Det moderne mennesket ble utviklet i Afrika, og det finnes mange funn etter disse både øst og sør på kontinentet. Også en av de første store sivilisasjonene, det gamle Egypt, oppstod her.

Nord-Afrikas tilknytning til Middelhavet og kulturene her, la grunnlag for et nettverk av handel og etterhvert ideer som skulle bestå i århundrer. To verdensreligioner, først kristendommen og så islam, spredte seg også langs disse rutene.

De eldste kjente redskapsfunnene er fra Gona i Etiopia og er cirka 2,6 millioner år gamle. Vel én million år lenger fram i tid er den mer omhyggelig tilhugde håndøksen det vanligste redskap i afrikanske funn. Det er allment antatt at dette redskapet først ble utviklet i Afrika og har spredt seg derfra til andre kontinenter.

For rundt 315 000 år siden oppstod det moderne mennesket Homo Sapiens i Afrika. Det er funnet levninger etter de første menneskene flere steder på kontinentet, blant annet i Marokko og Etiopia. Det er antatt at mennesket spredte seg vidt over hele kontinentet før det for rundt 200 000 år siden beveget seg videre til andre kontinent.

En av de første store sivilisasjonene oppstod i den fruktbare Nildalen i dagens Egypt for om lag 4500 år siden. Allerede 2900 år fvt. ble deler av Nildalen samlet under én farao, en slags gudekonge med absolutt makt. I den tidlige perioden, som kalles det gamle riket bygget man enorme gravmonument for disse kongene. Det mest kjente er pyramidene utenfor dagens Kairo, bygget under faraoen Kheops. I de påfølgende tusen årene endret gravskikkene seg, samtidig som det vokste fram en mer omfattende statsadministrasjon.

Egypt førte omfattende handel sørover i Nildalen og langs Rødehavskysten og la under seg store deler av Nubia, den nordlige delen av dagens Sudan. I dette området vokste det omkring år 1000 fvt. frem et selvstendig kongedømme, Kusj, også kjent som Meroë. På 700-tallet før vår tidsregning hersket Kusj-riket over store deler av Egypt, men ble knust av det fremvoksende Aksum-riket i Etiopia. Kusj-rikets eksistens var grunnlagt i kontrollen med viktige handelsveier fra det indre av Afrika og ut til kysten, men Aksum tok over monopolstillingen Kusj hadde med denne handelen, og Kusj-riket bukket under omkring år 350 fvt.

I århundrene frem mot vår tidsregning hadde det nordafrikanske kystområdet utbredt kontakt med andre kulturer rundt Middelhavet. Fønikerne kontrollerte fra 800-tallet det vestlige Middelhavet. Deres viktigste by var Karthago, grunnlagt omkring 750 fvt. i det nåværende Tunisia. Grekerne grunnla kolonier langs kysten lenger øst, blant annet Kyrene i dagens Libya. Egypt ble erobret av Aleksander den store i 332 og siden styrt av den ptolemeiske kongeslekten.

I de siste hundreårene før vår tidsregning ble Romerriket den dominerende makten i Nord-Afrika. De tre puniske krigene endte med Karthagos ødeleggelse i 146 før vår tidsregning. I det vestlige området samlet Masinissa et stort rike og lå i langvarig krig med romerne.

Den første romerske provinsen Africa ble grunnlagt etter Karthagos fall i 146 fvt., siden kom flere til. Det romerske Afrika var fruktbart, og det gikk frasagn om rikdommen der. Tallrike byer og store jordeiendommer fantes over hele området. Vanningssystemet var velutviklet. Først og fremst korn og oliven, men også marmor, trevirke, gull og ville dyr var viktige eksportartikler. Senatorsjiktet fra Afrika var tidvis det dominerende i Roma.

Kristendommen spredte seg i byene og blant den fastboende befolkningen langs kysten. Kirkefedre som Augustin, Tertullian og Cyprian kom fra Afrika. I Egypt ble den koptiske kirke grunnlagt på en variant av den kristne lære.

Sør for Sahara opplevde man også en jordbruksrevolusjon i tusenårene før vår tidsregning. I mange tilfeller var det typiske skog- eller savanneplanter som ble tatt i bruk, og noe lignende de store sentraliserte sivilisasjonene langs Nilen, oppstod ikke noe annet sted. I stedet oppstod flere løst forbundne kulturer, idag identifisert gjennom funn av keramikk og metallarbeider.

I Nord-Nigeria er det funnet levninger etter et jordbrukssamfunn med en høyt utviklet naturalistisk keramikk-skulpturtradisjon. Nok-kulturen var på sitt mest utbredte for omtrent 2500 år siden, og har ved siden av terrakottafigurene også etterlatt seg spor etter omfattende gruvedrift.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.