Det å bestikke eller ta imot bestikkelser.

Bestemmelsene i straffeloven om korrupsjon står i §§ 387-388. Bestemmelsene kom inn i straffelovgivningen i 2003. Etter § 387 straffes for korrupsjon den som for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag (passiv korrupsjon), eller gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag (aktiv korrupsjon).

Alle typer ansettelsesforhold, verv og oppdragsforhold for offentlige og private arbeids- og oppdragsgivere omfattes.

Hva som er utilbørlig er ikke lovbestemt, og vil bero på rettens tolkning i det enkelte tilfelle. Høyesterett har lagt til grunn at terskelen for hva som kan regnes som utilbørlig derfor må være høy for at det skal være straffbart.

Høyesterett har lagt til grunn at det normalt må foreligge en ytelse og en motytelse, og at verdien av ytelsen må anses å være av varig art, slik at for eksempel en vinflaske eller en middag som fortæres på stedet ikke vil kunne rammes som utilbørlig, jf. dom av 5. september 2014 inntatt i Norsk Retstidende (Rt) 2014 s. 786.

Straffen for korrupsjon er bøter eller fengsel i inntil tre år. Medvirkning straffes på samme måte. Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil 10 år, jf. § 388.

Straffeloven § 389 har en beslektet strafferettslig bestemmelse om påvirkningshandel, som kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 år. Denne bestemmelse brukes der en utilbørlig fordel er gitt eller mottatt for å påvirke utføringen av en stilling, verv eller oppdrag.

Bestemmelsene er nærmere omtalt i odestingsproposisjon nr. 78 (2002–2003) på regjeringens nettsider. Videre informasjon om lov om endringer i straffeloven med mer (straffebud mot korrupsjon).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.