Senegal

Senegal er et land i Vest-Afrika, som grenser til Atlanterhavet i vest, Mauritania i nord, Mali i øst, Guinea i sørøst og Guinea-Bissau i sørvest. Bortsett fra en liten kystlinje i vest er staten Gambia helt omsluttet av Senegal. Senegal er et stabilt demokrati, med regelmessige frie og rettferdige valg. Som ett av få afrikanske land har ikke Senegal opplevd hverken militærkupp eller krig.

Senegal ble kolonisert av Frankrike fra midten av 1800-tallet, forble fransk koloni til 1958 og ble fullt selvstendig i 1960. Største by og hovedstad siden 1902 er Dakar, med cirka 3,5 millioner innbyggere.

Navnet skriver seg fra elvenavnet Senegal. En folkekjær myte er at det stammer fra uttrykket ’sunu gaal’, som betyr ’vår båt’ på wolof. En annen vanlig oppfatning er at det kommer fra ’Azenegue’, portugisernes navn på berber-stammen sanhaya som bodde nord for elva. Nasjonalsangen er ’Pincez Tous vos Koras, Frappez les Balafons’ (’Spill på koraene deres, slå på balafonene’).

Mesteparten av Senegal er småkupert lavlandsområde gjennomskåret av en rekke elver. Bare områdene ved Kapp Vert-odden, som består av vulkanske bergarter og er det afrikanske kontinentets vestligste punkt, samt østlige og sørøstlige deler av landet når over 100 meter over havet; høyeste punkt er et navnløst sted sørvest for Kedougou, 581 meter over havet.

Atlanterhavskysten er sandig og har brenninger. Elvene Senegal (grenseelv i nord), Saloum og Casamance har skåret ut brede daler og danner innbuktninger i en relativt jevn kystlinje.

Det er tropisk regnklima i sør og steppeklima i nord og nordøst. Temperaturene er lavere ved kysten enn i innlandet. I sør er det regntid fra mai/juni til oktober og en årsnedbør på cirka 1500 millimeter. I nord er det regntid fra juli til oktober og årsnedbør under 400 millimeter. Gjennomsnittlig sommertemperatur ved kysten er litt under 30oC og gjennomsnittlig vintertemperatur under 20oC. I innlandet er de tilsvarende temperaturene ca. 24oC og 33oC. Varmeperioden i innlandet er i begynnelsen av regntiden og ved kysten i slutten av regntiden.

Det er tørr savanne og steppe i nord og nordøst, og ørken i grenseområdet mot Mali. I sør er det fuktig savanne. Omkring en fjerdedel av landet er skogdekt; blant annet er det skog langs elvene. Lengst sørvest er det tropisk regnskog og ved kysten her er det mangrovesumper.

Senegal har flere apearter, og i øst elefanterantiloperhyenerleopard og vortesvin. I elvene lever skilpadderkrokodiller og flodhester, og det er mange arter av øgler og slanger. Mange av de store pattedyrene er truet av overbefolkning og jakt. Det er 664 fuglearter, blant annet bieteresolfugler, frankoliner, perlehøns og vevere; blodnebbvever kan føre til store skader på avlinger. 

Senegals befolkning består av flere etniske grupper. Den største er wolof vest i landet (ca. 39 prosent); deretter følger pular (27 prosent), serer (15 prosent), mandinka (4 prosent), jola (4 prosent) og soninke (2 prosent) (2010-2011).

De fleste senegalesere bor ved kysten nord for Gambia. 44 prosent av befolkningen bor i byer (2015). 42 prosent er under 14 år (2016). Fødselsraten er høy, på rundt 4.5 barn per kvinne. Forventet levealder ved fødsel er 63,8 år for kvinner og 59,7 år for menn (2016).

Det offisielle språket er fransk, men det snakkes omkring 30 ulike språk; størst er wolof som er offisielt anerkjent litteraturspråk og ’lingua franca’. Andre språk er blant annet diola (dyola), fula (fulani), serer, tukulor (toucouleur) og soninke.

Muslimer (de fleste er sunnimuslimer som følger en sufistisk trosretning) utgjør 95,4 prosent av befolkningen, kristne (flest katolske) teller 4,2 prosent og 0,4 prosent har tradisjonelle lokale religioner (2010-2011). Animistiske tradisjoner er likevel svært tilstedeværende i hvordan islam og kristendom blir praktisert. De fleste muslimer i Senegal er medlemmer av én av fire muslimske brorskap, som har spilt en viktig historisk og politisk rolle i landet. De to største er Tijanene og Mouridene. Selv om religion har stor innflytelse på den jevne senegaleser er staten sekulær, og Senegals første president, Léopold Sédar Senghor, var praktiserende katolikk. 

46,7 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2011).

Senegal er en presidentstyrt republikk. Presidenten velges i allmenne valg for 5 år og kan gjenvelges én gang. Statsministeren og den øvrige regjeringen utnevnes av presidenten. Nasjonalforsamlingen, Assemblée Nationale, har ett kammer med 165 medlemmer som velges for 5 år. 90 parlamentsmedlemmer velges i majoritetsvalg i 35 valgkretser, 15 velges av diasporaen, og de resterende 60 velges proporsjonalt på en nasjonal liste. Senegal har et flerpartisystem, med i overkant av 300 partier. Landet er inndelt i 14 regioner.

Senegal er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdens handelsorganisasjonDen afrikanske union (AU), ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) og Cotonou-avtalen.

Forsvaret består av hær, marine og luftforsvar. Vernepliktsalder for begge kjønn er 18 år. Førstegangstjenesten er på 24 måneder.

Arkeologiske funn viser bosetning i Senegal for minst 15 000 år siden. Wolof- og serer-folk innvandret fra nordøst omkring 500 evt. Islamisering ble påbegynt av almoravidene på 1000-tallet. I middelalderen var området del av flere store vestafrikanske riker, som Ghanariket (700-1000-tallene) og Maliriket (1300-tallet). 

I 1444 oppretter portugiserne flere handelsplasser langs kysten. På 1500-tallet etablerte nederlendere seg på Gorée-øya og franskmenn etablerte seg på øya Saint-Louis ved munningen av Senegal-elva i 1659. Øyene ble hovedsentra for handelen med slavergummi arabicum og elfenben.

Området var ettertraktet av briter, franskmenn og nederlendere. 1814-17 sikret en rekke avtaler området for Frankrike og en ekspansjon mot indre områder begynte. Motstand mot koloniseringen ble i begynnelsen ledet av muslimske ledere, noe som bidro til å spre islam til resten av territoriet. I 1854 ble kolonien Senegal proklamert, mens Senegals territorium ble utvidet til de nåværende grenser i 1890. Landet ble innlemmet i Fransk Vest-Afrika i 1895, men fikk egen administrasjon i 1904. Etter hvert ble de muslimske brorskapene en viktig støttespiller for kolonimakten, og hjalp dem blant annet å utvinne det som senere skulle bli en av Senegals største eksportvarer, peanøtter.

Senegal fikk oversjøisk status innenfor Den franske union i 1946 og oppnådde indre selvstyre i 1958. Landet gikk inn i Mali-føderasjonen året etter, men brøt ut og dannet en selvstendig stat med Léopold Sédar Senghor som president i august 1960. Et mislykket kuppforsøk av regjeringssjef Mamadou Dia i 1962, førte til en ny grunnlov med en betydelig sterkere presidentmakt. Utover 1960-tallet utviklet styret seg i en autoritær retning, og en ettpartistat ble 'de facto' opprettet i 1967. Senghor pleiet et nært forhold til Frankrike, og Senegal ble den økonomisk ledende stat i det tidligere franske Vest-Afrika.

Etter flere reformer på midten og slutten av 1970-tallet, ble flere politiske partier tillatt. Senghor gikk av i 1980 og ble etterfulgt av tidligere statsminister Abdou Diouf som fortsatte demokratiseringen. I 1981 rykket senegalesiske styrker inn i Gambia etter anmodning om hjelp fra landets president. Konføderasjonen Senegambia mellom de to landene ble opprettet i 1982, men oppløst i 1989. I 1988 førte valgfusk til store demonstrasjoner med påfølgende vold og unntakstilstand.

Et separatistisk opprør i Casamance ble slått ned i 1992, men konflikten har fortsatt til tross for jevnlige våpenhviler. Abdoulaye Wade ble valgt til president i 2000 og gjenvalgt i 2007. Wade endret grunnloven flere ganger for å øke den utøvende makt og svekke opposisjonen. I mars 2012, etter massiv mobilisering fra sivilsamfunnet, tapte Wade valget for Macky Sall. I en folkeavstemning i 2016 ble presidentens styringsperiode redusert fra 7 til 5 år med mulighet for gjenvalg én gang.

I januar 2017 ledet Senegal ECOWAS-styrken som gikk inn i Gambia for å sikre at Gambias tidligere diktator, Yaha Jammeh, ga fra seg makten etter å ha tapt presidentvalget i desember 2016. Ved parlamentsvalget i juli 2017 styrket Macky Sall sin posisjon da koalisjonen hans fikk 125 av 165 parlamentsmedlemmer. 

Rundt 70 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt i jordbruket (2013). Det dyrkes blant annet peanøtter, mais, hirse, ris, durra, maniok, søtpotet, sukkerrør, tomat, grønnsaker og bomull. Husdyr er blant annet kveg, svin, sau, geit og høns.

Viktige mineraler er fosfat og kalsium samt noe jernmalm, titan og kalkstein. Senegal ligger ved Vest-Afrikas beste område for havfiske, og fiske, særlig på tunfisk, er en viktig næringsvei. Utenfor kysten er det påvist forekomster av olje og gass.

Industri og tjenestenæringene sysselsetter i økende grad, og industrien, hovedsakelig i og omkring Dakar, er blant de best utviklede i Vest-Afrika. Næringsmiddelindustrien er viktigst, hovedsakelig med foredling av fisk og peanøttolje. Det er også blant annet tekstil- og sement-industri samt mekanisk og kjemisk industri. Det er et oljeraffineri ved Dakar. En stor andel senegalesere jobber i den uformelle økonomien, som i 2015 utgjorde 41.7 prosent av brutto nasjonalprodukt. 

Macky Sall satte i 2014 i gang et ambisiøst utviklingsprosjekt kalt ”Plan Sénégal Emergent” som tar sikte på å gjøre Senegal til et medium inntektsland innen 2035. Hans plan involverer styringsreformer, så vel som store investeringer i utdanning, helse, infrastruktur og energi.

Turismen i Senegal er betydelig, og de fleste turistene kommer fra Frankrike. Landets badestrender, øya Gorée og nasjonalparkene er de viktigste attraksjonene. 

Arbeidsledigheten er høy, men det er vanskelig å gi et presist tall på dette. Tall fra 2017 viser at den ligger mellom 12,5 prosent og 22,7 prosent. Den økonomiske veksten var 6,6 prosent i 2016.

I prinsippet er det 11-års obligatorisk og gratis skolegang fra barna er 6 år, men bare rundt 70 prosent av barn i skolealder er innrullert. Videregående skole er todelt (4 + 3 år). Senegal har tre universiteter og flere høyskoler. 32,3 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter (2015). Langt flere kvinner enn menn er analfabeter.

Lenge var det bare én dagsavis i Senegal, statsstyrte Le Soleil. Etter en liberaliseringsprosess på 1980-tallet ble en rekke nasjonale aviser dannet. Det statseide Radiodiffusion Télévision Sénégalaise (RTS) driver fjernsynsstasjoner og det er noen få private fjernsynskanaler. RTS driver et nasjonalt radionett og det er mange private radiostasjoner. I 2015 var 22 prosent av befolkningen er internettbrukere.

De første betydelige franskspråklige forfattere var Masyal Diop (1886-1932), Bakray Diallo (1892-1978) og Ousmane Socé Diop (1911-1973). Innen négritude-bevegelsen var ”nasjonens far”, lyrikeren Léopold Sédar Senghor (1906-2001), sentral.

Andre betydelige forfattere er blant annet lyrikeren David Diop (1927–1960) og romanforfatterne Djibril Tamsir Niane (1932–) og M’Baye Gana Kébé (1936-2013). Blant flere kvinnelige forfattere kan nevnes romanforfatteren Marie N’Diaye (1967–), Mariètou Mbaye Biléoma (1947-) som skriver under pseudonymet Ken Bugul (som betyr ”den som ingen vil ha” på Wolof), og lyrikerne Annette Mbaye d’Erneville (1926–) og Kiné Karama Fall (1932–). Kjente dramatikere er Amadou Cissé Dia (1915-2002) og Abdou Ka (1931–).

Profesjonelle ’griots’ (sangere og historiefortellere) fører folkemusikktradisjonen videre ved å resitere historiske kvad og dikt i ensembler med trommer, rasler, fløyter og lutt. Annen folkemusikk er blant annet barnesanger, kjærlighetssanger og magisk-rituell sang. Vanlige instrumenter er harpelutten ’kora’ og xylofonen ’balafon’ samt fløyter og trommer. En tradisjonsbærer med internasjonale opptredener var trommeslageren Dodudo Ndiaye Rose (1930-2015). Popartisten Youssou N’Dour (1959–) omtales som en av Afrikas mest berømte sangere og er spesielt kjent for populærmusikksjangeren ’mbalax’. Senegal er også kjent for hip hop: Anerkjente rappere og grupper er blant andre Positive Black Soul, Daara J og Fou Malade. Rappere i Senegal er kjent for å være svært politisk engasjerte, og var utslagsgivende både ved valget i 2000 og 2012. 

Dansetradisjoner omfatter både rituelle og sosiale danser, og er påvirket av islamsk og europeisk kultur. Dansene er både solistdanser og kollektive ringdanser, og masker brukes i mange danser. Etniske dansedramaer fremføres av det nasjonale dansekompaniet Les Ballets Africaines, i utlandet også kjent som Senegal-balletten.

Forfatteren Sembène Ousmane (1923-2007) ble den første anerkjente svarte afrikanske filmprodusent. I Dakar arrangeres filmfestivalen Recidak, og kunstfestivalen Dak’art.

Senegals ambassade i Storbritannia (London) er sideakkreditert til Norge. Senegal har konsulat i Oslo. Norges ambassade i Accra (Ghana) er sideakkreditert til Senegal. Norge er representert med et honorært konsulat i Dakar.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.