Faktaboks

Offisielt navn
Dawlat Libya
Norsk navn
Libya
Uttale
lˈibya
Hovedstad
Tripoli
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Mohamed Younis Menfi
Statsminister
Abdulhamid Al Dabiba
Landareal
1 759 540 km²
Totalareal
1 759 540 km²
Innbyggertall
6,93 millioner (nasjonalt estimat, 2020)
Offisielt/offisielle språk
Arabisk
Religion
Islam
Nasjonaldag
1. september
Valuta
Dinar à 1000 dirham
Flagg
Riksvåpen
Libya, plassering
Libya (mørkegrønt) ligger i Afrika (lysegrønt).
Libya, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Libya med naboland rundt, kart
Libya og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Libya er en republikk i Nord-Afrika. Landet grenser til Tunisia i nordvest, Algerie i vest, Niger i sørvest, Tsjad i sør og Sudan og Egypt i øst. Kyststripen mot Middelhavet i nord, hvor størstedelen av befolkningen bor, er på 1770 kilometer. Libya er Afrikas fjerde største land i areal, men et av de tynnest befolkede. Offisielt språk er arabisk.

Libyas kjente eldre historie er særlig knyttet til gresk og romersk herredømme over området, som opprinnelig var bebodd av berbere. Landet ble senere arabisert, og samtidig preget av islam. Etter et militærkupp i 1969 fikk Libya et særegent folkestyre under Muammar al-Gaddafi. I februar 2011 brøt det ut opprør mot Gaddafi-regimet. Han ble selv drept av opprørere 20. oktober 2011. Deretter har Libya vært preget av indre motsetninger og borgerkrig.

Navnet Libya har rot i gresk og punisk språk, og tatt videre i latin, dels som en betegnelse for Afrika, dels for området vest for Nildalen, altså det nordlige Afrika.

Geografi og miljø

Libya (hovedkart)

Libya

Av /KF-arkiv ※.

Libya ligger mellom Middelhavet og Sahara-ørkenen. Sistnevnte utgjør en vesentlig del av landets areal, kjent som Den libyske ørken, preget av sanddyner, sletter og rygger. Kysten består stort sett av en flat, sandet klittkyst. Mellom Kyrenaika i øst og Tripolitania i vest danner Middelhavet den brede Sidrabukta. Det fruktbare jordbruksområdet Gefarasletta strekker seg mellom Middelhavet og de tripolitanske fjell. Lengst sør hever landskapet seg mot fjellmassivene i Tibesti og Ahaggar.

Libyas natur er preget av ørkenlandskapet med lite nedbør, og med spredt buskvegetasjon. Et stort område i øst er ren sandørken. I år med mye nedbør blomstrer mange ettårige planter, de fleste gress og liljer. I kystsonen er det en del maquis- og steppevegetasjon. Langs kysten samt i oaser i innlandet dyrkes en rekke nyttevekster, blant annet korn, oliven og dadler. Ørkenfaunaen omfatter gullsjakal, ørkenrev, antiloper og små gnagere; gepard og stripehyene forekommer.

Folk og samfunn

Libya, Tripoli

Tripoli, landets hovedstad, omfatter både en eldre bydel med typisk arabisk lavhusbebyggelse og en nyere del med mer europeisk påvirket bebyggelse.

Av /NTB Scanpix ※.

Libya er tynt befolket, og nær 80 prosent av befolkningen på knapt sju millioner bor i byer; de fleste langs kyststripen, hvor også de to største byene ligger: Tripoli og Benghazi. Befolkningstilveksten er på om lag to prosent i året, men statistikk i Libya er mangelfull eller fraværende som følge av det siste tiårets krig og konflikt. Med betydelige investeringer i velferdsordninger, inklusive helsestell, hadde Libya før krigen lav barnedødelighet, og en høy forventet gjennomsnittsalder på 78 år. To tredeler av befolkningen er under 30 år. De sosiale indikatorene endrer seg som følge av krigen i 2011 og den påfølgende konflikten. Libyerne er i all hovedsak muslimer (sunnier), med et lite mindretall kristne.

Libyas befolkning er etnisk homogen, hvor arabere og berbere utgjør 97 prosent, fordelt på flere stammer. Berberne (amazigh) regnes som landets opprinnelige befolkning, med eget språk og kultur, men er hovedsakelig assimilert; noen lever fortsatt nomadisk. Små grupper tuareger finnes i sørvest; nomadefolket teda i sørøst. Slavehandel og arbeidsmigrasjon har bragt folk fra mange afrikanske land til Libya, som er blitt et senter for illegal innvandring til Europa.

Stat og politikk

Libya, Gaddafi

Muammar al-GaddafiGaddafi tok makten i Libya ved et militærkupp 1969. I hans tid som leder har landet gjennomgått en betydelig økonomisk og sosial utvikling. Bildet viser et folkeopptog med Gaddafi-tilhengere i Tripoli.

Av /NTB Scanpix ※.

Libya som statsdannelse ble til som følge av italiensk kolonistyre tidlig på 1900-tallet, da Tripolitania, Kyrenaika og Fezzan ble samlet under én administrasjon, med navnet Libya. Landet ble selvstendig monarki i 1951, og republikk etter militærkuppet i 1969. Under ledelse av Muammar al-Gaddafi ble det da innført en form for revolusjonært folkestyre, men Libya var i realiteten en autoritær stat styrt av en klikk rundt Gaddafi og hans familie.

Krigen i 2011, som følge av et opprør mot Gaddafi-regimet, førte til et endret styresett. Det nasjonale overgangsrådet som ledet an i kampen mot det gamle regimet ble i 2011 anerkjent som ny regjering. Et midlertidig parlament ble valgt i 2012, og utpekte ny regjering. Etter et nytt valg i 2014 kom det til en politisk splittelse, og Libya fikk to konkurrerende parlament og regjeringer, i henholdsvis Tripoli og Tobruk. FN engasjerte seg for å få dannet en samlingsregjering. En slik ble først innsatt i 2015. Den politiske og militære konflikt om makten i landet har fortsatt, også i form av fortsatt krigføring, også etter at en våpenhvile ble inngått i oktober 2020. I 2021 førte FN-ledede forhandlinger til at en ny samlingsregjering ble utnevnt, i påvente av valg. Det er fortsatt to rivaliserende maktsentra, med respektive parlament, regjering militære styrker, og valg er flere ganger blitt utsatt.

Libya er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av Arabiske liga, Den afrikanske union, OPEC og andre.

Historie

Libyas leder Muammar al-Gaddafi (M) ) under fotografering før det andre afro-arabiske toppmøtet i Sirte i oktober 2010. Gaddafi ble de facto avsatt i august 2011 som følge av borgerkrigen i Libya, og drept 20. oktober 2011. Foto: REUTERS / Asmaa Waguih.

©Scanpix
/NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Libyske kvinner vifter med deres nye nasjonale flagg under feiringen etter den offisielle erklæringen av frigjøring av hele landet i byen Misrata den 23. oktober 2011. Foto: AFP PHOTO / Philippe Desmazes.
/NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Libya har en lite dokument eldre historie, som er knyttet til berberfolket som først bebodde området. Ulike deler av landet har vært inntatt og styrt av fønikere og kartagenere, grekere og romere; senere arabere og osmanere – før Italia koloniserte og samlet det til dagens stat. Libya var åsted for harde kamper under andre verdenskrig; deretter ble landets framtid et internasjonalt stridsspørsmål – til Libya ble selvstendig med kong Idris som statsoverhode i 1951.

Libyas nærhet til Egypt bidro til radikaliseringen av offiserskorpset, som hentet inspirasjon fra revolusjonen der da de i 1969 avskaffet kongedømmet. Under ledelse av Muammar al-Gaddafi ble det, understøttet av omfattende oljeinntekter, iverksatt en revolusjonær endring av det libyske samfunn, med innføring av et folkedemokrati. Dette ble i 2011 avviklet, etter opprøret som til slutt styrtet Gaddafi. Dette skjedde etter at opprøret førte til en borgerkrig som ble krigen i Libya, som følge av en flernasjonal militær intervensjon (Operation Unified Protector), som også Norge deltok i. Samtidig som Norge var en krigførende part, tilrettela norske myndigheter for en fredsprosess mellom de libyske partene. Som følge av krigen og regimeskiftet den førte til, ble Libya destabilisert, og kastet ut i ny borgerkrig. Regjeringen i Tripoli ble særlig utfordret av opprørere med base i Benghazi i øst, anført av general Khalifa Haftar.

Et maktvakuum etter regimeskiftet førte til at radikale islamister, jihadister – særlig Ansar al-Sharia, tilknyttet al-Qaida, og Den islamske staten (IS) – fikk fotfeste i landet. Libya ble samtidig et senter for båtmigrasjon over Middelhavet til Europa.

Under Gaddafi spilte Libya en aktiv rolle i regional og internasjonal politikk, og støttet blant annet flere frigjøringsorganisasjoner så vel som terrorgrupper.

Økonomi og næringsliv

Libya, oljeanlegg

Oljeanlegg i ørkenen. Libyas økonomi er helt avhengig av petroleumsindustrien, og landet er en av Afrikas ledende oljeeksportører.

Av /KF-arkiv ※.

Libya har vært rangert som et av de rikeste land i Afrika, målt i brutto nasjonalinntekt (BNI), selv om fordelingen av inntektene har vært skjev. Store deler av statsinntektene ble under Gaddafi-regimet brukt på militær opprustning og utenrikspolitiske engasjement så vel som store utviklingsprosjekter, blant annet for å bringe grunnvann fra Sahara ut til kysten. Industrireisingen var mindre omfattende, med unntak av oljeraffineri, stålverk og gjødselfabrikk. Bare én prosent av landarealet er egnet til jordbruk.

Libya har store forekomster av olje og gass, som ble funnet i 1959, men få naturressurser ut over disse. Inntekter fra eksport av olje og gass har stått for rundt rundt 65 prosent av BNI, og mer enn 95 prosent av eksportinntektene. Fra 2003 ble økonomiske sanksjoner mot Libya opphevet, og landet ble etter en tids isolasjon igjen åpnet for handel og investeringer. Mye av det økonomiske liv gikk i stå under krigen, og har i liten grad kommet i normal gjenge igjen. Oljeproduksjonen har tatt seg opp igjen, men skjer dels i opprørskontrollerte eller omstridte områder, og er ustabil.

Kunnskap og kultur

Klippekunst
Prehistorisk klippekunst i Acacus.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Libyas kultur er dels knyttet til berberne, enda mer til den sterke arabiske og islamske innflytelsen det siste tusenåret. Det er betydelig kulturell forskjell mellom de ulike regionene, noe som speiler ulik historisk tilknytning til omverdenen. I nyere tid ble kulturlivet også påvirket av styret til Muammar al-Gaddafi og hans revolusjonære eksperiment med desentralisert folkestyre. Libya er rikt på fortidsminner, og flere arkeologiske funn står på UNESCOs verdensarvliste.

Libya fikk under Gaddafi et vel utbygd utdanningssystem, som har gjort over 80 prosent av befolkningen lese- og skrivekyndig; ved selvstendigheten var den på anslagsvis ti prosent. Siden 2011 har den ustabile politiske situasjonen også preget utdanningssystemet. Offentlig utdanning er gratis, med seks pluss tre års grunnleggende utdanning, deretter tre års videregående skole. Det er også offentlige koranskoler. Det første libyske universitetet ble opprettet i Benghazi i 1955.

Libya og Norge

Libya har hatt begrensede forbindelser med Norge, men det har vært noen større norske investeringer der – og libyske fond plasserte midler i Norge. Saga Petroleum fikk lisenser i oljesektoren på 1990-tallet (senere overtatt av Norsk Hydro, deretter Statoil), og Yara kjøpte i 2009 seg inn i en fabrikk for produksjon av mineralgjødsel, deretter kjent som Lifeco.

Norge var i 2011 ett av de første landene som stilte militære styrker til den FN-sanksjonerte, NATO-ledede militære intervensjonen i Libya, iverksatt for å beskytte sivile mot regjeringsstyrkene. Det norske bidraget besto av F–16 jagerfly stasjonert på Kreta, og som fløy angrepstokt over Libya som del av Operation Unified Protector, i mars–august 2011. Samtidig la Norge til rette for en fredsprosess som bragte partene sammen i Oslo, men som til slutt ikke førte fram.

Libya er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm, mens Norge er representert i Libya ved sin ambassade i Egypt. Det er et norsk konsulat i Tripoli.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg