Plassering

KF-bok. begrenset

Senegal, land i Vest-Afrika. Landet grenser til Atlanterhavet i vest, Mauritania i nord, Mali i øst, Guinea i sørøst og Guinea-Bissau i sørvest. Bortsett fra en liten kystlinje i vest er staten Gambia helt omsluttet av Senegal. Senegal var fransk koloni til 1958 og ble fullt selvstendig i 1960. Landet har nær tilknytning til Frankrike. Hovedstad og største by er Dakar.

Senegal (navnet) skriver seg fra elvenavnet Senegal. Navnet er usikkert tolket; en vanlig oppfatning er at det kommer fra ’Azenegue’, portugisernes navn på berber-stammen sanhaya som bodde nord for elva.

Nasjonalsang er ’Pincez Tous vos Koras, Frappez les Balafons’ (’Spill på koraene deres, slå på balafonene’).

Lengst vest ligger Kapp Vert-odden med vulkanske bergarter. Mesteparten av Senegal innenfor er et småkupert lavlandsområde gjennomskåret av en rekke elver. Bare områdene ved Kapp Vert, som er det afrikanske kontinentets vestligste punkt, og østlige og sørøstlige landsdeler når over 100 meter over havet; høyeste punkt er et navnløst sted sørvest for Kedougou, 581 meter over havet.

Atlanterhavskysten er sandig og har brenninger. Elvene Senegal (grenseelv i nord), Saloum og Casamance har skåret ut brede daler og danner innbuktninger i en relativt jevn kystlinje.

Det er tropisk regnklima i sør og steppeklima i nord og nordøst. Temperaturene er lavere ved kysten enn i innlandet. I sør er det regntid fra mai/juni til oktober og en årsnedbør på cirka 1500 millimeter. I nord er det regntid fra juli til oktober og årsnedbør under 400 millimeter. Gjennomsnittlig sommertemperatur ved kysten er litt under 30 oC og gjennomsnittlig vintertemperatur under 20 oC. I innlandet er de tilsvarende temperaturene ca. 24 oC og 33 oC. Varmeperioden i innlandet er i begynnelsen av regntiden og ved kysten i slutten av regntiden.

Det er tørr savanne og steppe i nord og nordøst, og ørken i grenseområdet mot Mali. I sør er det fuktig savanne. Omkring en fjerdedel er skogdekt; blant annet er det skog langs elvene. Lengst sørvest finnes tropisk regnskog og ved kysten her er det mangrovesumper.

Senegal har flere apearter, og i øst elefant, antiloper, hyener, leopard og vortesvin. I elvene lever skilpadder, krokodiller og flodhester, og det er mang arter av øgler og slanger. Det er 664 fugelarter, blant annet bietere, solfugler, frankoliner, perlehøns og vevere; blodnebbvever kan anrette store skader på avlinger.

Det er flere etniske grupper. Den største er wolof vest i landet (39,7 prosent); deretter følger pular (26,5 prosent), serer (15 prosent), mandinka (4,2 prosent), jola (4 prosent) og soninke (2,3 prosent) (2010-2011).

De fleste senegalesere bor ved kysten nord for Gambia. 43,7 prosent av befolkningen er urban (2015). 41,85 prosent er under 14 år (2016).

Forventet levealder ved fødsel er 63,8 år for kvinner og 59,7 år for menn (2016).

Det offisielle språket er fransk, men det tales omkring 30 ulike språk; størst er wolof som er offisielt anerkjent litteraturspråk. Andre språk er blant annet diola (dyola), fula (fulani), serer, tukulor (toucouleur) og soninke.

Muslimer (de fleste er sunnimuslimer) utgjør 95,4 prosent av befolkningen, kristne (flest katolske) teller 4,2 prosent og 0,4 prosent har tradisjonelle lokale religioner (2010-2011).

46,7 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2011).

Senegal er en presidentstyrt republikk. Presidenten velges i allmenne valg for 5 år og kan gjenvelges én gang. Statsministeren og den øvrige regjeringen utnevnes av presidenten. Nasjonalforsamlingen, Assemblée nationale, har ett kammer med 150 medlemmer som velges for 5 år. Senegal har et flerpartisystem.

Landet er inndelt i 14 regioner.

Senegal er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdens handelsorganisasjon, Den afrikanske union (AU), ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) og Cotonou-avtalen.

Forsvaret består av hær, marine og luftforsvar. Vernepliktalder er for begge kjønn er fylte 18 år ved frivillig tjeneste og 20 år ved selektiv utvelgelse. Førstegangstjenesten er på 24 måneder.

Arkeologiske funn viser bosetning i Senegal for minst 15 000 år siden. Wolof- og serer-folk innvandret fra nordøst omking 500 evt. Islamisering ble gjennomført av almoravidene fra 1000-tallet. I middelalderen var området deler av flere store vestafrikanske riker, som Ghanariket (700-1000-tallene) og Maliriket (1300-tallet). 

I 1444 oppretter portugiserne flere handelsplasser langs kysten. På 1500-tallet etablerte nederlendere seg på Gorée-øya og franskmenn etablerte seg på øya Saint-Louis ved munningen av Senegal-elva i 1659. Øyene ble hovedsentra for handelen med slaver, gummi arabicum og elfenben.

Området var ettertraktet av briter, franskmenn og nederlendere. 1814-17 sikret en rekke avtaler området for Frankrike og en ekspansjon mot indre områder begynte. I 1854 ble kolonien Senegal proklamert og 1857 ble Dakar grunnlag på Gorée. Senegals territorium ble utvidet til de nåværende grenser i 1890. Landet ble innlemmet i Fransk Vest-Afrika i 1895, men fikk egen administrasjon i 1904.

Senegal fikk oversjøisk status innenfor Den franske union i 1946 og oppnådde indre selvstyre i 1958. Landet gikk inn i Mali-føderasjonen året etter, men brøt ut og dannet en selvstendig stat med Léopold Sédar Senghor som president i 1960. Hans autoritære regime pleiet et nært forhold til Frankrike og Senegal ble den økonomisk ledende stat i det tidligere Fransk Vest-Afrika.

Fra slutten av 1970-årene oppsto flere politiske partier. Senghor gikk av i 1980 og ble etterfulgt av tidligere statsminister Abdou Diouf som fortsatte demokratisering. I 1981 rykket senegalesiske styrker inn i Gambia etter anmodning om hjelp fra landets president. Konføderasjonen Senegambia mellom de to landene ble opprettet i 1982, men oppløst i 1989.

Et separatistisk opprør i det sørlige Senegal ble slått ned i 1992. Abdoulaya Wade ble valgt til president i 2000 og gjenvalgt i 2007. Wade endret konstitusjonen flere ganger for å øke den utøvende makt og svekke opposisjonen. Han led nederlag og Macky Sall ble ny president i mars 2012. Etter en folkeavstemning i 2016 ble presidentens styringsperiode redusert fra 7 til 5 år med mulighet for gjenvalg én gang.

77,5 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt i landbruk og fiske (2007). Det dyrkes blant annet jordnøtter, mais, hirse, ris, durra, maniok, søtpotet, sukkerrør, tomat, grønnsaker og bomull. Husdyr er blant annet kveg, svin, sau, geit og høns.

Viktigste mineraler er fosfat og kalsium samt noe jernmalm, titan og kalkstein. Fisket, særlig på tunfisk, er viktig; landet ligger ved Vest-Afrikas beste område for havfiske. Utenfor kysten er det påvist mindre forekomster av olje og gass.

Industri og tjenestenæringene sysselsetter 22,5 prosent (2007). Industrien, hovedsakelig i og omkring Dakar, er blant de best utviklede i Vest-Afrika. Næringsmiddelindustrien er viktigst, hovedsakelig med foredling av fisk og jordnøttolje. Det er også blant annet tekstil- og sement-industri samt mekanisk og kjemisk industri. Det er et oljeraffineri ved Dakar.

Turisme er betydelig; flest turister kommer fra Frankrike til badestrender, øya Gorée og nasjonalparkene.

Arbeidsledigheten er høy, 48 prosent (2007).

I prinsippet er det 8-års obligatorisk skolegang fra barna er 6 år. Cirka 60 prosent av barna begynner i grunnskolen. Videregående skole er todelt (4 + 3 år). Senegal har 3 universiteter og flere høyskoler. 32,3 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter (2015).

Det er cirka 15 dagsaviser i Sengal. Det statseide Radiodiffusion Television Senegalaise (RTS) driver fjernsynsstasjoner og det er noen få private fjernsynskanaler. RTS driver et nasjonalt radionett og det er mange private rasiostasjoner (2016). 21,7 prosent av befolkningen er internettbrukere (2015).

De første betydelige franskspråklige forfattere var Masyal Diop (1886-1932), Bakray Diallo (1892-1978) og Ousmane Socé Diop (1911-1973). Innen négritude-bevegelsen var ”nasjonens far”, lyrikeren Léopold Sédar Senghor (1906-2001), sentral.

Andre betydelige forfattere er blant annet lyrikeren David Diop (1927–1960) og romanforfatterne Djibril Tamsir Niane (1932–) og M’Baye Gana Kébé (1936-2013). Blant flere kvinnelige forfattere kan nevnes romanforfatteren Marie N’Diaye (1967–) og lyrikerne Annette Mbaye d’Erneville (1926–) og Kiné Karama Fall (1932–). Kjente dramatikere er Amadou Cissé Dia (1915-2002) og Abdou Ka (1931–).

Profesjonelle ’griots’ (sangere og historiefortellere) fører folkemusikktradisjonen videre ved å resitere historiske kvad og dikt i ensembler med trommer, rasler, fløyter og lutt. Annen folkemusikk er blant annet barnesanger, kjærlighetssanger og magisk-rituell sang. Vanlige instrumenter er harpelutten ’kora’ og xylofonen ’balafon’ samt fløyter og trommer. En tradisjonsbærer med internasjonale opptredener var trommeslageren Dodudo Ndiaye Rose (1930-2015). Popartisten Youssou N’Dour (1959–) omtales som en av Afrikas mest berømte sangere og er spesielt kjent for populærmusikksjangeren ’mbalax’.

Dansetradisjoner omfatter både rituelle og sosiale danser, og er påvirket av islamsk og europeisk kultur. Dansene er både solistdanser og kollektive ringdanser, og masker brukes i mange danser. Etniske dansedramaer fremføres av det nasjonale dansekompaniet Les Ballets Africaines, i utlandet også kjent som Senegal-balletten.

Forfatteren Sembène Ousmane (1923-2007) ble den første anerkjente svarte afrikanske filmprodusent. I Dakar arrangeres filmfestivalen Recidak.

Senegals ambassade i Storbritannia (London) er sideakkreditert til Norge. Senegal har konsulat i Oslo. Norges ambassade i Accra (Ghana) er sideakkreditert til Senegal. Norge er representert med et honorært konsulat i Dakar.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.