Betegnelsen «afrikansk musikk» refererer vanligvis til Afrika sør for Sahara. I Nord-Afrika dominerer arabisk musikk  som derfor ikke blir omtalt her.

Den tradisjonelle musikken (folkemusikken) i Afrika fremviser like store regionale og etniske variasjoner som f.eks. folkemusikken i Europa. Samtidig finnes en del felles trekk, som bl.a. skyldes den kulturelle kontakten som følge av folkevandringer, krig og handelssamkvem mellom de ulike folk gjennom århundrer.

Musikken har nesten alltid en sosial funksjon og er ofte knyttet til religiøse forestillinger. Sang og spill er tradisjonelt ikke en selvstendig, løsrevet aktivitet, men inngår i kultiske og rituelle sammenhenger knyttet til livs- og årssyklusen og ellers til de daglige gjøremål. Den nære forbindelsen til dans og fysisk aktivitet ytrer seg gjennom sterk vektlegging av rytmen. Afrikansk dans og kroppskultur skiller seg fra den europeiske ved at ulike kroppsdeler ofte utfører selvstendige bevegelser. På samme vis kan flere ulike rytmer eksistere parallelt i ett og samme musikalske forløp. Slike polyrytmer, som således understreker det sterke kroppslige elementet, er et karakteristisk stiltrekk i afrikansk folkemusikk.

Sammenlignet med europeisk musikk fremviser den afrikanske musikken større rytmisk kompleksitet, og rytmen spiller generelt en viktigere formdannende rolle. Tallrike gjentagelser av et kort rytmisk-melodisk motiv danner ofte grunnlaget for både små og store musikalske former.

Sansen for klangkvaliteter er også særlig høyt utviklet blant Afrikas folk. Dette kommer bl.a. til uttrykk i musikkinstrumentene, som kan være svært sinnrike og klangfulle selv om de overflatisk betraktet kan virke primitive og enkle. Spilleteknikken, også på strenge- og blåseinstrumenter, er gjerne slik at det oppnås størst mulig rytmisk presisjon. Alle instrumenttyper finnes, men slag- og rytmeinstrumenter dominerer. Unikt er lamellofonen – ofte kalt sansa, mbira eller likembe – der lyden dannes ved å klimpre med tommelfingrene på fjærer (lameller) av metall eller bambus festet i vifteform på en plate med eller uten resonator (derav det europeiske navnet tommelpiano). Dette instrumentet, i et utall sinnrike utforminger og størrelser, er bare kjent i afrikansk og afroamerikansk tradisjon.

Instrumentale språk er kjent mange steder i Afrika: ved å imitere tonelagsmønster og rytme i talespråket kan ord og setninger gjengis på tromme eller andre instrumenter («jungeltelegraf»).

Afrikansk musikk har gitt vesentlige bidrag til vestlig musikkultur gjennom den afroamerikanske tradisjonen. I dagens Afrika dyrkes den urbane populærmusikken, der elementer fra folkemusikken smelter sammen med påvirkninger fra afroamerikansk musikk og vestlig popmusikk. Popmusikken omfatter mange retninger og sjangere, som afro-jazz, jive, kwela, highlife, juju og mbalax. En rekke sangere og musikere fra flere afrikanske land har etter hvert oppnådd stor anerkjennelse også utenfor kontinentet, f.eks. Miriam Makeba, Manu Dibango, King Sunny Ade, Fela Anikulapo Kuti og hans sønn Femi Kuti, Salif Keita, Ali Farka Toure, Youssou N'Dour, Baaba Maal og Cesaria Evora.

Kunstmusikk etter europeisk tradisjon dyrkes noen steder. Den bygger stort sett på vestlige modeller, iblandet elementer fra folkemusikken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.