Diamant i kimberlitt fra Sør-Afrika. Foto: Naturhistorisk museum, UiO.

. begrenset

Diamant er et mineral som i likhet med grafitt består av rent karbon. Diamant er det hardeste av alle stoffer, og brukes derfor til mange tekniske formål.  Diamanter er også mye brukt til smykker. Diamanter dannes naturlig ved stort trykk i Jordens mantel og kommer til overflaten ved magmatisk aktivitet. I dag fremstilles kunstige diamanter til smykker, men de naturlig forekommende er mest ettertraktet.

Diamant er uløselig i alle løsemidler og er det hardeste av alle stoffer, mens grafitt er meget bløtt. Diamant er oftest fargeløs eller med et blålig til gulaktig skjær, også lys til mørk brun, av og til oransje, rød, grønn, blå eller svart. Mineralet være vannklart, men også ugjennomsiktig på grunn av inneslutninger eller blærer. Diamant kan oksidere ved høy temperatur, og kan brenne som annet kull. Hardheten er ikke lik i alle retninger, det er derfor diamant kan slipes ved hjelp av diamantpulver.

Densiteten er relativt høy, glansen er sterk (adamantin) og lysbrytningsindeksen meget høy (2,4175 for gult lys). Den sterke dispersjonen (0,044) forårsaker et kraftig fargespill hos slipte diamanter. Diamant viser av og til fluorescens i ultrafiolett lys, med etterfølgende fosforescens. Den er gjennomsiktig for en større del av det infrarøde spekteret enn noe annet hardt materiale, og er derfor brukt f.eks. i vinduer for infrarød-teleskop plassert i rommet.

Diamant krystalliserer i det kubiske system og forekommer ofte i krystaller, hyppigst som oktaedre, tetraedre eller dodekaedre, av og til som tvillingkrystaller (macles). Den viser perfekt spaltbarhet i fire retninger, etter oktaederet. En tett, kryptokrystallisk varietet med grå eller svart farge kalles bort (boort eller boart); framesitt er helt svart og gir 4–6 % aske; stewartitt inneholder jernoksider og er magnetisk, gir 3–20 % aske; carbonado er noe grafittholdig, svart, massiv og gjerne litt porøs. Disse varietetene har anvendelse som slipemiddel.

Diamanter er ikke uknuselige. De er relativt sprø, og man kan slå av en bit av et hjørne ved slag mot noe hardt, men formen de slipes i og størrelsen gjør at smykkediamanter sjelden knuser.

Diamant kan dannes stabilt bare under store trykk, vel 4 millioner kilopascal (ca. 40 000 atmosfærer) ved 1000 °C, mens grafitt derimot er en lavtrykksmodifikasjon av karbon. Diamanter dannes på 150–200 km dyp i Jordens mantel i bergartene peridotitt eller eklogitt. De bringes til jordoverflaten gjennom vulkanske eksplosjonsrør av kimberlitt (sjeldnere lamproitt), de såkalte diamond pipes, først funnet i Sør-Afrika 1867. Diamanter opptrer meget sparsomt i denne bergarten; som gjennomsnittsverdi kan angis én del til femti millioner. Mikrodiamanter er påvist i høymetamorfe skorpebergarter fra kollisjonssoner (Norge, Kasakhstan, Kina).

Størsteparten av diamantproduksjonen stammet tidligere fra sekundære leiesteder, som elvesand og -grus eller gamle strandavsetninger, hvor det harde, uløselige og relativt tunge mineralet kan være konsentrert.

Diamanter er dessuten kjent fra meteoritter, hvorfra også to andre modifikasjoner av karbon ble beskrevet i 1960-årene, lonsdaleitt og chaoitt, begge heksagonale.

Diamanter er påvist flere steder i Norge, men hovedsaklig som mikrodiamanter på under 1 mm. Norges største diamant er påvist fra elvegrus i Pasvikelva, Finnmark med  2,7 mm. Diamanter opptil 1 mm er funnet i suevitt sammen med grafitt i Gardnoskrateret, Hallingdal, relatert til et meteorittnedslag. Mikrodiamanter er funnet i høygradsmetamorf granat-kyanitt-flogopittgneiser, ved Bardane, Fjørtoft, Møre og Romsdal og i subduksjonsrelaterte granatrike bergarter litt nord for Tromsø by.

Utvinning av diamanter er kjent fra India i meget gammel tid, antagelig fra ca. 600 f.Kr., men produksjonen herfra er nå liten, mest fra sekundærleier. Brasil overtok markedet fra 1725, da diamanter ble funnet i elvegrus. Hovedproduksjonen kommer fra Minas Gerais (særlig nær Diamantina) og Bahia (carbonado). Sør-Afrika er fremdeles en betydelig produsent, både fra elveavsetninger og kimberlitt-pipes. Omkring 50 % av verdensproduksjonen kommer for øvrig fra Afrika, hvor store og til dels rike leier er funnet i strandavsetninger (Namibia) og i elvegrus (Kongo, Angola, Ghana, Guinea, Sierra Leone osv.). I Tanzania, Lesotho og Botswana er det også drift på kimberlitter. Argyle-forekomsten i Australia ble oppdaget i 1979, og svarer i dag for 1/3 av verdensproduksjonen. Den diamantførende bergarten er her en lamproitt. I USA er derimot diamanter sjeldne; rikest er en kimberlittforekomst i Arkansas. Canada forventes imidlertid å utvikle seg til en betydelig produsent. I Russland ble diamanter funnet i elvegrus i Ural 1829. Senere er det satt i gang drift på kimberlitter i Sibir. Diamantførende bergarter er nylig påvist i en gammel kontinentkjerne (kraton) i området Karelia – nordlige Finland – Kola. Internasjonale gruveselskaper leter etter flere forekomster i dette området, som også omfatter Finnmarksvidda og Sør-Varanger. Diamant skal være funnet (1890) i elvesand i Pasvikelva, men man stilte seg lenge tvilende til identifikasjonen. En diamant på 0,07 karat ble imidlertid funnet i et elveleie på Finnmarksvidda av en amatørgeolog 1995. Funn av mikrodiamanter ble i 1993 rapportert fra høymetamorfe gneiser og senere også granat-pyroksenitter på Sunnmøre. Også ved Gardnos i Hallingdal, et gammelt nedslagsfelt for en kjempemeteoritt, er det nylig funnet ørsmå diamanter.

Verdensproduksjonen av naturlige diamanter var i 2003 på 63,9 millioner karat industridiamanter og 73,3 millioner karat diamanter av edelstenskvalitet (1 metrisk karat = 0,2 g). Se tabell.

Den største diamant som er kjent er Cullinan-diamanten, opprinnelig på 3106 karat, funnet i Sør-Afrika 1905. Den nest største diamanten er Karowe AK6 som ble funnet  Letlhakane i Central District, Botswana, og er i smykkesten-kvalitet. Det er også verdens tredje største rådiamant etter black Sergio og Cullinan. Karowe  ble funnet i november 2015 og veier 1,111 karat (222.2 g). Diamanten er fargeløs til hvit og 4-6 cm i diameter. De tredjer største er Excelsior (også Sør-Afrika, 1893), 995 karat og Star of Sierra Leone (1972), 969 karat. Andre kjente diamanter fra Sør-Afrika er: Imperial (469 karat), Jubilee (651 karat), Jonker (726 karat). Alle disse vektene gjelder den uslipte rådiamanten.

Blant de berømte indiske diamanter er (vekt i slipt tilstand): Kohinoor (191 karat, omslipt 1862 til 109 karat, nå i den britiske dronningkrone), Pitt eller Regenten (140 karat), Orlov (200 karat). Sydstjernen fra Brasil veide 262 karat før slipingen og 129 karat etter. Fra Brasil stammer også Presidente Vargas på 726 karat. Kjente diamanter med sjelden farge er den grønne Dresden-diamanten (India, 41 karat), den dypblå Hope-diamanten (India, 45 karat), den sitrongule Florentineren (India, 137 karat), den oransjegule Tiffany (Sør-Afrika, 129 karat).

I 1955 lyktes det General Electric Company å fremstille kunstige diamanter, og konsernets aksjer steg på én dag med mer enn 300 mill. dollar. Tidligere rapporter om syntetiske diamanter er ikke sikre.

Den industrielle fremstilling foregår ved hjelp av et såkalt høytrykksbelte, hvor trykket konsentreres på et pulverpreparat som befinner seg mellom to spisser i apparatets akse. Årsproduksjonen av syntetiske diamanter er på over 500 mill. karat. De har stor anvendelse i borekroner, sager og andre skjærende redskaper. I 1970 lyktes GE å lage kunstige diamanter av slipekvalitet på ca. én karat, men omkostningene var langt høyere enn for naturlige diamanter. Først i 1980-årene kom kunstige diamanter på det kommersielle markedet, og disse var gule. Fargeløse kunstige diamanter er stadig ikke kommersielt tilgjengelig, selv om flere produsenter hevder at de har teknologien klar.

Se også edelstener, diamantsliping, diamantverktøy.

Kjemisk formel C
Hardhet 10
Densitet 3,51 g/cm3
Krystalliserer kubisk
Land Smykkediamanter Industridiamanter Total
Angola 4,770 0,530 5,300
Australia 14,900 18,200 33,100
Botswana 22,800 7,600 30,400
Brasil 0,500 0,500
Canada 4,980 4,980
Elfenbenskysten 0,205 0,102 0,307
Ghana 0,800 0,200 1,000
Guinea 0,368 0,123 0,491
Guyana 0,250 0,250
Kina 0,235 0,955 1,190
Kongo 4,000 16,000 20,000
Liberia 0,036 0,024 0,060
Namibia 1,650 1,650
Russland 12,000 12,000 24,000
Sentralafrikanske rep. 0,300 0,100 0,400
Sierra Leone 0,214 0,296 0,510
Sør-Afrika 5,066 7,600 12,666
Tanzania 0,198 0,035 0,233
Venezuela 0,030 0,050 0,080
Andre 0,024 0,067 0,091
Total 73,326 63,882 137,208

En karat = 0,2 g

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

22. november 2015 skrev Svein Askheim

Verdens største diamant er fremdeles Cullinan, men nest størst er Karowe AK6.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.