Klippepyton er en reptilart i familien pytonslanger. Arten kan unntaksvis bli over 5 meter lang og er en av verdens største slanger. Den finnes over et stort område i Afrika sør for Sahara. Den blir sterkt beskattet siden skinnet er verdifullt og kjøttet er velsmakende, og den er meget populær i handelen med hobbydyr. 

Klippepyton er en av verdens største slanger. Normal lengde er mellom 3 og 3,5 meter. Unntaksvis kan den bli lengre enn 5 meter og muligens også 6 meter. Kroppen er kraftig, og det er ikke unormalt med kroppsvekt i området 30-50 kg. Hannen er mindre enn hunnen, og arten er mindre i områder hvor det bor mange mennesker.

Bunnfargen er gråbrun til brun. Rygg og kroppssider har uregelmessige brune flekker med en mørkere kant. Flekkene på ryggen henger ofte sammen og danner en uregelmessig, bred stripe. Fargen blekner til hvitt på undersiden. Det trekantede hodet har en mørkebrun pilspissformet tegning på toppen, kantet av gult. Under øynene finnes en brun trekant innrammet av gult. Skjellene er glatte og skinnende.

Arten utnytter de fleste typer tørre områder fra gressmarker og halvørken til åpen skog. Ofte kan den treffes i områder med permanent tilgang på vann, som ved bredden av elver, innsjøer og sumper. Den finnes også i menneskepåvirket landskap og spiller en viktig rolle som smågnagerbekjemper i jordbrukslandskap.

Klippepyton finnes over et stort område i Afrika sør for Sahara. Den er vidt utbredt i Afrika, fra Senegal i vest til Sør-Sudan og Uganda i øst. Utbredelsen omfatter i tillegg Benin, Gambia, Guinea, Ghana, Liberia, Togo, Elfenbenskysten, Sierra Leone, Kamerun, Mali, Niger, Nigeria, Republikken Kongo, Den demokratiske republikken Kongo og Den sentralafrikanske republikk. I 2001 ble arten observert i Florida i USA, og man frykter at den kan spre seg i området på samme måte som burmesisk pyton. Antagelig dreier det seg om rømming fra fangenskap eller ulovlig utsetting av slangen. Foreløpig ser den ut til å være begrenset til et mindre område vest for Miami, hvor mer enn 30 individer er påvist.

Arten blir foreløpig ikke vurdert som truet, men den er sterkt beskattet med hensyn på hobbydyrmarkedet. Den blir også utnyttet for skinnet og kjøttet. I noen vestafrikanske land drives det oppdrett av klippepyton. I enkelte områder, for eksempel i Nigeria, er leveområdene til arten under sterkt press fra oljeutvinning og annen menneskelig aktivitet.

Byttet drepes ved kvelning, og den har ikke gift. Tennene er imidlertid skarpe og krummer bakover, og den kan gi kraftige bitt. Den lever av pattedyr som gnagere, aper, antiloper, og husdyr. Den tar også fugl og reptiler, for eksempel varaner og krokodiller. Angrep på mennesker forekommer svært sjelden, selv om arten i mange områder lever i nær kontakt med menneskelige bosetninger. Klippepyton har unntaksvis drept mennesker, men det foreligger ingen dokumentasjon på at arten har spist et menneske.

Arten reproduserer om våren. Hunnen legger mellom 20 og 100 egg i et hulrom eller en termitt-tue, og hun ruger dem i 90 dager. Ved klekkingen er ungene 45-60 cm lange og har de voksnes fargetegninger. Hunnen fortsetter å vokte ungene et par uker etter klekking.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.