Seychellene, øystat øst for det afrikanske fastland i Det indiske hav, øst for Tanzania og Kenya, og nordøst for Madagaskar. Regnes til Afrika. Består av 154 øyer fordelt på to øygrupper i et havområde på cirka én million kvadratkilometer. Hovedstad er Victoria på hovedøya Mahé. Seychellene har minst befolkning av de afrikanske statene.

Nasjonalsang er ‘Koste Seselwa’ (‘Seychellere foren dere’).

Navnet Seychellene er etter Jean Moreau de Séchelles, Ludvig 15.s finansminister.

De nordlige og sentrale 45 øyene består av granitt med et høytliggende innland kranset mot havet av lave og lyse strender. Høyeste punkt er Morne Seychellois, 906 meter over havet på Mahé. De andre 109 øyene er lave koralløyer med mer perifer beliggenhet; mange av disse mangler vann og er uten fast bosetning.

Klimaet er tropisk og fuktig med små variasjoner gjennom året. På Mahé varierer temperaturen fra 24 oC til 30 oC, og nedbøren varierer fra 2900 til 3600 millimeter i året. Nedbøren er størst fra november til mars. De andre øyene har noe mindre nedbør.

På Seychellene finnes flere spesielle palmearter, blant annet seychellpalmen med nøtter av en påfallende form; disse (coco-de-mer) er verdens største frø og har fått tilnavnet ‘kjærlighetsnøtter’. Det er 75 endemiske (stedegne) plantearter.

Seychellene er kjent for et stort antall endemiske dyrearter. Flaggermus er de eneste nålevende opprinnelige pattedyr. Europeere innførte katter og rotter som utryddet flere arter, og selv utryddet de krokodiller og sjøkuer.

Mer enn 200 fuglearter er registrert, blant annet seychellparakitt, vasapapegøye (nasjonalfugl), paradisfluesnapper og seychellfalk. Seychellene har noen av verdens største sjøfuglkolonier, blant annet suler, noddyer, fregattfugler og tropikfugler.

Kjempeskilpadde finnes i store mengder på Aldabra og andre øyer. Det finnes én kameleonart og tre slangearter. Det er sju arter av ormepadder, hvorav seks er endemiske. Fem av seks froskearter er også endemiske.

I farvannet omkring øyene er det mer enn 1000 fiskearter og mange korallarter.

Store deler av befolkningen er etterkommere av afrikanske slavearbeidere som ble innført til øyene. Det er også etterkommere av indere, kinesere og arabere samt franske og, i mindre grad, britiske kolonitjenestemenn. Nærmere 90 prosent bor på Mahé. 53,6 prosent av befolkningen er urban (2014).

Romersk-katolikker utgjør 76,2 prosent av befolkningen og 10,6 prosent er protestanter. 2,4 prosent sogner til hinduisme og 1,6 prosent til islam. (World Factbook 2015; tall for 2010).

Ca. 70 prosent av befolkningen har franske navn og 20 prosent har engelske.

Forventet levealder ved fødsel er 78,98 år for kvinner og 69,66 år for menn.

Offisielle språk er kreolspråket seselwa (seychellisk) som tales av 89,1 prosent av befolkningen, engelsk som tales av 5,1 prosent og fransk som tales av 0,7 prosent.

Seychellene er en republikk der presidenten, som også er statsminister og militær øverstkommanderende, velges for fem år og kan gjenvelges to ganger. Nasjonalforsamlingen velges for fem år og består av 34 medlemmer; 25 velges fra énmannskretser og ni etter en forholdsfordeling.

Landet er inndelt i 25 administrative distrikter.

Forsvaret består av en infanterienhet, kystvakt og luftvåpen. I tillegg er det en paramilitær nasjonalgarde.

Seychellene er medlem av blant annet FN og flere av FNs særorganisasjoner, Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth, Den afrikanske union og Cotonou-avtalen.

Øyer i de ubebodde Seychellene ble oppdaget av den portugisiske admiral Vasco da Gama i 1502, men hadde da lenge vært kjent av arabiske handelsmenn som seilte på Øst-Afrika. Det første dokumenterte besøk skjedde med et britisk skip i januar 1609. Franske ekspedisjoner utforsket øyene i 1742 og 1744. Seychellene ble fra tid til annen brukt av pirater før øygruppen ble annektert av Frankrike i 1756. Fransk bosetting med plantasjedrift begynte i 1768. Britene tok kontroll over øygruppen i 1794 og fikk formelt herredømme gjennom Paris-traktaten i 1814.

Seychellene ble administrert sammen med Mauritius, men ble egen kronkoloni i 1903. I begge verdenskriger var Seychellene på grunn av sin strategiske beliggenhet et viktig telekommunikasjonssenter.

En lovgivende forsamling ble valgt i 1948 og de første politiske partiene ble dannet i 1964: det nasjonalistiske Seychelles People’s United Party (SPUP) og Seychelles Democratic Party (SDP) som ville at Seychellene skulle forbli under britisk styre.

I 1974 fikk Seychellene indre selvstyre. Full selvstendighet ble oppnådd i 1976 med James Mancham (SDP) som president og France Albert René (SDUP) som statsminister. Tilhengere av SDUP gjorde væpnet kupp i 1977 og innsatte René som president. En grunnlovsendring i 1979 gjorde Seychellene til en ettpartistat med SDUP som eneste lovlige parti under navnet Seychelles People’s Progressive Front (SDPF), siden 2009 PP (People’s Party).

En ny grunnlov og frie valg ble innført i 1993. President René ble gjenvalgt i 2001, men trakk seg i 2004. Visepresident James Alix Michel ble president, vant valget i 2006 og ble gjenvalgt i 2011.

Seychellene ble januar 2013 rammet av den tropiske syklonen Felleng. Flere hundre bygninger ble ødelagt av styrtregn, flom og jordras.

Viktigst er inntektene fra turisme og omsetning av hermetisk tunfisk. Seychellene har en av Afrikas høyeste gjennomsnittsinntekter. Befolkningen har høy levestandard og det er lite fattigdom. Seychellene er verdens minste land med egen valuta.

Seychellene har lite og dårlig jord, og er avhengig av matvareimport. Det dyrkes blant annet kokosnøtter, te, vanilje, kanel, maniok og søtpoteter.

Det fiskes mye tunfisk og reker, og utenlandske fiskeflåter som opererer innenfor landets økonomiske sone på 200 nautiske mil gir også betydelige inntekter. Jordbruk og fiske utgjør 3 prosent av BNP (2014).

Industrien er liten og konsentrert om foredling av råvarer, blant annet kokosnøttolje, hermetisk frukt og tunfisk samt bygging av båter og møbelproduksjon. Industrien utgjør 14 prosent av BNP (2014). Det er ikke påvist drivverdige forekomster av olje og gass.

Tjenestesektoren, i første rekke med den regulerte turisttrafikken, står for 83,1 prosent av BNP (2014).

Fra barna er 6 år får de 10-årig obligatorisk skolegang og det er gratis videregående skole til de er 18 år. Det er også privatskoler og en polyteknisk skole. Universitetet på Seychellene ble grunnlagt i 2009.

Det er én dagsavis, og seks aviser som utgis ukentlig eller sjeldnere. Det er ett statlig fjernsyns- og radioselskap som sender på seselwa.

Musikk og dans er de tydeligste uttrykk for lokal kultur og er en fusjon av afrikanske, indiske og franske rytmer. Grupper fremfører lokal segadans. Folkemusikken omfatter blant annet engelsk vals, polka, masurka, fransk musikk og østafrikansk tradisjonell musikk. I tillegg kommer polynesiske og indiske rytmer samt bidrag fra naboøyene Mauritius og Réunion. Kontredans (basert på europeisk contredance) er populært, særlig under den årlige Festival Kreol. En populær artist er Jean Marc Volcy (1966-); han og andre har omdannet tradisjonell folkemusikk til moderne populærmusikk. Andre moderne musikkformer er perkusjonsmusikken kanmtole og kombinasjoner av moutya og reggae kalt mouggae og av sega og reggae kalt seggae.

Seychellene er kjent for treskjærerarbeider. Kjente malere er blant andre Christine Harter (1951-), George Camille (1963-) og Alyssa Adams (1980-).

Seychellene er representert i Norge ved sin ambassade i London. Nærmeste norske utenriksstasjon er i Tanzania. Det er norsk konsulat i Victoria. Seychellene har konsulat i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.