Biafra, område i det sørøstlige Nigeria, erklærte seg selvstendig 1967, men ble slått av de føderale styrkene i den påfølgende borgerkrig, og innlemmet igjen i Nigeria 1970.

Republikken Biafra ble erklært selvstendig under ledelse av oberst Odumegwu Ojukwu 30. mai 1967. Ojukwu var militærguvernør i delstaten Øst-Nigeria etter militærkuppet 1966. Øst-Nigeria er kjerneområde til det tallmessig sterke ibo-folket, som hadde utvandret også til andre deler av Nigeria. Sommeren og høsten 1966 brøt det ut opptøyer i Nord-regionen, rettet mot folk fra Øst-regionen, først og fremst iboer. Opptøyene var en hevnakt for drapet på en rekke fremtredende politiske ledere i nord under kuppet, som av mange ble betraktet som et ibokupp. I Øst-Nigeria førte heksejakten på iboer i nord, hvor mellom 5000 og 30 000 mennesker ble drept, til økt nasjonalisme og frykt for fortsatte aksjoner. Øst-regionen styrket sitt forsvar, og stemningen hos folkevalgte og tradisjonelle ledere gikk i retning av brudd med Nigeria.

Opprettelsen av Republikken Biafra førte etter få dager til militær invasjon av føderale styrker. 6. juli 1967 rykket føderale styrker inn i Biafra, og krigen skulle vare til utbryter-republikken kapitulerte 15. januar 1970. På begge sider var det stor mangel på våpen, men Biafra klarte å få kjøpt en del materiell på det kommersielle marked, mens Nigeria først og fremst fikk nytt og tyngre utstyr fra Sovjetunionen. Bare få land gav Biafra sin offisielle støtte, og republikken ble anerkjent av bare fem land: Haiti, Elfenbenskysten, Gabon, Tanzania og Zambia. Biafra-regimet fikk bred sympati, ikke minst i Skandinavia. Krigen skapte sterkt engasjement, og anses som den første TV-overførte konflikten. Kirkens Nødhjelp gikk i spissen for omfattende nødhjelp til Biafra.

Flere hundre tusen mennesker mistet livet under krigen, dels gjennom krigshandlinger, men mest av sult. General Ojukwu forsøkte å fremstille krigen som et folkemord mot iboene fra den føderale regjerings side. Denne påstanden ble avvist av den internasjonale undersøkelseskommisjonen som besøkte Biafra under krigen, men det er hevet over tvil at nigerianerne bombet en rekke sivile mål, både markedsplasser og sykehus.

Biafra-styrkene hadde begrenset fremgang de første månedene av krigen, men ble så drevet på kontinuerlig retrett, til general og statssjef Ojukwu rømte til Elfenbenskysten januar 1970. Der fikk han politisk asyl, men han ble benådet av den sivile regjeringen til Shehu Shagari og vendte tilbake til Nigeria i 1983.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.