Passat, vindsystem som dekker mesteparten av havområdene mellom de subtropiske høytrykk og lavtrykksbeltet ved ekvator, Jordens mest stabile vindsystem.

Inngår i det globale vindsystem, se klima (figur). Fremherskende vindretning er nordøst på den nordlige, sørøst på den sørlige halvkule.

Passatvindens middelstyrke er 5–7 m/s. Den var kjent for å gi god bør for seilskutene.

På den nordlige halvkule er passaten best utviklet over de østlige deler av Atlanterhavet og Stillehavet, der den begynner som nordnordøstlig vind med gradvis dreining til østnordøst lenger vest og nærmere ekvator. I januar dekker passaten mesteparten av beltet fra ca. 0° til ca. 30° n.br., i juli fra ca. 10° til ca. 35° n.br.

Passaten på den sørlige halvkule viser tilsvarende trekk, og blåser fra sørsørøst og dreier østsørøst lenger nord og vest. Sørøstpassaten dekker større deler av verdenshavene, idet den er velutviklet også over Indiske hav. I juli går sørøstpassaten noe over ekvator og gjør seg gjeldende til 5°–10° n.br. I januar finnes den nordlige begrensning nær ekvator, unntatt i Indiske hav, der den ligger omkring 10° s.br.

Særlig på ekvatorsiden av passatbeltene opptrer det variasjoner i vindfeltet i forbindelse med trykkbølger som forflytter seg fra øst mot vest (easterly waves); i sjeldnere tilfeller utvikler det seg tropisk lavtrykk eller orkaner i trykkbølgene.

Passatvindene er en fysisk konsekvens av at luften i de varmeste områdene rundt ekvator stiger opp og sprer seg nord- og sørover, for så å synke ned over subtropene. Dette storstile sirkulasjonsmønsteret kalles Hadleycellen etter George Hadley.

Passatvindene oppstår fra Jordens rotasjon (corioliskraften) og krumning, samt en fysisk lov som sier at dreiemomentet må konserveres når luftmassene sirkulerer nord- eller sørover i ulike høyder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.