Den andre punerkrigen (218–201 fvt.) skyldtes romernes misunnelse over og frykt for karthagernes store fremgang i Spania under hærførere som Hamilkar og hans svigersønn Hasdrubal. I 226 fvt. hadde Karthago og Roma inngått en avtale om at Spania sør for elven Ebro var karthagisk mandatområde, mens området nord var romersk interessesfære. Hamilkars sønn Hannibal overtok som 26-åring kommandoen over de karthagiske styrkene i Spania etter Hasdrubals død i 221 fvt. og var fremgangsrik.
Den umiddelbare årsaken til krigen var Hannibals angrep i 219 fvt. på Saguntum, en by som lå sør for Ebro, men som likevel hadde en vennskapsavtale med Roma. Romerne forlangte at karthagerne overga seg og utleverte Hannibal, noe senatet i Karthago nektet. Det ble derfor erklært krig.
Hannibal tok offensiven og marsjerte over Pyreneene, gjennom det sørlige Gallia og krysset Alpene, hvor han mistet store deler av hæren og de fleste stridselefantene. Likevel var det en krigsdyktig hær som inntok Nord-Italia, og den fikk støtte fra folk i alperegionen som var i strid med romerne. De romerske styrkene ble beseiret ved Trebia i 218 fvt., og dette gjorde Hannibal til herre over Po-sletta og Nord-Italia. Hannibal fortsatte sørover og påførte romerne alvorlige nederlag ved Trasimenersjøen i 217 fvt. og ikke minst Cannae i 216 fvt.
Hannibal marsjerte ikke rett mot Roma i et forsøk på å innta hovedstaden, slik romerne var engstelige for – noe som er bevart i det fryktinngytende uttrykket Hannibal ad portas! ('Hannibal ved portene!'). Hans taktikk var basert på at romerne skulle fortsette å la seg utmanøvrere og tape i åpne slag, og at romernes forbundsfeller dermed skulle falle fra og skifte side. Roma utropte imidlertid Fabius Maximus til diktator, og han ble kjent som «nøleren» (cunctator) fordi han unnlot å møte Hannibal i åpne slag. Folk og forbundsfeller sviktet heller ikke Roma i samme grad som Hannibal håpet på. Hannibals taktikk lyktes for en stor del i Sør-Italia, hvor byene gikk over til hans side. I 215 fvt. etablerte han sin base i Capua i Campania.
Romerne fortsatte kampen og klarte å isolere Hannibal gjennom målrettede erobringer av karthagernes spanske og sicilianske besittelser. I 212 fvt. erobret romerne den strategisk viktige byen Syrakus, som hadde vært karthagervennlig under den andre punerkrigen. Det var særlig den unge Scipio som sørget for å snu vinnerlykken for Roma. Han nedkjempet de karthagiske styrkene i Spania og flyttet til slutt krigen over til Afrika og Karthagos eget nærområde. I spissen for en romersk hær satte han i 204 fvt. over til Afrika. Dette førte til at Hannibal oppga Italia og dro for å forsvare Karthago, men tapte mot romerne ved Zama i 202 fvt.
Ved fredsslutningen måtte Karthago betale en enorm krigserstatning, avstå alle sine besittelser utenfor Afrika og forplikte seg til ikke å føre krig uten Romas samtykke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.