sørlige Afrika, i politisk betydning en region preget av den politiske og militære kampen mot kolonialisme og apartheid, særlig i 1970- og 1980-årene. De selvstendige statene i regionen støttet frigjøringskampen i Angola og Mosambik til disse landene ble selvstendige i 1975, og frigjøringskampen i Zimbabwe (til 1980) og Namibia (til 1990), se frontlinjestatene. Samtidig ble det gjort felles bestrebelser for å redusere den økonomiske avhengigheten av Sør-Afrika og å støtte motstandskampen der. Etter demokratiseringene rundt 1990 og regimeskiftet i Sør-Afrika 1994 har det regionale samarbeidet utviklet seg på flere områder som synes å fungere bedre enn andre tilsvarende forsøk i Afrika. Regionen består av landene Angola, Botswana, Lesotho, Malawi, Mosambik, Namibia, Swaziland, Sør-Afrika, Tanzania, Zambia og Zimbabwe, som også danner kjernen i samarbeidsorganisasjonen Southern African Development Community(SADC). – Se også historieavsnittene under de enkelte land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.