Prekambriske bergarter er blottlagt på jordoverflaten over vide områder, for eksempel i de kanadiske, baltiske, indiske og vestaustralske skjoldene. I det eldste tidsavsnittet, arkeikum, ble det dannet grønnsteinsbelter med mange økonomisk viktige mineralressurser som gull, krom, nikkel, kobber og sink i vestlige Australia, Zimbabwe, India og Sør-Canada. Opprinnelig havbunn ble skjøvet på land, og nydannede granittiske til tonalittiske dypbergarter ble skjøvet dypt ned i jordskorpen, der de ble deformert og omdannet til gneiser. Stedvis, som i Witwatersrand-bassenget i Sør-Afrika, ble det avleiret tykke masser av sand og grus som ble til sandstein og konglomerat.
Ved overgangen til proterozoisk tid synes Jorden å ha gått inn i utvikling med platetektonisk omforming av overflaten: Kontinenter dannet seg og kolliderte, slik at fjellkjeder i moderne forstand kunne oppstå.
Tillitter (forsteinet morene) og grovkornede sandsteiner (arkoser og «sparagmitter») bærer vitnesbyrd om flere istider, for eksempel i Nord-Amerika og Sør-Afrika for omkring 2300 millioner år siden, og på Grønland, Spitsbergen, i Skottland og Norge for mellom 950 og 615 millioner år siden.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.