Det gamle Egypt var en oldtidssivilisasjon i det nordøstlige Afrika som med sine mumier, pyramider, hieroglyfer og faraoer har inspirert og fascinert en hel verden siden antikken.
Det gamle Egypt var et av de første stedene hvor man tok i bruk et skriftspråk og hadde en sentralisert statsmakt. Riket lå langs breddene av elven Nilen, naturlig avgrenset av Middelhavet i nord og de nubiske ørkenfjellene i sør. Den gammelegyptiske historien omfatter en tidsperiode på nesten tre tusen år, fra opprettelsen av kongedømmet om lag 2900 fvt. og fram til den romerske erobringen i år 30 fvt. Tross store forandringer gjennom dette enorme tidsrommet, er det likevel enighet om at Det gamle Egypt utgjør én kultur i kontinuerlig utvikling.
Kommentarer (4)
skrev Lars Nygaard
skrev Henrik Torkveen
skrev Fred. Hanssen
Spørsmål:
Hva har utsagn som "Noen av disse nøyde seg ikke med å være dronninger, men ble kvinnelige faraoer" å gjøre i et leksikon?
Jeg undrer meg også over bruken av uttrykket "sterke kvinner" - man vet ikke om disse dronningene/faraoene var sterke eller ikke.
Jeg stusser også på at farao blir definert som konge, når det også fantes "kvinnelige faraoer" - burde man ikke bruke det kjønnsnøytrale monark istedenfor? Og omtale de mannlige faraoene som dette siden man finner det nødvendig og omtale de kvinnelige faraoene på den måten ("kvinnelig farao").
skrev Anders Bettum
Hei Fred Hansen,
Takk for innspill. "Konge" og "Farao" brukes her synonymt, men "farao" brukes bare om egyptiske konger i det vi kaller dynastisk tid, altså perioden ca. 3000–332 fvt. Våre begreper er forenklede oversettelser av et langt (og kjønnet) titulatur de egyptiske kongene eller faraoene brukte om seg selv. Når vi skriver her at enkelte dronninger ble faraoer, så er det helt konkret fordi de lot seg krone som farao/konge, og tok det maskuline titulaturet. Noen lot seg også fremstille som menn i ikonografien, og omtalte seg selv i maskulin form i offentlige dokumenter. Jeg er enig i at dette kommer litt dårlig frem i oversiktsartikkelen, og burde kanskje også vært tatt opp i artikkelen "kongelige kvinner i det gamle Egypt", men se artiklene om "farao" og de aktuelle kvinnene (Merneith, Hatshepsut, Tauseret, osv.).
Når vi omtaler disse kvinnene som "sterke", så er det riktig som du sier at vi ikke vet mye om deres personlighet, men "sterk", slike det brukes her, er heller ikke noe presist begrep. Vi må kunne anta at en kvinne som klarer å trosse tradisjonen og tilegne seg den øverste maktposisjonene i verdens mektigste rike, må ha vært "sterk" i en eller annen forstand. Dette gjelder selvfølgelig også for menn, særlig når det var kamp om tronfølgen, men kvinnene hadde en tilleggshindring i kjønnsrollemønsteret.
Personlig mener jeg det er viktig å få frem slike historier i et leksikon, som inntil ganske nylig hatt en tendens til å overse kvinnelige maktutøvere og historiske aktører.
Mvh. Anders Bettum
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.