Gnu er enpartået klovdyrslekt i oksefamilien.
Faktaboks
- Også kjent som
- gnuer, wildebeest
- Vitenskapelig navn
- Connochaetes
- Beskrevet av
- Martin Lichtenstein, 1812
Dette er forholdsvis kraftige antiloper med kort, tykk hals. Både hannen og hunnen har horn, som er bøyd nedad, forover og oppad. Kroppsformen ligner elgens, idet bakkroppen er sterkt avfallende og hodets holdning lutende. Gnuer har mørkebrun til svart pels. Hårkledningen er glatt, men langs nakken, halsens underside og på strupen og kinnene er hårene forlenget til en man. Langs neseryggen er også hårlaget stridt, langt og oppstående. Halen, som minner om hestehalen, holdes stadig i en eiendommelig bevegelse fra den ene siden til den andre, og dyrene kan på lang avstand kjennes på dette. Også de slanke bena minner om hestene.
Slekten forekommer bare i Afrika og har to arter, begge utpregede flokkdyr. Den minste arten, hvithalegnu (latinsk navn: Connochaetes gnou),har en skulderhøyde på cirka 115 centimeter og veier 150–180 kilo. Hornlengden er 53–74 centimeter.
Den andre arten, stripegnu (latinsk navn: Connochaetes taurinus),som forekommer i 5 underarter, har en skulderhøyde på 128–140 centimeter og en hornlengde på 40–73 centimeter. Hannens vekt er 230 kilo, hunnens vekt er 160 kilo.
Gnuer forekommer i fuktig gressland og glissent trebevokst mark fra det sørlige Afrika til Kenya. Arten ennå tallrik, men bestanden er synkende. De ble meget hardt beskattet på grunn av jakt, og ble bare reddet fra utryddelse ved å bli holdt i farmer. Den største bestanden finnes i Serengeti–Masai-Mara i Øst-Afrika, med rundt én million dyr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.