Mali

Over halvparten av landet dekkes av ørken som er en del av Sahara. Sør for Sahara ligger Sahel-området hvor landskapet domineres av savanner. I tillegg finnes det noen platåer, fjellformasjoner og forsenkninger. I nordøst, inne i Sahara, dominerer fjellmassivet Adrar des Ifôghas. Høyeste fjell er Hombori Tondo, 1155 meter over havet, nær grensen til Burkina Faso. De midtre delene av Mali preges av elven Niger som først renner mot nordøst, men som sør for Tombouctou (tidligere skrevet Timbuktu) snur og fortsetter mot øst og så sørøst. De sørlige delene av Mali utgjør et lavt platå.

Nedbøren øker gradvis fra ørkenen og sørover. Den tetteste skogen finner man derfor lengst i sør langs grensen mot Guinea. Karakteristiske trær i den oppdyrkede delen av savannen er blant annet dumpalmer og apebrødtrær.

Tettheten av ville dyr er langt lavere i Mali enn for eksempel i det østlige og sørlige Afrika. Men enkelte steder finnes antiloper, sjiraffer, elefanter, løver og hyener. I elvene finnes flodhester og krokodiller samt omkring 100 fiskearter. Det er mer enn 650 fuglearter, blant annet struts og sekretærfugl. Det er påvist 105 arter av reptiler og 30 arter av amfibier.

I sør er årsnedbøren på 1000-1500 millimeter. August er den mest nedbørrike måneden. Mot nord avtar nedbøren gradvis og i den nordligste delen av landet er det varmt og tørt ørkenklima med nesten ingen nedbør og en middeltemperatur på 35 grader i slutten av den tørre årstiden i mai. På denne tiden av året kan temperaturen midt på dagen komme opp i 50 grader i nord. Kveldene og nettene er imidlertid kjølige og behagelige i ørkenen med temperaturer i den varmeste perioden ned mot 20-22 grader.

• Les mer om Malis geografi, Klima i Mali, Plante- og dyreliv i Mali.

Befolkningen består av flere etniske grupper. De største er bambara, malinke og soninke med til sammen 50 prosent og fulani med 17 prosent av folketallet. Mange av tuaregene i nord er nomader. Bosetningen er tettest ved elveområdene i landets sørlige deler. Bybefolkningen øker raskt og utgjør mer enn 30 prosent av innbyggertallet.

Muslimer utgjør over 90 prosent, og kristne omkring fem prosent, av befolkningen. I tillegg finnes det utøvere tradisjonelle lokale religioner. Mange kombinerer også tradisjonelle religioner med islam eller kristendom. Islam kom til de nordlige delene av Mali rundt år 1000 og har siden spredd seg gradvis. Denne spredningen pågår fortsatt på bekostning av de tradisjonelle religionene.

Mali har blant de høyeste fruktbarhetstallene i Afrika. Landet har også fremdeles en relativt høy barnedødelighet. I tillegg har Mali lenge hatt stor arbeidsmigrasjon til andre land i Vest-Afrika samt til Frankrike. Gjennomsnittlig levealder er 53 år.

• Les mer om Malis befolkning.

Mali er siden 1992 en presidentstyrt republikk. Presidenten velges i demokratiske valg for fem år, kan gjenvelges én gang og utnevner statsministeren. Nasjonalforsamlingen har 147 medlemmer valgt i allmenne valg for fem år.

Mali er i inndelt i ti regioner. I tillegg er Bamako et eget distrikt.

Det er en selektiv militærtjeneste med to års tjenestetid. Malis forsvar består av en hær og et luftvåpen.

Mali er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon og ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) Den afrikanske union og Cotonou-avtalen.

• Les mer om Malis politiske system og Malis forsvar.

Mali har navn etter Mali-riket som blomstret mellom omtrent 1250 og 1450, og som på 1300-tallet var en av verdens største stater. Ved okkupasjon og indre oppløsning ble Mali-riket redusert i utstrekning og betydning.

På 1800-tallet gjorde fransk militær og økonomisk innflytelse seg gjeldende, og i 1895 ble kolonien Fransk Sudan opprettet. Den dekket territoriet som nasjonalstaten Mali i dag dekker. Ved uavhengigheten gikk Mali og Senegal sammen i Maliføderasjonen i 1960, men etter at denne hadde brutt sammen etter to måneder, ble republikken Mali proklamert 22. september samme år. På 1960-tallet førte Mali en sterkt sosialistisk politikk og samarbeidet med Sovjetunionen og Kina.

I 1968 gjorde en gruppe offiserer et statskupp som bragte Moussa Traoré til makten. I 1970- og 1980-årene ble Mali sterkt rammet av tørkekatastrofen i Sahel-området. Etter et opprør i 1991 ble Traoré avsatt i et militærkupp og flerpartistyre og demokrati ble opprettet. En ny grunnlov ble vedtatt, og landets første frie valg ble avholdt i 1992.

I januar 2012 brøt det ut et opprør blant tuareger tilhørende MNLA (National Movement for the Liberation of Azawad). De kjempet for et selvstendig stat i Nord-Mali, Azawad. Siden begynnelsen av 2000-tallet hadde det i tillegg kommet islamistiske grupper fra Algerie inn i Nord-Mali. Disse gruppene bygde seg etterhvert opp ved å ta vestlige gisler som de fikk utbetalt løsepenger for. I tillegg har de vært involvert i smugling av kokain og sigaretter gjennom Sahara til Europa. Islamistiske grupper som AQIM, Ansar Eddin og MUJAO har delvis konkurrert seg imellom og delvis samarbeidet. I 2012 plasserte islamistene raskt de sekulære tuaregopprørerne på sidelinjen og innførte en streng tolkning av sharia-lovgivning. Dette førte til at flere hundre tusen maliere flyktet til Bamako og til Malis naboland.

Kaptein Amadou Haya Sanogo i den maliske hæren ledet et statskupp og fjernet president Amadou Toumani Touré fra makten 22. mars 2012. Statskuppet var motivert av stor misnøye i hæren med hvordan presidenten har håndtert krisen nord i landet. Sanogo overleverte presidentmakten til lederen av nasjonalforsamlingen etter 20 dager med unntakstilstand. I denne kaotiske perioden erklærte opprørerne det nordlige Mali som en uavhengig stat, Azawad, (6. april 2012). Men Azawad er aldri blitt anerkjent av noen annen stat.

Ved årsskiftet 2012-2013 rykket opprørerne sørover mot hovedstaden Bamako. Franske styrker intervenerte, under FNs sikkerhetsråds resolusjon 2085, for å stoppe dem før de nådde hovedstaden. Totalt ble 4000 franske soldater sendt til Mali i denne operasjonen, kalt Opération Serval. Ettervert deltok også 6000 afrikanske soldater fra ECOWAS og Tsjad i operasjonen. I april 2013 overtok FN ansvaret for den fredsbevarende operasjonen i Mali, MINUSMA. 18. juni 2013 undertegnet noen av partene, men ikke islamistene, en avtale om våpenhvile som også inneholdt lovnad om nytt presidentvalg. Presidentvalget ble avholdt i juli og august og Ibrahim Boubacar Keita vant klart i den andre valgomgangen og ble innsatt som Malis president 4. september 2013.

Islamistgrupperingene AQIM og MUJAO ble midlertidig svekket og trakk seg nordover i Mali som følge av den sterke tilstedeværelsen i landet fra FNs fredsbevarende styrke MINUSMA. De fortsatte imidlertid med kidnappinger, landeveisrøving og drap i traktene rundt og nord for Kidal by. Gjennom hele 2014 foregikk sporadiske, men harde kamper mellom opprørerne og regjeringshæren. Begge gruppene tok flere franske statsborgere som gisler gjennom året.

Mens den islamistiske invasjonen sørover ble slått tilbake militært i 2013, begynte islamistene å komme tilbake til den sentrale Mopti-regionen fra 2015. Men denne gangen kom de ikke som en invaderende hær. I stedet har de gradvis og i mindre grupper tatt kontrollen over landsbyer i regionen, slik at i 2017 er hele det sentrale Mali kontrollert av islamistiske militante grupper, mens hæren og staten kun har kontroll over byene. Mange på landsbygda har sluttet seg til islamistene, fordi de er lut leie statens vanstyre og korrupsjon. Samtidig har islamistene markedsført seg som en bevegelse som er mot korrupsjon og den statlige elitens privilegier. Det er derfor mer økonomiske og politiske enn religiøse grunner til at mange slutter seg til disse gruppene.

• Les mer om Malis historie.

Malis næringsliv er hovedsakelig jordbruksbasert og sårbart overfor tørke, gresshoppesvermer og internasjonale handelsregimer. Mali er, som et av verdens fattigste land, avhengig av bistand.

Viktigste næringsvei er landbruk med tørrlandsjordbruk (særlig hirse, sorghum, og mais), vanningsjordbruk (ris) langs vassdragene (spesielt Nigerelven) og nomadisme samt mer stasjonært husdyrhold (geiter, sauer, kveg, kameler). Elvefiske har også stor betydning.

Mali er Afrikas tredje største produsent av gull. Andre viktige mineraler er jern, kobber, bauxitt, sink, mangan, uran, diamanter, fosfat og salt. Industrien er lite utviklet og hovedsakelig konsentrert i Bamako.

Landets viktigste eksportvarer er levende husdyr til nabolandene i sør, bomull og gull. Det importeres blant annet matvarer, maskiner og drivstoff.

Mali har et stort underskudd i handelen med utlandet. Dette dekkes for det meste av økonomisk bistand fra Frankrike. Frankrike og Elfenbenskysten er de viktigste handelspartnerne.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Mali og Mynt, mål og vekt i Mali.

Det er niårig obligatorisk og gratis grunnskole. Videregående skole er seksårig. Prosentandelen barn i skole er blant de laveste i verden. Det er fire universiteter i landet.

Mali har ett nasjonalt kringkastingsselskap med en fjernsynskanal og to radiokanaler. Det finnes omkring 150 private radiostasjoner. Det er flere aviser og ukemagasiner. De fleste utgis i Bamako.

Plasseringen mellom den arabiske verden i nord og det svarte Afrika i sør har preget landets kulturliv.

Den litterære tradisjonen i Mali er hovedsakelig knyttet til muntlig diktning. Arven fra denne kommer til uttrykk også i moderne litteratur som preges av både skjønnlitteratur og historiske verker. Den mest kjente romanen er Yambo Ouologuems Le Devoir de violence fra 1968.

Mali har en sterk musikkultur og tradisjon. En modernisert form for ørkenblues er blitt en internasjonal eksportvare. Gitaristen Ali Farka Touré har vært den fremste eksponenten for denne stilen. I dag bringes den videre av hans sønn Vieux Farka Touré i tillegg til grupper som Tinariwen. Andre internasjonalt kjente musikere fra Mali er sangerne Rokia Traoré og Salif Keita.

Byene Djenné og Tombouctou er sentre for eldre vestsudansk leirarkitektur. Denne særegne og vakre byggestilen skal ha blitt innført av den andalusiske arkitekten Abu es Haq es Saheli på 1300-tallet. Mali er også berømt for vevde fargede tekstiler. Tuaregene, ‘det blå folket’, er kjent for utstrakt bruk av indigo, en dypblå farge som preger draktene, spesielt turbanene, deres.

Malerkunsten preges først og fremst av dekorering av masker. Innen moderne kunst nyter billedhoggeren Ibrahim Samaké (Boura) internasjonalt ry. To kjente moderne malere er Ismael Diabate og Abdoulaye Konate.

Den mest utbredte sporten er fotball. Kurvball er også populært.

• Les mer om Skole og utdanning i Mali, Massemedia i Mali, Malis litteratur, Arkitektur og kunst i Mali og Musikk i Mali.

Malis ambassade i Tyskland er sideakkreditert til Norge. I september 2017 opprettet Norge ambassade i Bamako.

Mali har mottatt bistand fra Norge siden 1970-årene. Kirkens Nødhjelp og Strømmestiftelsen arbeider i Mali.

• Afrika
• Vest-Afrika

• Utenriksdepartementets landsider om Mali
• BBCs landside om Mali
• CIA World Factbook om Mali