlamentet er lovgivende forsamling og har to kamre. Representantenes hus har 80 representanter, som sitter i femårsperioder. 53 representanter velges, mens 24 plasser er reservert for kvinner, som utnevnes av lokale styresmakter. Tre plasser er reservert unge og uføre.

Senatet har 26 medlemmer, som utnevnes av forskjellige institusjoner, for perioder på åtte år. 30 prosent av senatorene må være kvinner. Rwanda er det landet i verden med høyest andel kvinner i parlamentet; 63,8 prosent i representantenes hus og 38,5 prosent i senatet.

I henhold til konstitusjonen, har Rwanda et uavhengig rettsvesen. Domstolene er delt inn i to grupper, ordinære domstoler og spesialiserte domstoler. De ordinære består av en høyesterett, en øvre rett (High Court) og regionale domstoler. De spesialiserte er militære domstoler og de tradisjonelle gacaca-domstolene, som brukes for å stille folk som er mistenkt for folkemord for retten.

Selv om Rwanda har en demokratisk grunnlov, har president Kagame fått mye kritikk for sitt autoritære lederskap, og i realiteten er demokratiet begrenset. Kagames parti Rwandan Patriotic Front har dominert politikken siden 1994, og får jevnlig en oppslutning på over 70 prosent ved valg. En rekke opposisjonspolitikere er blitt arrestert og mediene driver utstrakt selvsensur. Ifølge grunnloven er politiske organisasjoner basert på rase, etnisitet, stamme, klan, region, kjønn, religion eller andre faktorer som kan bidra til diskriminering forbudt.

Rwanda er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon, Den afrikanske union og Cotonou-avtalen (tidligere Lomé-konvensjonen).

Historie

Rwanda (folkemord)

Folkemordet i 1994 var et resultat av årelange motsetninger mellom hutuer og tutsier. Ekstreme grupper innenfor hutubevegelsen utførte målrettet massakrering av tutsiene. Mellom 500 000 og 1 million mennesker ble drept i løpet av tre måneder, mesteparten tutsier. Flyktningestrømmen til Tanzania og Kongo (Zaïre) var enorm.

Av /NTB Scanpix ※.

Man vet ikke nøyaktig når de første menneskene bosatte seg i området som i dag er Rwanda, men det var i løpet av de 5000 første årene etter den siste istiden for 10 000 år siden. De første innbyggerne tilhørte antagelig twafolket.

Området ble senere befolket av bantuer, først jordbrukere og deretter kvegeiere, noe som sannsynligvis er opphavet til skillet mellom hutuer og tutsier. Det første tutsikongedømmet skal ha blitt opprettet av den mytiske kong Gihanga for 1000 år siden, men det finnes ingen bevis på at han faktisk har eksistert. Det som er sikkert, er at flere bantustater var etablert i området på 1400-tallet.

På 1800-tallet ble Rwanda en mer sentralisert stat under kongen (mwami) og hans aristokrati, som hovedsakelig bestod av tutsier. Både hutuer og tutsier tjenestegjorde i kongens hær.

I motsetning til de fleste andre koloniserte land i Afrika ble ikke Rwanda delt etter Berlinkonferansen i 1884. I 1892 besøkte de første europeerne Rwanda, og i 1894 ledet tyske Gustav Adolf von Götzen en ekspedisjon i området. Tyskland erklærte Rwanda som et protektorat i 1897. Noen få år senere ble Rwanda offisielt en del av Tysk Øst-Afrika, og under Brüsselkonferansen i 1910 ble det endelige grensene mellom Rwanda, Kongo og Uganda fastsatt.

Tyskerne mente at tutsiene var en bedre rase en hutuene, og at tutsiene stammet fra hamittiske folkeslag på Afrikas horn. Slik bidro kolonimakten til å øke skillet mellom de to gruppene. Med relativt få tyske soldater i området satte imidlertid ikke den tyske tilstedeværelsen i landet sterke spor etter seg.

Allerede i 1916 endte det tyske styret da belgiske styrker erobret de to landene fra sine baser i Belgisk Kongo. Fra 1920 fikk Belgia ansvaret for å styre Rwanda og Burundi som et mandatområde under Folkeforbundet, under navnet Ruanda-Urundi.

Belgierne fortsatte å favorisere tutsier fremfor hutuer og twa. Alle innbyggerne måtte gå med identifikasjonskort, der det stod hvilken etnisitet man tilhørte. I 1959 gjorde hutuer opprør. Mellom 20 000 og 100 000 tutsier ble drept og mer enn 100 000 flyktet til nabolandene.

I en folkeavstemning i 1961 stemte rwandere for å avskaffe monarkiet. 1. juli 1962 ble landet selvstendig. Grégoire Kayibanda ble den uavhengige republikkens første president. Kayibanda førte en politikk som skulle rette opp tidligere undertrykking av hutuer, men resultatet var ofte diskriminering av tutsier. Flere ganger angrep eksiltutsier fra utlandet, og hutuene svarte med represalier mot tutsier i Rwanda.

I 1973 tok forsvarsminister Juvénal Habyarimana makten i et militærkupp. Under han ble Rwanda et militærdiktatur.

Tutsier i eksil hadde ikke gitt opp drømmen om å vende tilbake. I 1990 gikk geriljahæren Rwandan Patriotic Front (RPF) inn i Rwanda fra Uganda. Dette ble starten på en fire år lang borgerkrig.

6. april 1994 ble et fly med president Juvénal Habyarimana og Burundis president Cyprien Ntaryamira om bord skutt ned over Kigali. Dette ble startskuddet på et av historiens mest brutale og effektive folkemord. I løpet av tre måneder ble mellom 800 000 og en million tutsier og politisk moderate hutuer drept. Folkemordet ble stoppet da RPF inntok Kigali i juli samme år. Mange mener at det internasjonale samfunnet sviktet, siden drapene ikke ble stoppet tidligere. FN-styrker som var til stede i Rwanda hadde ikke mandat til å gripe inn, men så på mens drapene pågikk.

Folkemordet er indirekte årsak til to kriger i Den demokratiske republikken Kongo. I 1996 invaderte Rwanda nabolandet (som da het Zaïre) for å ta flere av bakmennene, som hadde flyktet over grensen. Rwanda allierte seg med den kongolesiske opprøreren Laurent Kabila, og i 1997 avsatte de Kongos president Mobutu Sese Seko.

Kabila ble innsatt som president i Kongo. I 1998 ba han rwandiske styrker forlate landet, noe Rwanda ikke gikk med på. Dette var opptakten til den andre Kongokrigen, som involverte styrker fra en rekke afrikanske land. Uganda kjempet på Rwandas side, mens blant annet Angola og Zimbabwe støttet Kabila. Etter fredsforhandlinger ledet av Sør-Afrikas president Thabo Mbeki, trakk rwandiske styrker seg ut i 2002.

Selv om krigen nominelt er over, har Rwanda fortsatt økonomiske interesser i de østlige delene av Kongo, og har støttet flere kongolesiske tutsimilitser.

Økonomi og næringsliv

Rwanda (Kart: økon. aktivitet)

Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Tehøsting i Rwanda.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

90 prosent av befolkningen jobber i landbrukssektoren, de fleste med selvbergingsjordbruk. De viktigste eksportvarene er kaffe og te. Ellers har Rwanda mineralforekomster, hovedsakelig tinn og coltan. Naturressurser fra Den demokratiske republikken Kongo blir også reeksportert fra Rwanda.

President Kagame har gjennomført en rekke tiltak for å modernisere økonomien, blant annet i samarbeid med Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Regjeringen har bygget ut infrastruktur, satt i gang et omfattende privatiseringsprogram og gjennomført tiltak for å styrke sekundær- og tertiærnæringene.

Brutto nasjonalprodukt (BNP) var på 7,622 milliarder dollar i 2013. Fra 2007 til 2012 hadde Rwanda en årlig økonomisk vekst på over åtte prosent. Rwanda kan også skryte av å være det minst korrupte landet i regionen. På Transparency International's Corruption Perceptions Index er Rwanda nummer 49 av 75 land (2013).

Kunnskap og kultur

Alle elever har plikt til å fullføre en seksårig grunnskole og tre år på lavere videregående skole. Skolen er i prinsippet gratis. Likevel gjennomfører rwandere gjennomsnittlig bare sju års skolegang (2020). Landet har 2 offentlige og 29 private høyere utdanningsinstitusjoner (2023). University of Rwanda er det eneste offentlige universitetet i landet. 76 prosent av befolkningen over 15 år kan lese og skrive (2021).

Alle de største radio- og tv-kanalene er statlige. Radio er det mediet flest folk har tilgang på, mens tv og aviser har et begrenset publikum i byene. De uavhengige mediene blir nøye kontrollert, og driver utstrakt selvsensur for å unngå represalier. I 2012 satt 212 journalister i fengsel og 17 journalister er drept siden 1992, ifølge organisasjonen Komiteen for journalisters beskyttelse (Committee to Protect Journalists).

Rwanda er kjent for den unike kunstarten imigongo, som lages av kumøkk blandet med jord. Kumøkken legges i treformer, og formes i geometriske mønstre. Deretter farges mønstrene med klare farger, ofte i rødt, blått, hvitt og svart. Brukskunst er også utbredt, som vevde kurver, keramikk og treskjæringer.

Musikk og dans er sentralt i rwandisk kultur. Trommer er det viktigste instrumentet. Det blir også produsert en del lokal rwandisk popmusikk og hiphop.

Rwanda har en muntlig fortellertradisjon, og dyktige historiefortellere har høy status i samfunnet. Det er skrevet svært lite litteratur på rwanda, men det har kommet ut noen bøker på fransk. Den avdøde historikeren, teologen, filosofen og poeten Alexis Kagame er landets mest kjente forfatter. Han har blant annet samlet mye av landets muntlige historie i bokform.

Rwanda og Norge

Norges ambassade i Uganda betjener Rwanda. Rwanda har ambassade i Stockholm, som betjener de nordiske landene. I 2012 fikk Rwanda 13,8 millioner kroner i bistand fra Norge.

Flere personer bosatt i Norge har ifølge rwandiske myndigheter vært mistenkt for å ha deltatt i folkemordet i 1994. Saken mot 15 personer ble henlagt av norsk politi i 2011. I desember 2014 ble Sadi Bugingo i lagmannsretten kjent skyldig i medvirkning til drap på over 2000 tutsier under folkemordet.

Eksterne lenker

Kommentarer (10)

skrev Ludvig Fredly

Ifølge både FNs hjemmesider og google statistikk hadde aldri Rwanda et BNP på 16 milliarder dollar? Er dette en feil?
Mvh. Ludvig Vilmar Fredly

skrev Fredrik Lyngås Pedersen

Hei og takk for kommentar! Der ser ut til at du har rett, og at Rwanda hadde et BNP på 7,622 milliarder dollar i 2013.

skrev Anders Mellerud

«I 1890 ble Rwanda en del av Tysk Øst-Afrika, sammen med Tanzania og Burundi. (…). På en konferanse i Brussel i 1890 ble Rwanda og Burundi tildelt Tyskland, mens britene fikk kontroll over Uganda.»

Ingen europeere hadde vært i Rwanda i 1890. Tyskland erklærte Rwanda som et protektorat den 22. mars 1897 av Hans von Ramsay. Det regnes av flere som den formelle starten på tysk kolonitid i Rwanda. Ruanda-Urundi gikk fra å være én sammenslått til å to selvstendige provinser fra den 10. juni 1906. Fra den 15. november 1907 ble Ruanda offisielt en del av Tysk Øst-Afrika med Dr. Richard Kandt som Keiserens resident. Tyskland, Belgia og Storbritannia ble først enige om grensene mellom dagens Kongo, Uganda og Rwanda under Brüsselkonferansen i 1910, med endelig avtale signert på den 11. august.

«Rwanda var et kongedømme. (…) Navnet kommer fra kongedømmet Rwanda.»

Det har aldri vært et selvstendig kongedømme med navn Rwanda. Det vi ofte tenker på som kongedømmet Rwanda, er Abanyiginya-staten som kollapset med Rucunshu-kuppet i 1897. Kjerneområdet til dagens Rwanda utgjøres av det gamle kongedømmet Nduga. Frem til cirka 1850 var Gisaka et konkurrende tutsikongedømme til Abanyiginya, som i dag er en østlig provins i landet. Frem til 1910 fantes flere kongedømmer (abahinza) på grensa mellom det som i dag er Rwanda og Uganda: Bushiru, Ndorwa, Ufumbiro og Mpororo. Selve navnet Rwanda er avledet fra verbet ku-uanda som i praksis betyr «utvidelse» eller «spredning» i militær forstand, med henvisning til Abanyiginya-dynastiets ekspansjon fra Gasabo (nord for Kigali). Rwanda var opprinnelig en prosess, ikke et stedsnavn: en slags imperiebygging gjort av de ekspansive Abanyiginya-kongene med krigertitler som Kigeri, Ruganzu og Mibambwe.

«I 1990 gikk geriljahæren Rwandan Patriotic Front (RPF) inn i Rwanda fra Uganda, under ledelse av Paul Kagame. Dette ble starten på en fire år lang borgerkrig.»

Paul Kagame var ikke med i krigen i 1990, han befant seg i USA. Det var Fred Rwgiyema som ledet RPA (Rwandan Patriotic Army) da krigen brøt ut.

svarte Fredrik Lyngås Pedersen

Takk for gode og konstruktive innspill! Det meste er omskrevet/rettet opp nå.

svarte Anders Mellerud

Bare hyggelig. Men har en liten kommentar til denne setninga: "Den første europeeren som besøkte Rwanda var tyske Gustav Adolf von Götzen, som ledet en ekspedisjon fra 1893 til 1894 i området." Den første europeer i Rwanda var østerrikeren Oscar Baumann, som krysset Akanyaru og besøkte Rwanda den 11. september 1892. Grev Gustav Adolf von Götzen, sammen med med Hermann Kersting og Georg von Prittwitz, ble de sannsynligvis første tyskere i Rwanda i mai-juli 1894. (Skriver sannsynligvis fordi Wilhelm Langheld utforsket grenseområdet mellom dagens Rwanda og Uganda i 1893-94, men krysset trolig ikke inn i Rwanda før i august 1894. Franz Stuhlmann og Emin Pasha hadde også utforsket grenseområdet i 1892, men det er usannsynlig at de var innom territoriet til dagens Rwanda. Dermed var von Götzen etter alt å dømme første tysker, men altså ikke den første europeer, i Rwanda. Det kan også nevnes at Henry Morton Stanley krysset Kagera-elva og Ihema-sjøen den 11. mars 1876, så han var teknisk sett inne på rwandisk territorium, men klarte ikke å ta seg i land da han ble stanset av bueskyttere.)

skrev Anders Mellerud

Dere må forresten fjerne dette fotografiet av Jessie Tarbox Beals som visstnok skal vise twaer i 1904. Jessie Beals besøkte aldri Rwanda og bildet er tatt på Verdensutstillingen i St. Louis i 1904. På det tidspunktet befant det seg definitivt ingen twaer fra Rwanda i USA. Bildet viser mennesker som ble kidnappede fra Belgisk Kongo for å bli fremvist på utstillingen. Den meste kjente av disse var Ota Benga (a.k.a. Otto Bingo), som etterpå ble fremvist i dyreparken i Bronx ved siden av orangutangburet. De andre personene på bildet har navn Umbango, Shamba, Limo, Latuna og Malengu.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg