Libya

Faktaboks

Uttale
lˈibya
Offisielt navn
Dawlat Libya
Norsk navn
Libya
Statsform
Republikk
Hovedstad
Tripoli
Innbyggertall
6,8 millioner
Landareal
1 759 540 km²
Totalareal
1 759 540 km²
Innbyggere per km²
3,86
Offisielt/offisielle språk
Arabisk
Religion
Islam
Nasjonaldag
1. september
Statsoverhode
Aguila Saleh Issa
Statsminister
Fayez Serraj
Mynt
Dinar à 1000 dirham
Valutakode
LYD
Flagg
Riksvåpen

Libya

Av /KF-arkiv ※.

Libya er en republikk i Nord-Afrika. Landet grenser til Tunisia i nordvest, Algerie i vest, Niger i sørvest, Tsjad i sør og Sudan og Egypt i øst. Kyststripen mot Middelhavet i nord, hvor størstedelen av befolkningen bor, er på 1770 kilometer. Libya er Afrikas fjerde største land i areal, men et av de tynnest befolkede. Offisielt språk er arabisk.

Libyas kjente eldre historie er særlig knyttet til gresk og romersk herredømme over området, som opprinnelig var bebodd av berbere. Landet ble senere arabisert, og samtidig preget av islam. Etter et militærkupp i 1969 fikk Libya et særegent folkestyre under Muammar al-Gaddafi. I februar 2011 brøt det ut opprør mot Gaddafi-regimet. Han ble selv drept av opprørere 20. oktober 2011. Deretter har Libya vært preget av indre motsetninger og borgerkrig.

Navnet Libya har rot i gresk og punisk språk, og tatt videre i latin, dels som en betegnelse for Afrika, dels for området vest for Nildalen, altså det nordlige Afrika.

Geografi og miljø

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Libya ligger mellom Middelhavet og Sahara-ørkenen. Sistnevnte utgjør en vesentlig del av landets areal, kjent som Den libyske ørken, preget av sanddyner, sletter og rygger. Kysten består stort sett av en flat, sandet klittkyst. Mellom Kyrenaika i øst og Tripolitania i vest danner Middelhavet den brede Sidrabukta. Det fruktbare jordbruksområdet Gefarasletta strekker seg mellom Middelhavet og de tripolitanske fjell. Lengst sør hever landskapet seg mot fjellmassivene i Tibersti og Ahaggar.

Libyas natur er preget av ørkenlandskapet med lite nedbør, og med spredt buskvegetasjon. Et stort område i øst er ren sandørken. I år med mye nedbør blomstrer mange ettårige planter, de fleste gress og liljer. I kystsonen er det en del maquis- og steppevegetasjon. Langs kysten samt i oaser i innlandet dyrkes en rekke nyttevekster, blant annet korn, oliven og dadler. Ørkenfaunaen omfatter gullsjakal, ørkenrev, antiloper og små gnagere; gepard og stripehyene forekommer.

Folk og samfunn

Tripoli, landets hovedstad, omfatter både en eldre bydel med typisk arabisk lavhusbebyggelse og en nyere del med mer europeisk påvirket bebyggelse. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Libya er tynt befolket, og nær 80 prosent av befolkningen på knapt 7 millioner bor i byer; de fleste langs kyststripen, hvor også de to største byene ligger: Tripoli og Benghazi. Befolkningstilveksten er på om lag to prosent i året. Med betydelige investeringer i velferdsordninger, inklusive helsestell, hadde Libya før krigen lav barnedødelighet, og en høy forventet gjennomsnittsalder på 78 år. To tredeler av befolkningen er under 30 år. De sosiale indikatorene endrer seg som følge av krigen i 2011 og den påfølgende konflikten. Libyerne er i all hovedsak muslimer (sunnier), med et lite mindretall kristne.

Libyas befolkning er etnisk homogen, hvor arabere og berbere utgjør 97 prosent, fordelt på flere stammer. Berberne (amazigh) regnes som landets opprinnelige befolkning, med eget språk og kultur, men er hovedsakelig assimilert; noen lever fortsatt nomadisk. Små grupper tuareger finnes i sørvest; nomadefolket teda i sørøst. Slavehandel og arbeidsmigrasjon har bragt folk fra mange afrikanske land til Libya, som er blitt et senter for illegal innvandring til Europa.

Stat og politikk

Muammar al-GaddafiGaddafi tok makten i Libya ved et militærkupp 1969. I hans tid som leder har landet gjennomgått en betydelig økonomisk og sosial utvikling. Bildet viser et folkeopptog med Gaddafi-tilhengere i Tripoli. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Libya som statsdannelse ble til som følge av italiensk kolonistyre tidlig på 1900-tallet, da Tripolitania, Kyrenaika og Fezzan ble samlet under én administrasjon, med navnet Libya. Landet ble selvstendig monarki i 1951, og republikk etter militærkuppet i 1969. Under ledelse av Muammar al-Gaddafi ble det da innført en form for revolusjonært folkestyre, men Libya var i realiteten en autoritær stat styrt av en klikk rundt Gaddafi og hans familie.

Krigen i 2011, som følge av et opprør mot Gaddafi-regimet, førte til et endret styresett. Det nasjonale overgangsrådet som ledet an i kampen mot det gamle regimet ble i 2011 anerkjent som ny regjering. Et midlertidig parlament ble valgt i 2012, og utpekte ny regjering. Etter et nytt valg i 2014 kom det til en politisk splittelse, og Libya fikk to konkurrerende parlament og regjeringer, i henholdsvis Tripoli og Tobruk. FN engasjerte seg for å få dannet en samlingsregjering, som ble innsatt i 2016. Den politiske og militære konflikt om makten i landet har fortsatt.

Libya er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av Arabiske liga, Den afrikanske union, OPEC og andre.

Historie

Libyske kvinner vifter med deres nye nasjonale flagg under feiringen etter den offisielle erklæringen av frigjøring av hele landet i byen Misrata den 23. oktober 2011. Foto: AFP PHOTO / Philippe Desmazes.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Libyas leder Muammar al-Gaddafi (M) ) under fotografering før det andre afro-arabiske toppmøtet i Sirte i oktober 2010. Gaddafi ble de facto avsatt i august 2011 som følge av borgerkrigen i Libya, og drept 20. oktober 2011. Foto: REUTERS / Asmaa Waguih.

©Scanpix
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Libya har en lite dokument eldre historie, som er knyttet til berberfolket som først bebodde området. Ulike deler av landet har vært inntatt og styrt av fønikere og kartagenere, grekere og romere; senere arabere og osmanere – før Italia koloniserte og samlet det til dagens stat. Libya var åsted for harde kamper under andre verdenskrig; deretter ble landets framtid et internasjonalt stridsspørsmål – til Libya ble selvstendig med kong Idris som statsoverhode i 1951.

Libyas nærhet til Egypt bidro til radikaliseringen av offiserskorpset, som hentet inspirasjon fra revolusjonen der da de i 1969 avskaffet kongedømmet. Under ledelse av Muammar al-Gaddafi ble det, understøttet av omfattende oljeinntekter, iverksatt en revolusjonær endring av det libyske samfunn, med innføring av et folkedemokrati. Dette ble i 2011 avviklet, etter opprøret som til slutt styrtet Gaddafi. Dette skjedde etter at opprøret førte til en borgerkrig som ble krigen i Libya, som følge av en flernasjonal militær intervensjon (Operation Unified Protector), som også Norge deltok i. Deretter ble Libya destabilisert, og kastet ut i en ny borgerkrig. Regjeringen i Tripoli er særlig utfordret av opprørere med base i Benghazi i øst, anført av general Khalifa Haftar.

Et maktvakuum etter regimeskiftet førte til at radikale islamister, jihadister – særlig Ansar al-Sharia, tilknyttet al-Qaida, og Den islamske stat (IS) – fikk fotfeste i landet.

Under Gaddafi spilte Libya en aktiv rolle i regional og internasjonal politikk, og støttet blant annet flere frigjøringsorganisasjoner så vel som terrorgrupper.

Økonomi og næringsliv

Oljeanlegg i ørkenen. Libyas økonomi er helt avhengig av petroleumsindustrien, og landet er en av Afrikas ledende oljeeksportører. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Libya har vært rangert som et av de rikeste land i Afrika, målt i brutto nasjonalinntekt (BNI), selv om fordelingen av inntektene har vært skjev. Store deler av statsinntektene ble under Gaddafi-regimet brukt på militær opprustning og utenrikspolitiske engasjement så vel som store utviklingsprosjekter, blant annet for å bringe grunnvann fra Sahara ut til kysten. Industrireisingen var mindre omfattende, med unntak av oljeraffineri, stålverk og gjødselfabrikk. Bare én prosent av landarealet er egnet til jordbruk.

Libya har store forekomster av olje og gass, som ble funnet i 1959, men få naturressurser ut over disse. Inntekter fra eksport av olje og gass har stått for rundt rundt 65 prosent av BNI, og mer enn 95 prosent av eksportinntektene. Fra 2003 ble økonomiske sanksjoner mot Libya opphevet, og landet ble etter en tids isolasjon igjen åpnet for handel og investeringer. Mye av det økonomiske liv gikk i stå under krigen, og har i liten grad kommet i normal gjenge igjen. Oljeproduksjonen har tatt seg opp igjen, men skjer dels i opprørskontrollerte eller omstridte områder, og er ustabil.

Kunnskap og kultur

Prehistorisk klippekunst i Acacus.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Libyas kultur er dels knyttet til berberne, enda mer til den sterke arabiske og islamske innflytelsen det siste tusenåret. Det er betydelig kulturell forskjell mellom de ulike regionene, noe som speiler ulik historisk tilknytning til omverdenen. I nyere tid ble kulturlivet også påvirket av styret til Muammar al-Gaddafi og hans revolusjonære eksperiment med desentralisert folkestyre. Libya er rikt på fortidsminner, og flere arkeologiske funn står på UNESCOs verdensarvliste.

Libya fikk under Gaddafi et vel utbygd utdanningssystem, som har gjort over 80 prosent av befolkningen lese- og skrivekyndig; ved selvstendigheten var den på anslagsvis ti prosent. Offentlig utdanning er gratis, med seks pluss tre års grunnleggende utdanning, deretter tre års videregående skole. Det er også offentlige koranskoler. Libyas universitet finnes i Tripoli og Benghazi.

Libya og Norge

Libya har hatt begrensede forbindelser med Norge, men det har vært noen større norske investeringer der – og libyske fond plasserte midler i Norge. Saga Petroleum fikk lisenser i oljesektoren på 1990-tallet (senere overtatt av Norsk Hydro, deretter Statoil), og Yara kjøpte i 2009 seg inn i en fabrikk for produksjon av mineralgjødsel, deretter kjent som Lifeco.

Norge var i 2011 ett av de første landene som stilte militære styrker til den FN-sanksjonerte, NATO-ledede militære intervensjonen i Libya, iverksatt for å beskytte sivile mot regjeringsstyrkene. Det norske bidraget besto av F–16 jagerfly stasjonert på Kreta, og som fløy angrepstokt over Libya som del av Operation Unified Protector, i mars–august 2011.

Libya er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm, mens Norge er representert i Libya ved sin ambassade i Egypt. Det er et norsk konsulat i Tripoli.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg