Uganda. Foto fra utkanten av Kampala.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Uganda, republikk i Afrika. Uganda ligger ved ekvator midt på det afrikanske kontinent, ved den nordlige bredden av Victoriasjøen. Landet grenser til Sudan i nord, Den demokratiske republikken Kongo i vest, Rwanda i sørvest, Tanzania i sør og Kenya i øst.

Uganda har siden frigjøringen fra britisk koloniherredømme i 1962 opplevd flere perioder med diktatur og borgerkrig. For store deler av landet ble situasjonen mer stabil i perioden etter at sittende president Yoweri Museveni kom til makta i 1986. Nord-Uganda derimot har opplevd tiår med borgerkrig og tusenvis av internflyktninger. Der har også situasjonen vært forbedret siden 2009. 

Musevenis regime har de seneste årene utviklet seg i en autoritær retning og opposisjonen har få muligheter til å få innflytelse.

Uganda ligger midt på det afrikanske kontinent og har ikke direkte tilgang til havet. Ekvatorlinjen krysser landet i den sørlige delen. Landet har et areal på 241 550 km² (Kilde: FN).

Nesten en femtedel av landarealet består av sjøer. Uganda deler Victoriasjøen med Tanzania og Kenya. Dette er et av Nilens utspringsvann, og denne delen av Nilen, Hvitnilen, renner nordover gjennom Uganda og over grensa til Sudan. På grensa til DR Kongo ligger Albertsjøen og Edvardsjøen. Midt i landet ligger Kyogasjøen som er en grunn sjø, nesten sumpaktig.

Det østafrikanske høyplatået dekker store deler av Uganda og disse områdene ligger 1000-1500 meter over havet, som for eksempel hovedstaden Kampala, som ligger rundt 1200 moh. I den vestre delen av landet ligger Rwenzoriplatået. De høyeste fjellene her er snøkledte hele året. Her ligger landets høyeste topp, Margherita, som rager 5109 moh. Her finner vi også isbreer. I den østre delen av landet finner vi Elgonfjellet og mot den nordlige grensen mot Sudan ligger fjellkjeden Imatong. I det nordøstlige hjørnet av landet, i Karamajong, er området nesten ørkenliknende.

Uganda har et tropisk klima, med to regntider i året, i perioden april-mai og oktober-november. Landet har et svært rikt dyre- og planteliv og er spesielt kjent for sine mange fuglearter.

Uganda har 33 425 000 innbyggere (FN 2011). Flesteparten av disse bor på landsbygda. Befolkningstettheten er høyest i områdene der jorda er mest fruktbar, som området overfor Victoriasjøens nordlige bredder, mellom Kampala og Jinja.

Landet har en svært ung befolkning der nesten femti prosent er under 15 år og ytterligere tjue prosent er under 25 år. Forventet levealder ved fødsel er 54 år.

Hovedstaden Kampala er den største byen i landet, man antar at det bor om lag 1 650 000 innbyggere her (FN 2011). Andre sentrale byer er Kira, Gulu, Lira, Jinja, Mbale og Mbarara.

Det finnes rundt førti ulike befolkningsgrupper i Uganda. Disse pleier å deles inn i fire hovedgrupper ut fra språkgrupper: Vestnilotiske grupper, østnilotiske grupper, bantugrupper og grupper som snakker sudanesiske språk. Den største befolkningsgruppa er baganda, som antas å utgjøre omkring 17 prosent av befolkningen (Folketelling 2002).

Uganda er kategorisert som et MUL-land, minst utviklet land, av FN. 29 prosent av befolkningen lever under den internasjonale fattigdomsgrensen, her beregnet som 1,25 USD per dag.

Majoriteten i Uganda er kristne, blant dem er flest katolikker. De senere årene har frikirkelige menigheter fått større oppslutning. Amerikanske frikirker har spilt en rolle i utviklingen mot strengere fordømmelse av homofili i Uganda.

Homofili er forbudt i Uganda, og i februar 2014 undertegnet president Museveni anti-homoseksualitetsloven, en omstridt lov som skjerper dette forbudet. Loven medfører blant annet strengere fengselsstraff, opptil livstid, for å ha sex med en av samme kjønn, og den forbyr personer eller organisasjoner å ”promotere” homoseksualitet.

Omkring ti prosent av befolkningen er muslimer, de fleste av disse bor i Nord-Uganda. I tillegg er det antatt at en tidel av befolkningen praktiserer tradisjonelle religioner. Mange blander kristendom eller islam med elementer fra tradisjonell religion.

Engelsk er offisielt språk og undervisningsspråk, i tillegg er det rundt førti ulike lokale språk som snakkes, der luganda er størst. 

Uganda er en republikk og styres av president Yoweri Museveni. Han kom til makten ved et militærkupp i 1986 og har siden blitt valgt til president ved nasjonale valg, senest i februar 2016. En grunnlovsendring fra 2005 gjør at presidenten kan gjenvelges et ubegrenset antall ganger.

Presidenten er både statsoverhode og leder for den sittende regjeringen. I tillegg er presidenten øverste leder for landets militærvesen. Presidenten er også den som utpeker visepresident, statsminister og regjeringsmedlemmer.

Uganda har siden grunnlovsendringen i 2005 hatt et flerpartisystem. I realiteten er fortsatt det meste av makten likevel konsentrert om president Museveni og hans nasjonale motstandsbevegelsesorganisasjon (National Resistance Movement Organisation, NRM-O). Den politiske opposisjonen har lite påvirkningsmuligheter og innflytelse.

Rettsvesenet i Uganda er delvis uavhengig av staten, og både høyesterett og grunnlovsdomstolen har demonstrert denne uavhengigheten i konflikter med presidenten senere år. Samtidig har presidenten stor innflytelse på utnevnelsen av dommere, noe som svekker dens uavhengighet.

Ugandas forhold til nabolandene har i perioder vært svært anstrengt, men er mer stabilt nå. Særlig har forholdet til DR Kongo vært problematisk. Uganda har vært involvert i konflikten i nabolandet og ugandiske styrker har vært inne i DR Kongo i flere omganger.

Gjennom det østafrikanske mellomstatlige samarbeidet i EAC har Uganda fått et bedre forhold til nabolandene Kenya, Tanzania, Rwanda og Burundi. Uganda er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken; for øvrig også av Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth, Den afrikanske union (AU) og Cotonou-avtalen (tidligere Lomé-konvensjonen).

Tre tusen år før vår tidsregning bodde det allerede folk i det som nå er de nordlige områdene av Uganda. Etter hvert vandret folk også sørover fra Sudan mot de sørlige områdene av Uganda.

Fra rundt 1300-tallet dannet det seg kongedømmer i de sørlige og midtre delene i Uganda, mens de nordlige områdene var dominert av klanbaserte samfunn.

Uganda var britisk koloni fra slutten av 1800-tallet til selvstendigheten i 1962. Å beskytte Nilens kilde for britiske interesser var en viktig motivasjon bak koloniherredømmet.

Både president Milton Obote og Idi Amins regimer var svært autoritære og preget av voldelige konflikter. I 1986 kom Yoweri Museveni til makten ved et militærkupp. Dette markerte starten på en langvarig borgerkrig i de nordlige delene av Uganda. Herrens motstandshær (Lord´s Resistance Army, LRA) og regjeringshæren var i konflikt. Da konflikten var på sitt mest intense, bodde så mange som 1,9 millioner mennesker i internflyktningleire i Nord-Uganda (ifølge IDMC). Etter at LRA og ugandiske myndigheter undertegnet en våpenhvileavtale i 2006, har internflyktninger kunnet forlate leirene. De senere årene har LRA hovedsakelig holdt til utenfor Uganda, i DR Kongo og i Den sentralafrikanske republikk.

Regimet til president Museveni har blitt mer og mer autoritært med årene, og han er kritisert for å konsentrere stadig mer makt i sitt embete og sin person.

Uganda er i utgangspunktet et rikt land, med fruktbar jord og mineralforekomster. Kaffe og fisk er de viktigste eksportvarene, i tillegg bærer oljefunn et håp om framtidig vekst i økonomien. Det er funnet olje på bunnen og i områdene rundt Albertsjøen i Uganda nær grensa til DR Kongo. Flere internasjonale oljeselskaper er involvert i leting og utvinning i dette området: Tullow Oil, Total og CNOOC (det statlige kinesiske oljeselskapet). Man forventer at oljeproduksjonen skal være igang i 2016.

Jordbruket sysselsetter hoveddelen av befolkningen, anslått til rundt 80 prosent. Infrastrukturen og tilgangen til elektrisitet er svak i landet, noe som hindrer økonomisk vekst. I tillegg sliter landet med utbredt og omfattende korrupsjon, noe som også vanskeliggjør økonomisk vekst.

Idi Amins diktaturperiode fra 1971 til 1979 var svært ødeleggende for landets økonomi. Dette skyldtes blant annet Amins utvisning i 1972 av ugandere med asiatisk herkomst, som var viktige i handels- og næringslivssektoren. Disse ble invitert tilbake av Museveni i 1991.

Uganda har inngått et økonomisk samarbeid med nabolandene gjennom The East African Community, EAC. EAC-samarbeidet inkluderer tollfrihet mellom landene og fri bevegelse av varer og arbeidskraft. Økende priser på matvarer og bensin på grunn av inflasjon førte til store folkelige protester i 2011.

Muntlige fortellertradisjoner står sterkt i Uganda. Dette har blant annet gitt seg uttrykk i en variert teaterscene. Teater brukes i mange sammenhenger, og i Kampala finnes en nasjonal teaterscene. Sentrale dramatikere er John Ruganda, Murry Carlin, Robert Serumaga.

Kjente forfattere fra Uganda er Okot p’Bitek, Moses Isegawa, Monica Arac de Nyeko, Doreen Baingana.

Ugandisk musikk er inspirert av kongolesisk souk. Den mest kjente ugandiske musikeren er Geoffrey Oryema. Rapstjernen Keko er også populær i Øst-Afrika.

Siden 2003 har grunnskoleutdanning vært gratis for alle barn i landet. Det er derfor en høy andel barn, 94 prosent (2009) som begynner på skole. Utdanning har lenge vært viktig i Uganda og lese- og skriveferdighetene er høye sammenliknet med andre fattige land, omtrent 65 prosent av alle kvinner og 82 prosent av alle menn (2009).

Makerere-universitetet i Kampala ble grunnlagt i 1922 og er Øst-Afrikas eldste universitet. Det er også den største institusjonen for høyere utdanning i Uganda med sine rundt 30 000 studenter.

Uavhengige medier har i utgangspunktet pressefrihet i Uganda, men journalister og medier blir ofte trakassert eller stengt i perioder når de skriver om politisk sensitive temaer som korrupsjon blant høyerestående politikere, eller kritikk av presidenten. Dette gjelder særlig i perioden foran valg. Avisa The Monitor er det viktigste uavhengige mediet.

Norge har ambassade i Ugandas hovedstad Kampala. Uganda har ambassade i København som skal dekke de nordiske landene.

Uganda har lenge vært en sentral mottaker av norsk bistand. I 2011 var den bilaterale bistanden til landet 454 millioner NOK. Prioriterte områder for den norske bilaterale bistanden er ren energi, forvaltning av olje og gass, skog/klima og miljø, likestilling, forsoning, styresett, menneskerettigheter og demokrati.  

Norge har avsluttet den delen av bistanden som gikk til budsjettstøtte i landet på grunn av manglende framgang i arbeidet mot korrupsjon.

Uganda er representert i Norge ved sin ambassade i København, mens Norge er representert i Uganda ved sin ambassade i Kampala.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.