Sjimpanse

Corel. Begrenset gjenbruk

Sjimpanse er en primatart i menneskeapefamilien. Det er den dyrearten som, sammen med dvergsjimpansen, også kalt bonobo, viser størst likhet med menneskene.

Armene er meget lange, med forholdsvis kort tommel. Bena er korte med kraftig stortå og er utmerkede griperedskaper. Som andre menneskeaper går sjimpansene halvveis oppreist og støtter seg på fingerknokene. Den glinsende svarte eller mørkebrune hårkledningen er forholdsvis tynn, tettere på nakken. Hunnen har ofte bakkenbarter.

Ansikt, hender og føtter er nakne. De store, utadrettede ørene og størsteparten av ansiktet varierer fra rosa til brun og svart, mens øyeregionen, hender og føtter er svartaktige. Hos voksne hanner er snuten sterkt utviklet og øyebuene og issekammene sterkt fremspringende. Hos hunner, og særlig hos unger, er hodeformen mer avrundet uten fremspringende partier, og minner mer om menneskets.

Kroppslengden er 70–92 centimeter og vekten 20–50 kilo. Hannene er størst. Det er også variasjon i størrelse mellom ulike underarter. I zoologiske hager er det kjent hanner på opptil 90 kilo og hunner på opptil 80. Sjimpanser har ingen hale. Drektighetstiden er 230–240 døgn, og levealderen opptil 40–45 år.

Sjimpansene lever i løse samfunn på 20–100 individer med felles territorium. Medlemmene av sjimpansesamfunnet opptrer i fleksible, mindre enheter avhengig av blant annet tilgang på føde, vann og andre pattedyr. De er altetere som hovedsakelig lever av frukt, frø og blomster, samt saftige blad og røtter, insekter, egg og småkryp. Særlig hanner kan også jage og drepe pattedyr, først og fremst mindre aper, men også svin og antiloper. Jaktbyttet deles ofte med andre i flokken og brukes til en viss grad til å pleie allianser. Under jakt og leting etter mat for øvrig brukes et enkelt «språk» bestående av en rekke skrik og varsellyder. Hunnene og unge dyr er generelt mer stille enn voksne hanner.

Sjimpansene er utmerkede klatrere, men det meste av forflytningen foregår på bakken. De bygger enkle «reder» i trærne; greiner og kvister bøyes og vikles sammen til en plattform hvor de tilbringer natten. Av og til kan de også lage slike reder på bakken for å hvile om dagen.

Sjimpansene er nysgjerrige og lærenemme og kjent for å ha en avansert bruk av redskaper. De bruker ofte pinner for å pirke mat ut av hulrom i bakken og i trær, og de kan bruke blader som svamp eller øsekar for å få i seg vann. Bruk av steiner for å knuse nøtter og frukter er vanlig. Det er også observert sjimpanser som går og sitter på små kjepper for ikke å stikke seg på tornekratt.

Sjimpanser forekommer i mange ulike typer leveområder: fuktige skoger, løvfellende skoger eller blandet savanne, fra havets nivå til over 2500 meters høyde. De er utbredt i Vest- og Sentral-Afrika, hovedsakelig nord for elven Kongo, fra Guinea til Uganda. De deles gjerne inn i fire underarter. Tidligere fantes det trolig flere millioner sjimpanser i Afrika, men i dag anslås totalbestanden til under 300 000 dyr. Sjimpansen regnes som en sårbar art.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.