Den demokratiske republikken Kongo

Plassering

KF-bok. begrenset

Den demokratiske republikken Kongo (forkortes DR Kongo), republikk i Afrika, omfatter det meste av Kongobekkenet. DR Kongo grenser til Den sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan i nord, Uganda, Rwanda og Burundi i øst, Zambia og Angola i sør og Republikken Kongo i vest.

DR Kongo har en svært variert befolkning, med over 250 forskjellige etnisiteter, der ingen er i flertall. De fleste av folkegruppene er bantuer, men det er også hamittiske folkeslag og sanfolk. DR Kongo er svært rikt på naturressurser, både mineraler og landbruksprodukter, men mange tiår med undertrykkende styre og væpnede konflikter har ført til at ressursene er dårlig utnyttet.

De første spor etter mennesker i området som i dag er DR Kongo er 80 000 år gamle. De første europeerne kom på slutten av 1400-tallet. Fra 1877 var landet direkte underlagt Belgias kong Leopold II, under navnet Kongofristaten. I 1908 overtok Belgia som kolonimakt, og i 1960 ble landet selvstendig. Mellom 1996 og 2003 var landet rammet av to ødeleggende kriger, som involverte mange av nabolandene.

Nasjonalsangen er Debout Congolais (Kongolesere, reise dere).

DR Kongo ligger i Sentral-Afrika, med en tredel av landet plassert nord for ekvator. Landet har en 37 kilometer lang kyststripe ved Atlanterhavet. Mesteparten av landet er lavtliggende og omfatter store deler av Kongobekkenet, området som fører vann til Kongoelven. I øst, mot grensen til Uganda, ligger fjellkjeden Rwenzori. Det høyeste punktet er Mount Stanley (5109 m.o.h.), Afrikas tredje høyeste fjell, som ligger på grensen mot Uganda.

Kongoelven er verdens nest største elv målt etter vannføring (etter Amazonas). Gjennomsnittlig renner 42 000 kubikkmeter vann per sekund ut av elvemunningen. Kongo er over 220 meter dyp på det dypeste, og er med det verdens dypeste elv.

Med 2 345 410 km2 er DR Kongo det nest største landet i Afrika (etter Algerie), og det største afrikanske landet sør for Sahara.

Klimaet er tropisk. Varmt og fuktig i lavlandet, kjølig og tørt i det sørlige høylandet og kaldt i Rwenzori-fjellene. Kongobekkenet består hovedsakelig av tropisk regnskog. DR Kongo har et rikt dyreliv, med over 400 forskjellige pattedyr og nesten 1200 fuglearter. Flere av dyrene er utrydningstruet, som for eksempel fjellgorillaen og skogelefanten.

DR Kongo har 75,5 millioner innbyggere (2013), fordelt på over 200 forskjellige etniske grupper. De fire største er mongo, luba, kongo og mangbetu-azande, som til sammen utgjør 45 prosent av befolkningen.

Det snakkes over 200 forskjellige språk i DR Kongo. Fransk er offisielt språk, mens lingala, kikongo, swahili og tshiluba har status som nasjonale språk. Lingala var offisielt språk i hæren under president Mobutu Sese Seko, og er lingua franca blant store deler av befolkningen.

34 prosent av befolkningen bor i byer. De største byene er Kinshasa (8,8 millioner innbyggere), Lubumbashi (1,5 millioner), (Mbuji-Mayi 1,5 millioner), Kananga (878 000), Kisangani (812 000).

Gjennomsnittsalderen er 17,9 år for kvinner og 17,5 for menn. Forventet levealder er 57,7 år for kvinner og 54,7 år for menn.

50 prosent av befolkningen er katolikker, 20 prosent er kristne, 10 prosent tilhører den lokale kristne sekten kimbanguisme, 10 prosent er muslimer og 10 prosent tilhørere andre trosretninger, inkludert tradisjonelle afrikanske religioner.

DR Kongo er en republikk, der presidenten velges direkte gjennom valg. Presidenten deler den utøvende makten med en statsminister, som presidenten utnevner fra majoritetspartiet i parlamentet. Om det ikke er noe klart majoritetsparti, kan presidenten utnevne en person som får i oppgave å danne en regjering parlamentet vil godkjenne.

Dagens grunnlov ble vedtatt etter en folkeavstemning i 2005 og trådte i kraft 18. februar 2006. Den lovgivende makt ligger i parlamentet, som har to kamre. Underhuset velges direkte i folkeavstemninger, mens medlemmene av senatet velges av provinsforsamlingene.

Rettssystemet er i stor grad basert på belgisk rettsvesen. I henhold til den nye grunnloven, er domstolene uavhengige av det øvrige statsapparatet, men dommerne i de lokale magistratrettene, som dømmer i første instans, utnevnes av presidenten. Det finnes separate appelldomstoler for sivile og militære saker, og i siste instans en høyesterett (Cour de Cassation), en konstitusjonsdomstol og et øverste justisråd, som blant annet foreslår kandidater til dommerstillinger både lokalt og nasjonalt.

Politikk i DR Kongo er relativt desentralisert, der mye av makten ligger hos lokale styresmakter. Landets størrelse, svake infrastruktur og etniske mangfold har sørget for at DR Kongo alltid har hatt en svak sentralmakt. Etter den nye grunnloven er staten inndelt i 25 provinser, samt hovedstadsområdet. Ordningen erstattet den tidligere inndelingen i 11 regioner (inkludert hovedstaden).

DR Kongo er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon, Afrikanske union og Cotonou-avtalen.

Det er funnet redskaper som tyder på at det har bodd mennesker i Kongobekkenet i minst 80 000 år, men man kjenner lite til de første innbyggerne i området. De første bantufolkene kom nordfra på 400-tallet. Da bodde det allerede sanfolk i Sentral-Afrika og det sørlige Afrika.

På 1400-tallet utviklet folkegrupper i området rundt Upembasjøen, i regionen som i dag heter Katanga, avanserte samfunnsstrukturer. Utvinning av jern og kobber og handel ga et økonomisk overskudd, som la grunnlaget for at kongedømmene Luba (grunnlagt i 1585) og Lunda (fra midten av 1600-tallet) vokste frem. Begge eksisterte frem til slutten av 1800-tallet.

Ved Atlanterhavet i vest, i området sør for Kongoelven, vokste kongeriket Kongo frem fra rundt 1380. Da de første portugiserne kom til kongeriket på slutten av 1400-tallet, var hovedstaden M'banza-Kongo trolig den største byen i Afrika sør for Sahara. Portugiserne sammenliknet den med den portugisiske byen Évora.

Den første europeer som fant Kongoelven var den portugisiske oppdageren Diogo Cão, under en ekspedisjon i 1482-83. Mannskapet på skipet hans var tomme for drikkevann da de oppdaget en brun strøm komme fra land. De fulgte strømmen og fant munningen av elven.

Kong Leopold II av Belgia sendte den amerikanske journalisten Henry Stanley på to ekspedisjoner til Kongo, den første varte fra 1874 til 1877, den andre fra 1879 til 1884. På Berlinkonferansen i 1885 ble Kongofristaten opprettet, med kong Leopold som eneeier. Under dekke av å ha filantropiske motiver, startet kongen en brutal utnyttelse av Kongofristaten. Det er anslått at rundt ti millioner mennesker mistet livet som følge av kong Leopolds styre.

Etter at en rekke grusomheter i Kongofristaten ble avslørt, måtte kong Leopold gi fra seg kontrollen over kolonien til det belgiske parlamentet, og landet fikk navnet Belgisk Kongo. Belgia styrte som kolonimakt til landet ble selvstendig i 1960, og fikk navnet Republikken Kongo.

Etter parlamentsvalget i 1960, ble Patrice Lumumba landets første demokratisk valgte statsminister og Joseph Kasavubu president. 11. juli 1960 løsrev regionen Katanga seg fra resten av Kongo. Lumumba vendte seg mot Sovjetunionen for å få støtte, mens Kasavubu ønsket at Kongo skulle være alliert med Vesten. Med hjelp fra CIA gjennomførte oberst Mobutu Sese Seko et kupp, og avsatte Lumumba. Mobutu sendte eksstatsministeren til Katanga, der han ble drept. En belgisk undersøkelse fra 2001 konkluderte med at Lumumba ble myrdet mens belgiske offiserer var til stede. Liket hans ble partert og oppløst i syre.

President Mobutu endret navnet på landet til Zaïre i 1966, og startet en nasjonaliseringsprosess han kalte zairisering. Under Mobutu utviklet Zaïre seg til et kleptokrati, der presidenten og en liten gruppe av hans nærmeste ranet til seg det meste av landets verdier.

I 1996 startet Laurent-Désiré Kabila et opprør mot Mobutu, med støtte fra nabolandet Rwanda. Etter at Kabilas styrker nådde hovedstaden Kinshasa, forlot Mobutu landet i mai 1997. Kabila utnevnte seg selv til president og endret navnet på landet til Den demokratiske republikken Kongo.

I 1998 startet en ny borgerkrig i Kongo. Også denne gang støttet Rwanda, som var blitt misfornøyd med Kabilas styre, opprørsgrupper som kjempet mot den kongolesiske regjeringen. 16. januar 2001 ble Kabila drept av en av sine livvakter. Sønnen hans Joseph Kabila tok over som president.

Krigen ble etter hvert en kamp om landets naturressurser og en rekke andre land var involvert i kampene, blant annet Uganda, Burundi, Angola og Zimbabwe. Sør-Afrikas president Thabo Mbeki meglet i konflikten, og i 2003 trakk de fleste utenlandske styrkene seg ut. En undersøkelse utført av International Rescue Committee anslår at 5,4 millioner mennesker døde som følge av krigen.

Målt i mengden naturressurser er DR Kongo et av verdens rikeste land, men har likevel verdens nest laveste BNP per innbygger. Landet har opplevd en høy økonomisk vekst siden krigen ble avsluttet, men korrupsjon, dårlig fungerende rettsvesen, manglende transparens og dårlig infrastruktur bremser veksten. I 2012 var veksten på 7,1 prosent. Mye av økonomien er uformell og fanges ikke opp av offentlig statistikk.

Gruvedrift er den viktigste kilden til utenlandsk valuta. DR Kongo er rikt på mineraler, og det utvinnes blant annet kobber, kobolt, diamanter, coltan, sink, tinn, wolfram og uran. Statseide Gécamines er det største gruveselskapet i landet. DR Kongo har også store landbruksressurser, og produserer blant annet tømmer, kaffe, te, sukker, palmeolje, frukt og nøtter. Ulovlig skogsdrift er et stort problem.

66,8 prosent av befolkningen over 15 år kan lese og skrive (2010). Det gjør at DR Kongo er nummer 180 av 194 land når det gjelder lese- og skrivekyndighet. Landet har et skolesystem med seks års grunnskole og seks års videregående skole. Undervisningsspråket er fransk. Borgerkrig og væpnede konflikter har ført til at svært mange barn ikke går på skole.

DR Kongo har lovfestet pressefrihet, men i realiteten er mediene under streng kontroll av myndighetene. Radio er det viktigste mediet, og den statlige kringkasteren RTNC dominerer TV- og radiomarkedet. Elima og Courrier d’Afrique er blant de største avisene, mens Salongo er et populært magasin som kommer ut annenhver uke.

De mange folkegruppene gjør at DR Kongo er rik på tradisjonell kunst og kunsthåndverk. Landet er blant annet kjent for masker, treskjæringer og billedvev. Académie de Beaux-Arts de Kinshasa er den eneste institusjonen for høyere kunstutdanning i Sentral-Afrika.

DR Kongo har flere forfattere som har bemerket seg internasjonalt. Blant de mest kjente, er Pius Ngandu Nkashama og Paul Lomami-Tshibamba, som var en av grunnleggerne av magasinet Salongo, og vant en pris for novellen Ngando (Krokodillen) på kolonimessen i Brussel i 1948.

DR Kongo er kjent for sin musikktradisjon, spesielt kongolesisk rumba, en blanding av afrikanske og latinamerikanske musikkstiler. Joseph Athanase Tchamala Kabaselleh, kjent som Le Grand Kallé, regnes som den moderne kongolesiske musikken far.

Norges ambassade i Angola betjener DR Kongo, samt et honorært generalkonsulat i Kinshasa. DR Kongo har ambassade i Stockholm, som betjener de nordiske landene.

I 2012 ble det gitt 189 millioner kroner i bistand til DR Kongo. Mesteparten av bistanden blir gitt til ikkestatlige organisasjoner. Norge har også bevilget 500 millioner kroner til prosjekter som skal bevare regnskog i seks sentralafrikanske land, blant annet DR Kongo.

I 2009 ble de to nordmennene Joshua French og Tjostolv Moland arrestert i Kongo og tiltalt for drapet på Abedi Kasongo. Saken fikk mye medieoppmerksomhet i Norge. Begge de to nordmennene ble dømt til døden for drap og spionasje, men kongolesiske myndigheter har sagt at dødsdommen ikke vil utøves.

18. august 2013 ble Tjostolv Moland funnet død på sin celle. Det kongolesiske militæret mistenkte at Joshua French hadde drept kameraten, og tok ut tiltale mot ham. Dette er imidlertid i strid med obduksjonsrapporten som det norske Kripos var med å utarbeide, der konklusjonen var at Moland begikk selvmord.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.