passat

Vind. Noen av jordklodens fremherskende vindsystemer.

Vind av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Passat er et vindsystem som dekker mesteparten av havområdene mellom de subtropiske høytrykkene og lavtrykksbeltet ved ekvator, Jordens mest stabile vindsystem.

Faktaboks

Uttale
passˈat
Etymologi
fra nederlandsk, av italiensk ‘passere’
Også kjent som
passatvind

Passat inngår i det globale vindsystemet. Fremherskende vindretning er nordøst på den nordlige, sørøst på den sørlige halvkule.

Passatvindens middelstyrke er 5–7 m/s. Den var kjent for å gi god bør for seilskutene.

Nordlige halvkule

På den nordlige halvkule er passaten best utviklet over de østlige deler av Atlanterhavet og Stillehavet, der den begynner som nordnordøstlig vind med gradvis dreining til østnordøst lenger vest og nærmere ekvator. I januar dekker passaten mesteparten av beltet fra cirka 0° til cirka 30° nordlig bredde, i juli fra cirka 10° til cirka 35° nordlig bredde.

Sørlige halvkule

Passaten på den sørlige halvkule viser tilsvarende trekk, og blåser fra sørsørøst og dreier østsørøst lenger nord og vest. Sørøstpassaten dekker større deler av verdenshavene, idet den er velutviklet også over Indiske hav. I juli går sørøstpassaten noe over ekvator og gjør seg gjeldende til 5°–10° nordlig bredde. I januar finnes den nordlige begrensningen nær ekvator, unntatt i Indiske hav, der den ligger omkring 10° sørlig bredde.

Easterly waves

Særlig på ekvatorsiden av passatbeltene opptrer det variasjoner i vindfeltet i forbindelse med trykkbølger som forflytter seg fra øst mot vest (easterly waves); i sjeldnere tilfeller utvikler det seg tropisk lavtrykk eller orkaner i trykkbølgene.

Årsaker

Passatvindene er en fysisk konsekvens av at luften i de varmeste områdene rundt ekvator stiger opp og sprer seg nord- og sørover, for så å synke ned over subtropene. Dette storstilte sirkulasjonsmønsteret kalles Hadley-cellen etter George Hadley.

Passatvindene oppstår fra Jordens rotasjon (corioliskraften) og krumning, samt en fysisk lov som sier at dreiemomentet må konserveres når luftmassene sirkulerer nord- eller sørover i ulike høyder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg