Mali

Nord-Mali fra luften

United Nations Photo. CC BY NC ND 2.0

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Mali er en republikk i Vest-Afrika. Mali er en innlandsstat som grenser til Algerie i nord og nordøst, Niger i øst, Burkina Faso og Elfenbenskysten i sør, Guinea i sørvest og Senegal og Mauritania i vest.

Mali er nesten fire ganger større  enn Norge. Det er et av Afrikas fattigste land. Befolkningen er på ca 16 000 000 innbyggere (2012). Hovedstad er Bamako.

Mali har begrensede naturressurser og er sårbart overfor tørke. Lite nedbør førte til omfattende feilernæring og sult i 1973/4. Opprør fra grupperinger nord i landet med ønske om løsrivelse fra Mali og opprettelse av en egen stat, Azawad, førte til politiske krise i i begynnelsen av 2012. Da opprørene nærmet seg Bamako i januar 2013 intervenerte franske militære styrker sammen med styrker fra Tsjad etter forespørsel fra regjeringen. Operasjonen ble kalt Opération Serval.

Fransk er offisielt språk, men det finnes flere enn 20 språk i daglig bruk i dagens Mali. De aller fleste i den sørlige delen av landet kan kommunisere på  bambara, mens de fleste i Nord kan snakke tamasheq eller songhai.

Navnet Mali er etter malinde-folket som grunnla Mali-riket. Malis nasjonalsang er ‘Le Mali’.

Mesteparten av landskapet er ørken; resten er sletter, platåer, høyder og forsenkninger. I nordøst dominerer fjellmassivet Adrar des Ifoghas. Høyeste fjell er Homboro Tondo, 1155 meter over havet, nær grensen til Burkina Faso. Midtre deler av Mali preges av elven Niger som renner mot nordøst og videre mot øst og sørøst. Sørlige deler av Mali utgjør et lavt platå.

I sør er det savanne; noe skog finnes nær vassdragene og langs grensen mot Guinea. Lenger nord er det steppe med blant annet dumpalmer og apebrødtrær. I nord er det vidstrakte ørkenområder.

På savannen i sør lever blant annet antiloper, sjiraff, elefant, løve og hyener. I elvene finnes flodhest og krokodille samt omkring 100 fiskearter. Det er mer enn 650 fuglearter, blant annet struts og sekretærfugl. Det er påvist 105 arter av reptiler og 30 arter av amfibier.

I sør er det savanneklima med en årsnedbør på 1000-1500 millimeter; august er den mest nedbørrike måneden. I nord er det varmt og tørt ørkenklima med nesten ingen nedbør og en middeltemperatur på 35 grader i mai-juli.

Befolkningen består av flere etniske grupper. De største er bambara, malinke og soninke med til sammen 50 prosent og fulani med 17 prosent av folketallet. Tuareger i nord er nomader. Bosetningen er tettest ved elveområdene i sørlige deler av Mali. Bybefolkningen øker raskt og utgjør mer enn 30 prosent av Malis innbyggertall.

Muslimer utgjør 90 prosent, og kristne 10 prosent, av befolkningen. Mange utøver tradisjonelle lokale religioner i tillegg.

Mali har svært høye fødselstall, men folketilveksten bremses noe av høy barnedødelighet og arbeidsmigrasjon til andre land i Vest-Afrika. Gjennomsnittlig levealder er 53 år.

Mali er siden 1992 en presidentstyrt republikk. Presidenten velges i demokratiske valg for 5 år, kan gjenvelges én gang og utnevner statsministeren. Nasjonalforsamlingen har 147 medlemmer valgt i allmenne valg for 5 år.

Mali er i inndelt i 9 regioner inkludert en hovedstadsregion.

Det er en selektiv militærtjeneste med 2 års tjenestetid. Malis forsvar består av en hær og et luftvåpen. I tillegg kommer paramilitære styrker.

Mali er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon og ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) Den afrikanske union og Cotonou-avtalen.

Mali har navn etter Mali-riket som blomstret mellom ca. 1250 og 1450, og som på 1300-tallet var en av verdens største stater. Ved okkupasjon og indre oppløsning ble Mali-riket redusert i utstrekning og betydning.

På 1800-tallet gjorde fransk militær og økonomisk innflytelse seg gjeldende, og i 1895 ble Mali det ene av 8 territorier som utgjorde Fransk Sudan. Denne føderasjonen eksisterte til 1958. Mali og Senegal gikk sammen i Maliføderasjonen i 1960, men etter at denne hadde brutt sammen etter to måneder, ble republikken Mali proklamert 22. september samme år. På 1960-tallet førte Mali en sterkt sosialistisk politikk og samarbeidet med Sovjetunionen og Kina.

I 1968 gjorde en gruppe offiserer et statskupp som bragte Moussa Traoré til makten. I 1970- og 1980-årene ble Mali sterkt rammet av tørkekatastrofen i Sahel-området. Etter et opprør i 1991 ble Traoré avsatt i et militærkupp og flerpartistyre og demokrati ble opprettet. En ny grunnlov ble vedtatt, og landets første frie valg ble avholdt i 1992.

I januar 2012 brøt det ut et regelrett opprør blant tuareger tilhørende MNLA (National Movement for the Liberation of Azawad). De kjempet for et selvstendig stat i Nord-Mali, Azawad. Flere islamistiske grupperinger benyttet anledningen til å intensivere sine aktiviteter i Mali. De islamistiske gruppene AQIM, Ansar Eddin og MUJAO herjet i nord. Islamistene plasserte raskt tuaregene på sidelinjen og innførte en streng tolkning av sharia-lovgivning. Flere hundre tusen maliere flyktet fra til Bamako og til Malis naboland.

Kaptein Amadou Haya Sanogo i den maliske hæren ledet et statskupp og fjernet president Amadou Toumani Touré fra makten 22. mars 2012. Statskuppet var motivert av stor misnøye i hæren med hvordan presidenten har håndtert krisen nord i landet. Sanogo overleverte presidentmakten til lederen av nasjonalforsamlingen etter 20 dager med unntakstilstand. I denne kaotiske perioden erklærte opprørerne det nordlige Mali som en uavhengig stat, Azawad, (6. april 2012). Azawad ble aldri anerkjent av noen fremmed stat.

Ved årsskiftet 2012-2013 rykket opprørerne sørover mot hovedstaden Bamako. Franske styrker intervenerte, under FNs sikkerhetsråds resolusjon 2085, for å stoppe dem før de nådde hovedstaden. Totalt ble 4000 franske soldater sendt til Mali i denne operasjonen, kalt Opération Serval. Ettervert deltok også 6000 afrikanske soldater fra ECOWAS og Tsjad i operasjonen.  I april 2013 overtok FN ansvaret for den fredsbevarende operasjonen i Mali, MINUSMA. 18. juni 2013 undertegnet partene en våpenhvile avtale som også inneholdt lovnad om nytt presidentvalg. Presidentvalget ble avholdt i juli og august og Ibrahim Boubacar Keita vant klart i den andre valgomgangen og ble innsatt som Malis president 4. september 2013.

Islamistgrupperingene AQIM og MUJAO ble midlertidig svekket og trakk seg nordover i Mali som følge av den sterke tilstedeværelsen i landet fra FNs fredsbevarende styrke MINUSMA. De fortsatte imidlertid med kidnappinger, landeveisrøving og drap i traktene rundt og nord for Kidal by. Gjennom hele 2014 foregikk sporadiske, men harde kamper mellom opprørerne og regjeringshæren. Begge gruppene tok flere franske statsborgere som gisler gjennom året. 

Malis næringsliv er hovedsakelig jordbruksbasert og sårbart overfor tørke, gresshoppesvermer og internasjonale handelsregimer. Mali er, som et av verdens fattigste land, avhengig av bistand.

Viktigste næringsvei er landbruk med vekt på husdyrhold. Åkerbruk drives særlig ved vassdragene. Det viktigste produktet er bomull. Av matprodukter dyrkes ekte hirse, maniok, jordnøtter, mais, ris og grønnsaker. Elvefiske har stor betydning.

Mali er Afrikas tredje største produsent av gull. Andre viktige mineraler er jern, kobber, bauxitt, sink, mangan, uran, diamanter, fosfat og salt. Industrien er lite utviklet og hovedsakelig konsentrert i Bamako.

Landets viktigste eksportvarer er levende dyr, bomull og gull. Det importeres blant annet matvarer, maskiner og drivstoff.

Mali har et stort underskudd i handelen med utlandet. Dette dekkes for det meste av økonomisk bistand fra Frankrike. Frankrike og Elfenbenskysten er de viktigste samhandelslandene.

Det er 9-årig obligatorisk og gratis grunnskole. Videregående skole er 6-årig. Prosentandelen barn i skole er blant de laveste i verden. Det er 4 universiteter i Mali.

Mali har ett nasjonalt kringkastingsselskap med en fjernsynskanal og to radiokanaler. Det finnes omkring 150 private radiostasjoner. Det er flere aviser og ukemagasiner; de fleste utgis i Bamako.

Plasseringen mellom den arabiske verden i nord og det svarte Afrika i sør har preget landets kulturliv.

Den litterære tradisjonen i Mali er hovedsakelig knyttet til muntlig diktning; arven fra denne kommer til uttrykk også i moderne litteratur som preges av både skjønnlitteratur og historiske verker. Den mest kjente romanen er Yambo Ouologuems ‘Le Devoir de violence’ fra 1968.

Malis musikk preges av tradisjonell folkemusikk og moderne populærmusikk. Gitaristen Ali Furka Touré og sangerne Rokia Traoré og Salif Keita er internasjonalt kjente navn.

Byene Djenné og Timbuktu er sentre for eldre vestsudansk leirarkitektur. Mali er berømt for vevde fargede tekstiler. Tuaregene, ‘det blå folket’, er kjent for utstrakt bruk av indigo, en dypblå farge som preger draktene deres.

Malerkunsten preges først og fremst av dekorering av masker. Innen moderne kunst nyter billedhoggeren Ibrahim Samaké (Boura) internasjonalt ry. To kjente moderne malere er Ismael Diabate og Abdoulaye Konate.

Den mest populære sporten er fotball; kurvball er også populært.

Malis ambassade i Tyskland er sideakkreditert til Norge. Norges ambassade i Ghana er sideakkreditert til Mali. Det er et norsk konsulat i Bamako.

Mali har mottatt bistand fra Norge siden 1970-årene. Kirkens Nødhjelp og Strømmestiftelsen arbeider i Mali.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.